Minst 30 ganger de siste ti årene har norske byer og tettsteder opplevd et oppsving av i vold og kriminalitet blant unge. Dette står i kontrast til at det generelt har blitt mindre kriminalitet i landet i samme periode.
De største byene er gjengangere, og politiets og kommunenes utfordring er hvordan de skal tøyle verstingene.
Voldsbølger er ikke en egen kategori i kriminalitetsstatistikken, så NRK har kartlagt fenomenet ved å se på medieoppslag som har omtalt et større omfang av vold blant unge. Vi fant over 30 voldsbølger bare de ti siste årene.
Voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk er godt kjent med at ungdomsvolden går i bølger:
– Vi ser at det plutselig er oppblomstring på ett sted. Ungdommer som har problemer finner sammen. Volden er ofte utløst av at de kopierer noe de finner på nettet.
Hun forteller om et fenomen som først var utbredt i USA og England.
– Ungdommer gikk ut på byen og slo ned tilfeldige ungdommer, mens de filmet det. Så sendte de filmen videre. Det fikk mye oppmerksomhet, og så slo det ut i andre grupper. Og plutselig ser vi det på et bittelite sted i Norge, på Nes på Romerike, og i Hønefoss. De går ut og angriper noen og filmer det, og sender det videre, forteller Bjørnebekk.
- SE OVERSIKT:
Ville at andre skulle frykte dem
Den siste voldsbølgen i Bergen begynte i slutten av 2016 og varte til juni 2018.
– Det var mye voldsepisoder med forholdsvis mange unge gutter fra ulike steder i Bergen, hovedsakelig fra Fyllingsdalen og fra Fana, sier politiadvokat Alexander Gonzalo Sele.
Innafor møtte én av dem sto bak voldsbølgen i Bergen, under opptakene til en dokumentar om vold. 19-åringen sitter nå i fengsel, dømt for grov vold.
– Jeg husker jeg fikk j**lig vondt i hånden første gangen. Det ble filmet også. Mange syntes det var kult, og etter det har jeg syntes det var gøy å slåss, forteller han.
Politiadvokat Sele sier 19-åringen var en del av en gruppe der flere av ungdommene hadde mangel på rammer.
– Flere hadde sluttet på skolen, og hadde ingen læreplass. De hadde totalt fravær av aktivitet på dagtid, sier Sele.
Han sier politiet i Bergen så at ungdommer som senere utøvde vold, begynte å bruke narkotiske stoffer, og at det også var bruk av anabole steroider.
– Flere av ungdommene drev aktivt med kampsport. Når politiet snakket med dem, sa de at det var et fokus på å være størst, sterkest, og skumlest. De syntes selv det var tøft at andre ungdommer fryktet dem og visste hvem de var, sier Sele.
Må forstå ungdommene
– Det farligste vi gjør er å monsterforklare disse ungdommene og si at det er noe galt dem, eller å se dem som passive ofre for en tragisk barndom, sier Elisabeth Myhre Lie, som er høgskolelektor ved Politihøgskolen
Hun sier nøkkelen for politiet er å ha politibetjenter som kjenner ungdomsmiljøene.
– For disse ungdommene er volden en aktiv handling som gir mening. Det kan handle om alt fra at det er spennende, til at de vil få ut frustrasjon, føle seg som konge eller hevne noe, sier Lie.
– Det er viktig at vi forstår hva volden betyr for den enkelte, for da kan vi også lettere sette inn de rette forebyggende tiltakene, og også de rette forebyggende straffetiltakene, som gjør at vi ikke skyver ungdommene lenger inn i en voldsspiral, men er med på å trekke dem ut og tilbake til oss, sier hun.
Mobiliserte alle krefter
De største byene i Norge er gjengangere når det gjelder voldsbølger. Jæren og også mindre tettsteder som Salangen og Gjøvik har hatt voldsbølger de siste ti årene.
Kristiansand er en av byene som nettopp har vært gjennom en slik periode, forteller kommunens kriminalitetsforebyggende koordinator Johanne B. Nilsen.
– Kristiansand har hatt ganske store utfordringer med ungdomsgrupperinger som både har slåss mot hverandre og har utøvd vold mot tilfeldige. Og særlig de siste årene, i 2016 og 2017, var tallene veldig høye, forteller Nielsen.
Et intensivt arbeid der flere etater samarbeider om å få slutt på volden, har gitt gode resultater.
– Vi ser at når kommunen, politiet og sivilsamfunnet gjør en innsats, i samme tidsrom, så klarer vi å endre noe, sier Nilsen.
I høst har Kristiansand hatt en halvering av vold blant unge. I oktober var det ingen saker knyttet til vold utført av mindreårige. Noe av suksessen mener Nilsen ligger i rollen som ulike minoritetsledere har hatt, der muslimske og religiøse ledere går natteravn, sammen med politi, og andre frivillige aktører.
Måtte fengsles
Voldsproblemene i Bergen var ikke over før politiet fengslet den siste personen i saken, i juni 2018. Da hadde politiet jobbet systematisk fra januar 2017, og flere av ungdommene fikk reaksjoner.
– Det var alt fra ungdomsoppfølging der ungdommene får et team, og det ble jobbet mot å få dem i aktiviteter på dagtid, til at noen dessverre fikk lengre ubetinga fengselsstraffer, sier Sele.
– Noen av ungdommene har kommet seg ut i lære, de har begynt på skolen, fått seg førerkort, og det går bra. De har blitt gode samfunnsborgere, sier Sele.
- SE OVERSIKT: