NRK Meny
Normal

Slik har 22.7 forandret Norge

OSLO TINGHUS (NRK.no): Stengte veier, millioner til beredskap, «Lex Breivik» og penger til å få et lite lokalsamfunn gjennom den store sorgen. De direkte konsekvensene av 22. juli har vært mange.

Beredskapen i Oslo og på Utøya den 22.juli

NORGE MISTET USKYLDEN: 77 mennesker ble drept i angrepene i Regjeringskvartalet og på Utøya 22. juli 2011. Alle partiene på Stortinget har medgitt at terrorberedskapen i Norge ikke var god nok, og det har kommet en rekke endringer som følge av 22. juli.

Foto: Montasje / NRK / Scanpix

Etter at smellet fra bombeeksplosjonen i Regjeringskvartalet og skuddene på Utøya hadde stilnet, kom etterdønningene.

Gjerningsmannen la bak seg en nasjon i sorg. Foran lå måneder og år med bearbeidelse og gjenoppbygging.

Følgene av angrepene 22. juli har vært mange, både de helt åpenbare og de mindre synlige.

Lovendringer:

  • Høyere voldsoffererstatning:

Regjeringen høynet maksimaltaket for voldsoffererstatning til drøye 4,75 millioner kroner per person.

Les også: Regjeringa vil gje valdsoffer meir i erstatning

I Justisdepartementets tilrådning heter det at «departementet legger til grunn at de fornærmedes alder også skal være et moment ved utmålingen i terrorsaken. I tillegg kommer en rekke andre særtrekk eller særlige grunnen som kan tilsi høyere oppreisningsbeløp etter terrorangrepene 22. juli 2011 enn det som hittil er blitt tilkjent.»

Lovendringen fikk tilbakevirkende kraft til 1. januar 2011.

Detvakte reaksjoner hos både tidligere ofre og hos høringsinstanser, som mente det ble urettferdig at den ikke omfattet dem som ble voldsofre før 2011.

  • «Lex Breivik»
Breivik i rettssal 250

Lovforslaget som kalles «Lex Breivik» er blitt behandlet i ekspressfart for å bli klart innen terrorrettssaken i Oslo tingrett er over.

Foto: Junge, Heiko / NTB scanpix

Stortinget behandlet 11. juni en foreslått endring i psykisk helsevern-loven, som åpner for en egen høyrisikoavdeling for farlige, psykiske pasienter.

Lovendringen har møtt krass kritikk fra flere hold, og har blitt omtalt som «Lex Breivik» fordi man på rekordtid har behandlet en lov for å oppjustere sikkerheten dersom Anders Behring Breivik blir dømt til tvungen psykisk behandling.

Lovforslaget fra regjeringen fikk støtte fra Høyre, og innstillingen bankes derfor gjennom til tross fro innsigelser fra Venstre, KrF og Frp.

– I enkelte tilfeller er det nødvendig å innskrenke noens frihet, for å ivareta andres frihet og trygghet, sa helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen fra Stortingets talerstol da hun ble konfrontert med at den nye loven kan være i strid med menneskerettighetene.

Har du tips eller innspill? Kontakt NRKs reporter

Forslag til lovendringer:

  • Vil gjøre det vanskeligere å lage bombe:

For å avverge framtidige terroranslag, foreslår en arbeidsgruppe en rekke tiltak som skal sørge for at ammoniumnitrat ikke havner i gale hender.

Gruppen som har vært ledet av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), har kommet fram til flere tiltak som den mener skal bidra til å styrke samfunnets oversikt over stoffer og stoffblandinger som inneholder 16 vektprosent eller mer nitrogen fra ammoniumnitrat.

Det var nettopp ammoniumnitrat som var den eksplosive komponenten i bomben Anders Behring Breivik lagde og detonerte i regjeringskvartalet 22. juli i fjor.

Tiltakene arbeidsgruppen foreslår, inkluderer:

  • Et eget kunstgjødselregister. Selgerne må lagre opplysningene i registeret i minst tre år.
  • Varslingstjeneste. DSB mener det må opprettes ett telefonnummer og én e-post-adresse for å rapportere inn mistenkelige salg, forespørsler og tyverier av kunstgjødsel.
  • Kun profesjonelle brukere får kjøpe. Alle kjøpere må legitimere seg, og dokumentere bruksområdet.
  • Tiltak som sikrere transport, bedre merking, opplæringskampanjer og bedre tilsyn med produsenter og selgere av kunstgjødsel.
  • Færre advokater må betjene flere ofre og pårørende:

Et utvalg nedsatt av Domstoladministrasjonen (DA), som har sett på ressurs- og tidsbruken i større straffesaker, mener at færre advokater må betjene flere ofre og pårørende.

Utvalget foreslår, ifølge VG, å endre loven slik at det blir begrensninger til selv å velge den advokat man ønsker, samtidig som antall bistandsadvokater kan bli redusert.

Bevilgninger:

  • Søknader om voldsoffererstatning:

Justis- og beredskapsdepartementet har anslått at det vil komme minst 2000 søknader om voldsoffererstatning. I statsbudsjettet for 2012 anslo regjeringen at erstatningsutgiftene ville stige med 150 millioner kroner. Regjeringen bevilget også 30 millioner for å øke kapasiteten for behandling av søknadene.

Regjeringen satte av 185 millioner kroner til ofrene etter massakren på Utøya og bomben i Oslo 22. juli. 2011 i statsbudsjettet for 2012.

Les også: Dette er 22.juli-budsjettet

Les også: Tryggleiken under Breivik-rettssaka kostar ein halv million dagen

  • Oppryddingen i Regjeringskvartalet:
Brannmannskaper slukker brann i R4, 22. juli

Brannmannskaper slukker en brann i R4 den 22. juli. Så langt har rydding og sikring i regjeringskvartalet kostet 1,45 milliarder kroner.

Foto: Oslo brann- og redningsetat

Det koster over dobbelt så mye å rydde opp og sikre Regjeringskvartalet etter terrorangrepet enn det regjeringen først antok.

I revidert nasjonalbudsjett for 2012, økte regjeringen bevilgningen til oppryddingen med 770 millioner kroner.

– De 770 millionene kommer i tillegg til en bevilgning på nesten 650 millioner som vi hadde før jul. Det er helt nødvendig for at vi skal kunne betale husleie, nødvendige sikkerhetstiltak og opprydding i regjeringskvartalet, sa fornyings-, administrasjons- og kirkeminister Rigmor Aasrud.

  • Millioner for å håndtere konsekvensene:

Regjeringen økte bevilgningene til justissektoren i november i fjor med ytterligere 15,7 millioner kroner for å håndtere konsekvensene etter angrepene mot regjeringskvartalet og Utøya 22. juli:

Etter først å ha økt Justisdepartementets budsjett med 28 millioner kroner i fjor høst, styrket regjeringen det med ytterligere 15,7 millioner kroner, blant annet til nytt utstyr.

Påtalemyndigheten fikk 750.000 kroner til forberedelsene av rettssaken.

4,25 millioner kroner gikk til å dekke arrangementene på Utøya i etterkant av terrorangrepene.

Svalbardbudsjettet ble økt med 214.000 kroner. «Samfunnet på Svalbard ble også berørt av terroren 22. juli. En ekstra innsats er i etterkant blitt gjort i lokalsamfunnet i Longyearbyen. Midlene vil gå til å dekke økte utgifter til ungdomsklubben og kirken, reiser, oppfølging fra fagpersonell, samt overtid hos Sysselmannen.»

  • Oppfølging av etterlatte:

Terrorhandlingene medførte at det ble bevilget 1 million kroner til RVTS Nord (Regionale ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging), og det ble samtidig bestilt et nasjonalt kurs som skulle ta inn oppfølging av etterlatte etter 22. juli-hendelsene. Landets øvrige fire RVTS skulle inkluderes i arbeidet.

Andre endringer og tiltak:

  • Felles nødnummer:

Regjeringen har besluttet å gjennomføre et pilotprosjekt i Drammen for å prøve ut ett felles nødnummer og felles nødsentraler for brannvesen, politi og helsetjeneste.

Hendelsene 22. juli 2011 og orkanen «Dagmar» i romjulen 2011 understreket behovet for kapasitet til å motta mange samtidige nødanrop, at innsatsetatene får den samme informasjonen til samme tid, og at innsatsen koordineres fra ett sted, mener regjeringen.

  • Politihelikopter:

Politihelikopterberedskapen er styrket. Oslo politidistrikt har leid et helikopter av engelsk politi, og helikopteret var i drift fra 1. juni.

  • Sperrede gater:

Gatene rundt Utenriksdepartementet er sperret. Bare biler med spesiell tillatelse kan kjøre inn til bygningene.

– Bakgrunnen for avsperringen er jo kjent, og det er signaler fra ansatte i UD som har følt seg usikre, som gjør at vi nå setter i verk midlertidige tiltak for å hindre uvedkommende biltrafikk inn til UD-kvartalet, sa fornyings- og administrasjonsminister Rigmor Aasrud.

  • Stans forbudt:

I et vedtak fra Oslo-politiet er det bestemt at det skal være forbudt å stoppe biler i området helt inntil Stortingets bakside.

  • Vanskeligere å kjøpe kunstgjødsel:

Felleskjøpet har gjort det vanskeligere for privatpersoner å handle kunstgjødsel.

Restriksjonene gjør at forbrukere ikke lenger kan kjøpe visse typer gjødsel fritt.

– Reglene gjelder salg av gjødsel med nitrogeninnhold over 16 prosent til vanlige forbrukere. Vi har nå innført tiltak slik at vi ikke selger slik gjødsel til uregistrerte personer, sa kommunikasjonsdirektøren i Felleskjøpet, Oddny Estenstad, til NRK i august i fjor.

Tiltaket hadde imidlertid ikke stanset Anders Behring Breivik. Han hadde registrert et eget foretak med navnet «Breivik Geofarm» og var dermed ikke noen vanlig forbruker.

– I dette tilfellet var det registrert en jordbruksvirksomhet som legitimerte kjøpet av kunstgjødsel, og vi hadde ingen mulighet til å forhindre et slikt kjøp, sier Estenstad.

  • Ny stortingsmelding om samfunnssikkerhet:

Der gjorde Justis- og beredskapsdepartementet det klart at det vil utarbeide nasjonale retningslinjer for varsling, roller, ansvar og samarbeid på et innsatssted.

«Etter 22. juli er det viktig å se på helheten i beredskapen vår. Forsvarets og politiets ressurser må sees i sammenheng og brukes på den mest effektive måten for samfunnet. Derfor har vi nå fått en plass en militær helikopterberedskap for å støtte samfunnets og politiets behov. Bell-helikoptrene vil kunne støtte politiet ved anmodning. I tillegg legger vi også til rette for at også Sea King redningshelikoptre enklere kan benyttes til transport av politiets mannskaper ved prekære behov,» sa daværende forsvarsminister Grete Faremo i en tale i september i fjor.

Det skal også gjennomføres en ekstern gjennomgang av PST i år. Et nytt varslingssystem for riksalarm er utredet og vil bli testet og iverksatt så raskt som mulig.

  • Styrket samarbeid mellom Sivilforsvaret, Politireserven og Heimevernet:

«Regjeringen har besluttet å sette ned et utvalg bestående av representanter fra både justis- og forsvarssektoren. Utvalget vil vurdere om dagens organisering, samordning og anvendelse av de statlige vernepliktbaserte forsterkningsressursene er en hensiktsmessig og effektiv måte å ivareta de samfunnssikkerhetsmessige behovene i fredstid.»

  • Endret navn:

Justisdepartementet har endret navn fra Justis- og politidepartementet til Justis- og beredskapsdepartementet.

  • Skjerper kravene til politiet:

Politidirektør Øystein Mæland har sendt ut nye HMS-regler som skjerper kravet til at politifolk må være forberedt på å risikere helsen.

Hensynet til «operative forhold» skal ikke lenger være underordnet helse, miljø og sikkerhet. I stedet innføres en ny tekst om at ved «politioperative tiltak og aksjoner må fastsatte krav til helse, miljø og sikkerhet vurderes og avveies i forhold til handleplikten politiet har etter politiloven og politiinstruksen,» skriver Aftenposten.

Oslo sørger

22. juli 2011 rammet terroren Noreg. I løpet av den lange uken etterpå vokste blomsterhavet utenfor Oslo domkirke.

Foto: Henrik Lied / NRK