Smart bok for barn om å være voksen

Hvordan hadde det gått hvis voksne fortsatte å vokse?

I barneboken «Hvordan er det å være voksen?» bruker Anna Fiske lekenheten sin og slipper fantasien løs. Hun tegner mennesker som vokser seg ut av sengen og blir høyere enn en høyblokk, høyere enn trærne i skogen.

Barn lurer på alt mellom himmel og jord. Kanskje må vi medgi at et kjennetegn på det å være voksen, er at man ikke undrer seg så mye lenger?

Anna Fiske har ikke sluttet å undre seg. Og hun har ikke sluttet å leke.

I boken forteller hun at voksne har andre måter å leke på enn barn. Hun viser at voksne også kan bli lei seg, at de kan gjøre gale ting, og at de kan bli straffet for det.

Omfattende sakprosabok

«Hvordan er det å være voksen?» er den tredje boken i serien som startet med Hvordan lager man en baby? Den ble en umiddelbar suksess, frisk og revolusjonerende direkte som den var, både i tekst og illustrasjoner. Storkens tid er for lengst forbi.

Det er en skikkelig utfordring å svare på et så omfattende spørsmål som hvordan det er å være voksen. Det blir som å beskrive livet i alle dets fasetter. Så er også boken omfangsrik, nesten i drøyeste laget, spekket med informasjon og detaljerte små-illustrasjoner. Gaper Fiske over for mye?

Noen pustehull kommer innimellom, som når intensiteten i bildefortellingene dempes og vi får en gul eller rød bakgrunnsfarge som skaper variasjon og ro i det noe heseblesende visuelle uttrykket, som mange forskjellige voksne i ulike posisjoner og med ulike oppgaver bringer inn.

Også oppslagene der Fiske stiller spørsmål direkte til barnet, gir små pust i bakken.

Selv om dette vel er en bok som barn og voksne skal lese sammen, henvender Fiske seg til barna og lar oppfinnsomme illustrasjoner gi mulige svar på spørsmål som hva en voksen er flink til eller hva et barn kan gjøre. Her er det rom for latter, for så klart er barn usedvanlig flinke til å høre at de voksne snakker om is, for eksempel, selv om de er veldig langt unna!

Inkluderende

Anna Fiske vektlegger mangfoldet i menneskenaturen, enten hun skriver sakprosa eller skjønnlitterært. Hennes skikkelser, som alltid har et naivistisk, umiddelbart og litt hurtigtegnet preg, kommer i ulike fasonger og farger. Det er bra.

Små drypp av livsvisdom lurer hun inn, ord som kanskje like mye er rettet til den voksne som leser, som til barnet. «Alt vi opplever, lærer og føler på gjør at vi vokser litt inne i oss hele livet», skriver Fiske. Hun har omtanke for de voksne, men sier også tydelig at «Det er ikke barna som skal passe på de voksne, det er de voksne som skal passe på barna».

På den andre siden går Fiske ikke av veien for å snu ting på hodet. Hun skriver for eksempel at voksne er veldig glad i mobilene sine, og at de har godt av å øve seg på å følge regler om skjermtid.

Pengefokus

Iblant blir språket teknisk og litt fremmedgjørende, som når hun skiller mellom regler og normer, eller sier at når de voksne drikker for mye, har de et problem som heter alkoholisme.

Jeg mener boken også har et pengeproblem.

Jeg følger med interesse programmet Norgeshistorie på NRK P2, der historikere fra norske universiteter og høyskoler gir oss fortellinger fra norsk økonomisk historie fra 1814 og frem til i dag. Serien viser hvordan økonomien gjennomsyrer samfunnslivet og privatlivet til folk flest.

Så hvorfor blir jeg litt skuffet når Anna Fiske i denne smarte boken nærmest umiddelbart bringer inn spørsmålet om penger?

Selvfølgelig består voksenlivet av jakten på penger. Det også. Men det blir noe nødtørftig, prosaisk og strengt når pengejakten får en så betydelig plass i en bok for barn i førskolealder.

Hva blir det neste?

Nå er verken strengt eller nødtørftig adjektiver jeg normalt forbinder med Anna Fiskes lekende fortellinger.

Vi trenger norskproduserte sakprosabøker for de yngste. Anna Fiske har funnet sin nisje, i spillet mellom fakta og lek, mellom opplysning og aktivisering. For dette er bøker der barna kan delta aktivt selv med sin kreativitet og sine egne erfaringer.

Med spørsmålet «Hvordan er det å ...?» kan denne serien fortsette nærmest hvor lenge som helst. Så produktiv og oppfinnsom som Anna Fiske er, ser jeg ingen grunn til at hun skal stoppe.

Alle anmeldelser og anbefalinger fra NRK finner du på NRK.no/anmeldelser.

Anbefalt videre lesing: