Da skoleskytinger var ekstra aktuelt etter at en ungdom hadde drept åtte personer ved en skole i Tusby sør i Finland i 2007 ville Midtre Hålogaland politidistrikt forberede seg på det verste også i Norge.

Å utdanne politifolk i Norge i det mye omtalte scenariet «skyting pågår» var derimot ikke like enkelt.

Politidistriktet valgte derfor å sende noen av sine ansatte hele veien til Canada for å gå på instruktørkurs i 2007.

– Kapasiteten ved Politihøgskolen var ikke til stede slik at alle kunne få denne opplæringen. Vi sendte to tjenestemenn til Canada som fikk et instruktørkurs. De var så instruktører for canadisk politi, og etterpå kunne de trene egne mannskaper for slike skarpe aksjoner, forteller stabssjef Magne Hugo Nilsen i Midtre Hålogaland politidistrikt til NRK.

NRK kunne fredag fortelle at flere politidistrikt er bekymret for antallet politifolk med ekstra våpentrening, og at flere ønsker seg egne beredskapssentre med helikopter flere steder i landet etter 22. juli.

Alt sammen for å kunne reagere raskere hvis en ny situasjon oppstår der politiet må stoppe en gjerningsperson med våpen.

I tillegg til helikopter, nasjonal beredskapstropp stasjonert i Oslo og utrykningsenheter rundt om i landet skal også alle politifolk med bæretillatelse på våpen kunne aksjonere så raskt som mulig hvis en gjerningsmann skyter rundt seg og dreper uskyldige mennesker.

Les også: Politiet øker treningsmengden

I forbindelse med terrorangrepet på Utøya har denne såkalte «skyting pågår-instruksen» blitt mye omtalt.

Les også: – Politiet er lite trent på å takle skyting

Skal gjøre alt for å stoppe gjerningsmannen

«Skyting pågår» ble innført etter flere skolemassakre i Finland, Tyskland og USA. Instruksen står i en av de graderte delene av det som kalles for Politiets beredskapssystem.

Første punkt i retningslinjene slår klart fast hva politiet skal gjøre dersom det skytes i et «tett beferdet område».

«Ved melding om at skyting pågår i tett beferdet område (innendørs eller utendørs) skal politiet gjøre alt for å stoppe gjerningspersonen(-e) så raskt som mulig, slik at uskyldig tredjepart blir minst mulig skadelidende».

(les hele instruksen i faktaboksen til høyre)

Etter 22. juli har det blitt diskutert om de aller første politifolkene som kom til landsida ved Utøya skulle kommet seg over til øya alene for å stoppe Anders Behring Breivik, uten å vente på beredskapstroppen fra Oslo.

En politipatrulje med våpen var på landsida klokken 17.52 den dagen – 33 minutter før politiet med beredskapstroppen i spissen til slutt kom seg ut på Utøya.

Fredag vitner flere politimenn om hvordan pågripelsen av Anders Behring Brevik skjedde.

Politiet har både sagt at de ikke kunne komme seg over til øya fordi det ikke var båter tilgjengelig, og de har opplyst at «skyting pågår-instruksen» ikke nødvendigvis var dekkende for situasjonen på Utøya 22. juli.

Fortsatt samarbeid med Canada

At Midtre Hålogaland politidistrikt måtte sende ansatte helt til Canada kommer fram i høringsinnspill til politiets egen evalueringsrapport etter 22. juli.

Politidistriktet skriver selv at de ønsket å utdanne alle sine mannskaper i «skyting pågår» allerede i 2007, men at dette ikke lot seg gjøre i Norge og at noen derfor reiste til Canada.

– Utgangspunktet for det samarbeidet var at en av våre ansatte var i utenlandstjeneste og fikk kontakter med Canada. Canadisk politi var kommet lenger enn oss i opplæring på den biten. Den lærdommen dro vi nytte av, sier politimester Elisabeth Kaas i Midtre Hålogaland politidistrikt til NRK.

I brevet hun har sendt til Politidirektoratet kommer det fram at politidistriktet har fortsatt å sende politifolk til Canada helt fram til i dag.

– Denne kontakten har vi hatt med canadiske politimyndigheter siden, og vi har også fått besøk fra Canada etterpå, bekrefter stabssjefen på politihuset i Harstad Magne Hugo Nilsen.

Men hva med kostnadene? Koster det ikke mange penger å sende folk helt til Canada på kurs?
– For å være ærlig er nok ikke kostnaden stort større enn om vi sender dem ned til Oslo. Selvfølgelig koster det noe å sende folk til Canada, men det er ikke noen uoverkommelig utgift, svarer Nilsen og understreker at de er sparsommelige på mange områder og derfor prioriterer kurs de føler politiet har god utbytte av.

Politifolkene i Harstad forteller også at de hele tiden har vært opptatt av å informere de øverste sjefene i norsk politi om det internasjonale samarbeidet. De har derfor sendt mye informasjon til Politidirektoratet og føler det har bidratt til bedre planer for alle norske politifolk.

– Når vi har vært på kursene i Canada har vi alltid sendt rapporter og informasjon til Politidirektoratet. Så vi deler kunnskapen vår med resten av politi-Norge. Når taktikken ble utarbeidet her i Norge ble utarbeidet var mye helt likt med det vi hadde med oss fra Canada, sier politimannen Kåre Munkvoll som var den som opprettet kontakten i 2007.

– Alle skal nå være trent i «skyting pågår»

Ledelsen ved Politihøgskolen opplyser at utdanningsoppleggene rundt skyting pågår ikke var helt på plass i Norge i 2007, men at det ble trent på lignende situasjoner og instrukser i politiet.

Nå lover de at alle politifolk skal være opplært i denne instruksen.

– Per dags dato skal alle mannskaper ha vært gjennom «skyting pågår», sier Per Olaf Torkildsen som er leder av Operativ seksjon ved Politihøgskolen til NRK.

Han gir uttrykk for at denne treningen er viktig i hele politiet, og har vært det lenge i ulike former.

– Det er naturlig nok stort fokus på «skyting pågår» i våre operative treninger både sentralt og lokalt. Prosedyrene rundt ”skyting pågår” ble etablert i 2009, men denne type hendelser trente man på også i 2007 innefor begrepet "Øyeblikkelig aksjon”, sier Torkildsen.

Hva tenker dere om samarbeidet Midtre Hålogaland har med canadiske politimyndigheter?

– Det er alltid positivt at man søker kompetanse innenfor fagområder man mener er relevant for sin tjeneste. Politihøgskolen har neste uke møte med Midtre Hålogaland og canadisk politi om dette tema. Vi i har så langt i første rekke hatt kontakt med nordiske kollegaer om aktuelle operative utfordringer og utdanninger som dette, sier lederen ved Politihøgskolen.