Generasjonen av musikere fra De britiske øyer som slo gjennom på seksti og syttitallet, begynner å bli gamle, og flere av dem begynner naturlig nok å se seg tilbake.
Disse musikalske livsfortellingene har mange fellestrekk. Det handler ofte om en ung gutt fra arbeiderklassen. Han bestemmer seg for å leve et helt annet liv enn det foreldrene gjorde. Noe som i sin tur fører til mange konflikter.
Ut av radioen kommer det blues og rock fra Amerika, noe som også setter sitt preg på den musikken den unge mannen begynner å spille. Utover sekstitallet flipper alle mer eller mindre ut, håret blir lengre, og det samme blir gjerne også låtene.
Det hele utarter i utsvevende dop og sexmisbruk koblet opp mot et enormt forbruk, som blant annet innebærer å fly verden rundt i privatfly, mens man holder konserter på stadig større arenaer.
Elton John i duett med Rod Stewart. Mens Ros Stewart er kjent for sine kvinnehistorier, kjempet Elton John for å holde groupiene unna.
Foto: Steve Marcus / ReutersPå åttitallet kommer den musikalske krisen koblet med en livskrise, som i sin tur fører med seg rehabiliterende opphold på dyre klinikker, samt jevnlige møter i samtalegrupper.
Hvis hovedpersonen overlever alt dette, ender det kanskje med at det stiftes familie med yngre kvinner i godt voksen alder, samtidig som man begynner å gjøre jobber for veldedige stiftelser.
Atypisk oppførsel
Et stykke på vei er dette også fortellingen om Reginald Kenneth Dwight, som mot slutten av sekstitallet tok kunstnernavnet Elton John. Mangt og meget her ligner på det vi har lest hos musikerkolleger. Har du først vært med på plateinnspilling på et fransk «Chateau» på syttitallet, har du på sett og vis vært med på alle.
Men så er dette altså også en historie om å finne ut at du tenner på mennesker som har samme kjønn som deg selv. Her er det opp til flere eksempler på atypisk oppførsel «on the Road», som når gjør alt han kan for å slippe unna innpåslitne groupier og ender opp med å låse seg inne på toalettet.
Sex over biljardbordet
I Elton Johns versjon er det å komme ut av skapet ingen lidelsesfortelling. Folk flest er tolerante og bryr seg mindre om hvem du velger å ha sex over biljardbordet med.
Det ligger likevel i sakens natur at det er et mer begrenset antall potensielle menn å forelske seg i, selv om det selvsagt er temmelig mange som ikke har noe imot å bli sjekket opp av Elton John.
I jakten på rett mann oppstår øyeblikk av både komikk og tragedie.
Boken forteller om mange komiske hendelser om jakten på rett mann. I 2005 inngikk Elton John ekteskap med David Furnish.
Foto: Odd Andersen / AFPDyrket dårlig smak
«Meg» er historien om en mann som elsket å shoppe og pynte seg. Han var kanskje ikke hipp, men heller ikke harry. Han dyrket dårlig smak med stor selvbevissthet. Begrepet «Camp», som sosiolog Kjetil Rolness introduserte for alvor i norsk offentlighet i boken «Vulgær og vidunderlig» (1992) kommer til heder og verdighet igjen her.
Elton John iført lang perlekjede i Moskva i 1979.
Foto: APAlt som kan krype og gå av jetsett fra de siste fem tiårene glir forbi, før det hele toner ut i en sympatisk, men ikke veldig spennende beskrivelse av å få unger ved hjelp av surrogati og arbeidet med AIDS-stiftelse.
Men før vi kommer så langt, har vi hatt en god del moro sammen med Elton ute på veien.
Ikke sluttført
Men hva er Elton Johns musikalske signatur? Hva var det som gjorde at han kunne skrive udødelige, originale melodier, som eksempelvis den vidunderlige «Tiny Dancer» fra 1971?
Hvor mye musikalitet ligger ikke til grunn for en låt, som venter to og et halvt minutt med å komme til refrenget? Dyptgående innsikt i eget verk kan man kanskje ikke forlange av kunstneren selv? Å se og reflektere over storheten i Elton Johns verk fremstår som en ennå ikke sluttført oppgave for fremtidige musikkhistorikere.
«Meg» er blitt et sympatisk appendiks til låtene. De beste av dem står seg, og blir oppdaget av nye generasjoner. Det grunnleggende budskapet i boken om at det må være ok å være annerledes, føles alt annet enn utdebattert.
