Sjømatnæringen ble tatt fullstendig på sengen da regjeringen tirsdag ettermiddag kom med nyheten om at også sjømatnæringen skal få skatt på grunnrente.
Dersom regjeringen får viljen sin, skattlegges overskuddet til selskapene med 40 prosent ekstra på toppen av selskapsskatten på 22 prosent.
Investeringsdirektør Robert Næss i Nordea tror selskapene vil gjøre alt de kan for å slippe unna skatten som rammer de største aktørene.
Splitter opp selskapene
– Den praktiske konsekvensen vil bli at man splitter opp selskapene. Det er ingen grunn til å betale 62 prosent skatt hvis du kan slippe unna med 22 prosent skatt. Det er jo noe folk hater, sier Næss.
Han spår at selskap som Mowi og vil selge unna deler av virksomheten.
– Så får du i stedet en haug med mindre selskaper, sier han.
Mowi er verdens største sjømatselskap med John Fredriksen som dominerende eier.
Ekstraskatten skal kun gjelde for selskaper som har tillatelser til å produsere mer enn 4–5000 tonn i året. 7 av 10 selskaper produserer under denne grensen, ifølge høringsnotatet.
Den sure skattepillen sukres litt ved at staten samtidig betaler en tilsvarende større del av deler av kostnadene.
De fleste selskapene stupte mellom 20–30 prosent i verdi i kjølvannet av regjeringens skattesjokk. Investorene venter at inntjeningen i selskapene vil falle kraftig.
Regjeringen mener oppsplitting ikke vil ha noen hensikt
Statssekretær Erlend Grimstad (Sp) skriver følgende i en epost til NRK fredag morgen.
–Et bunnfradrag kan gi insentiver til å etablere flere selskaper for å oppnå flere bunnfradrag. For å motvirke tilpasninger gjennom oppsplitting i flere selskaper er det i høringsnotatet foreslått at det bare er ett bunnfradrag på konsernnivå. Det er utarbeidet en egen bestemmelse om dette i lovforslaget i høringsnotatet. Da vil det ikke ha noen hensikt for de største selskapene å splitte opp i mindre enheter, sier han.
– Det etableres også regler på eiernivå, slik at selskaper eid av samme person og dens nærstående, bare får ett bunnfradrag. Samtidig bidrar dette forhåpentligvis at vi unngår det motsatte; at store selskaper kjøper opp de små slik at vi ender med noen få, i verste fall utenlandske, eiere i norsk oppdrettsnæring, skriver Grimstad.
Spår kutt i investeringer på land
Sjømatanalytiker Carl-Emil Kjølås Johannessen i Pareto Securities spår at sjømatselskapene som rammes av ekstraskatten vil strupe investeringene – særlig på landanleggene.
– Det er naturlig å tenke. Selskapene sitter igjen med mindre penger når staten skal ha en større del av kaken. Da er det mindre penger til å investere, sier Kjølås Johannesen.
Han sier at det foreløpig er litt uklart hvilke deler av investeringskostnadene som kan utgiftsføres.
For når staten krever en større del av inntektene i form av en skatt på kontantstrømmen, tar staten også en større del av regningen når kostnadene skal betales, som en slags medinvestor.
– Så vidt jeg forstår gjelder det kun det som skjer i sjøfasen. Så hvis du for eksempel investerer i landanlegg, prosessering eller smoltproduksjon, så får du ikke det fratrekket på investeringene. Det vil gjøre at selskapene investerer mindre i den type utstyr, som selvfølgelig skaper arbeidsplasser langs kysten, sier Johannessen.
Verdifall på 55 milliarder kroner
Regjeringens forslag om å Innføre grunnrenteskatt på 40 prosent i havbruk for de største selskapene, skal ifølge regjeringens regnestykker innbringe opptil 3,8 milliarder kroner i statskassen årlig.
Verdien av sjømatselskapene på Oslo Børs falt med over en femtedel etter regjeringens varsel om innføring av grunnrenteskatt for lakseselskapene.
Sjømatgiganter som Mowi, Salmar, Lerøy med flere stupte i verdi.
Til sammen falt verdien av de største selskapene med mer enn 55 milliarder kroner, etter den verste børsdagen noensinne, ifølge bransjenettstedet Ilaks.no
Kursfallet rammet ikke minst norske pensjonskroner i Folketrygdfondet, som tapte milliardbeløp som nest største eier i flere av selskapene.
Torsdag faller de fleste sjømatselskapene videre på børsen, men kursfallene er langt mer beskjedne.