Laksearving i milliardærklassen

Anker Kjelstrup Olaisen (19) er laksearving i tredje generasjon. En generasjon det følger en forbannelse med, ifølge myten. Det vil moren unngå, og har derfor laget en egen eierskole for sønnen.

– Jeg skal jo dø en gang. Så enten han vil eller ikke, så blir han på et tidspunkt eier, sier Aino Olaisen (48).

Hun er en av Norges største innen lakseoppdrett, med en formue på 1,6 milliarder kroner ifølge Kapital. Hun er medeier og styreleder i lakseoppdrett-bedriften Nova Sea på øya Lovund på Helgelandskysten.

Som enebarn og arving ligger Anker an til å arve mer penger enn de fleste kan forestille seg. Men med arven følger et enormt ansvar.

Tredje generasjon er utfordringen

At verdier i familieselskaper fort kan tape seg gjennom generasjonsskifter, finnes det mange fortellinger om. Faktisk så mange at det på verdensbasis blir omtalt som en kjent myte omkring arv.

Første generasjon bygger opp, andre generasjon forvalter og tredje generasjon bruker opp. Eller som britene sier: «Clogs to clogs in three generations» – fra tresko til tresko på tre generasjoner. Slik det kan gå når man kommer litt for lett til penger og rikdom.

Aino Olaisen er kjent med den myten, hun også.

– På nordnorsk heter det rett og slett «Det går tel hælvete på tredje generasjon». Det må vi unngå.

Brått og uventet ansvar

Aino Olaisen tilhører selv andregenerasjonen. Hun måtte brått overta da Ankers morfar, laksepioneren Steinar Olaisen, uventet døde av hjerteinfarkt i 2011.

For 25 år siden ble oppdrettsselskapet Mowi deleier av Nova Sea, men familien Olaisen har i alle år beholdt kontrollen av Nova Sea gjennom sitt majoritetseierskap.

Aino hadde mye på plass av kunnskap om lakseoppdrett da hun og søsknene fikk sin laksearv i fanget. Hun hadde gått fiskerihøyskolen og vært med ut på merdekanten siden hun var et barn.

Men at hun skulle overta ledelsen så tidlig, hadde hun slett ikke sett for seg.

400 ansatte

I sommer kunne hun markere femtiårsjubileum for lakseeventyret ute på Lovund, der folketallet i mellomtida har doblet seg og gode priser i markedet har gitt rekordoverskudd. Det forplikter, mener Aino Olaisen.

– Gjennom det å være hovedeiere, har vi et har såpass stort ansvar og det er kjempeviktig at neste generasjon også kan ha gode eiere.

Unge Anker har samme innstilling. Han har nærmest vokst opp i fjæresteinene på øya Lovund, samme sted som morfar Steinar Olaisen en gang startet det hele med å sette ut laks i tremerder.

– Jeg er enig med mamma i at det er viktig å ta vare på lokalsamfunnet. Det samme mente jo morfar.

I dag har Nova Sea 400 ansatte, og er kjent for å dele av overskuddet med alle i bedriften. Med stort og smått er folketallet på øya 520.

Egen eierskole

For å utelukke tredjegenerasjons-forbannelsen, har Anker og hans to søskenbarn Edda (20) og Håvard (24), som også kommer til å arve, blitt satt på familiens egen eierskole.

Siden 2019 har de hatt to-tre samlinger i året der de har lært om alt fra generell økonomi til ledelsesfilosofi og kommunikasjon. De har også vært på tur til utlandet for å treffe de største kundene til Nova Sea og få deres vurdering av produktet og framtida.

Aino og søsteren har fått hjelp fra et profesjonelt rådgivningsfirma til å lage innholdet i skolen.

På planen står også læring om egen person.

– Vi har tatt personlighetstester for å finne svake og sterke sider, og hva man skal være obs på med seg selv, forklarer Aino.

Selv med en egen eierskole, kan det være ting det er vanskelig å snakke om. Som for eksempel hva slags roller de tre søskenbarna skal ha i det framtidige eierskapet i Nova Sea.

– Det var jo en av målsettingene med å lage denne skolen at vi skulle ha en arena der man kan snakke om de vanskelige tingene. Ta livet av elefanten i rommet før den blir en ordentlig elefant, sier Aino.

Slett ikke alt er avklart om hvordan framtida blir, men det er blitt lettere å snakke direkte om det.

– Vi har jo vokst opp nærmest som søsken, men etter den her skolen har vi åpnet opp og fått et mye tettere bånd vi tre, sier Anker.

De andres blikk

Den unge arvingen er nå i kongens klær på Madla utenfor Stavanger, som rekrutt i Sjøforsvaret.

– Det er fysisk tungt, men veldig artig. Jeg trives her og i første omgang er planen å bli velferdssoldat, forteller Anker, og sier han også ser på mulighetene for senere å ta lederutdanning i regi av Forsvaret.

Unggutten fra Helgelandskysten er ikke redd for å ta ansvar og han har også tatt på seg oppgaven som tillitsvalgt blant de andre rekruttene.

– De leste at Aino Olaisen er med i «Helene sjekker ut laksemilliardæren» og da skjønte de hvem jeg er. Heldigvis tror jeg de opplever meg som en ganske jordnær type uansett.

Jobbet på gulvet

I sommer var Anker guide på The Salmon i Oslo, en restaurant og visningssenter som moren er med og eier.

– Oppdrettsnæringa er mye mer transparent enn mange tror den er. Folk kommer innom og får svar på spørsmål om myter og negative ting som blir sagt om bransjen.

Anker tror de færreste som kom innom visningssenteret, visste hvem han er.

– Jeg bruker ikke si det, for da får jeg et litt annet blikk på meg. Det er som den første tida på videregående i Bodø. Der var det deilig å få gode venner før de visste om pengene.

– De visste ikke om arven før jeg fikk dem på besøk en måned etter at jeg ble kjent med dem.

Redd for falske venner

Vennene tok heis direkte opp til en av Bodøs flotteste leiligheter, og først da skjønte de at den nye vennen slett ikke var noen fattiggutt fra øyene. Tvert imot, en gang i framtida kommer han til å arve i en størrelsesorden som er himmelfjernt for de fleste.

– Man kan fort bli skeptisk til folk fordi man er redd for hvem er du mot meg? Er du sånn mot meg fordi jeg har penger eller mener du det med hele hjertet?

Men når besøkende på The Salmon viser spesiell interesse for oppdrettsnæringa, bruker han likevel å røpe sin bakgrunn.

– Da blir samtalen kanskje mer interessant for dem også. I løpet av sommeren har jeg fått mye mer selvsikkerhet på akkurat det. Det hjalp også mye at jeg hadde så gode kolleger på visningssenteret. Jeg følte at jeg ble mer voksen av å ha den jobben.

Større skattetrykk

Den siste tida har andregenerasjonen i Olaisen-familien hatt mye å tenke på. Regjeringen har kommet med forslag til nye skattegrep for oppdrettsnæringa.

Regjeringen vil at mesteparten av overskuddet, 62 prosent, skal gå til skatt. Da blir det mindre til eierne, og prisen på lakseaksjer stupte etter forslaget ble kjent.

Mange i bransjen har lagt investeringer på is mens de venter på hva Stortinget bestemmer.

– Nova Sea har inntil videre stoppet med videre utbygging av slakteri og settefiskanlegg på øya Lovund. Vi er satt i et slags limbo, en ventetilstand, sier Aino Olaisen, og påpeker at også formuesskatten har økt kraftig.

– Det ser ut til å bli adskillig mer utfordrende å håndtere arven og ansvaret framover. Du kan si arven ser ut til å bli litt mindre.

Også rekrutten på Madla følger spent med på hva som skjer i næringa framover. Som godt skolert laksearving, har han gjort seg noen tanker.

– De rike overlever jo, problemet er hvis det går ut over lokalbefolkninga som jobber i selskapet, sier laksearvingen Anker.