Hopp til innhold

– Gir meg aldri i denne saken

Han venter fortsatt på erstatningen som ble lovet av statsministeren. Nå skriver han bok om sitt liv som samisk skoletaper.

Lásse Ovllá/Ole Larsen Gaino (77).

Lásse Ovllá eller Ole Larsen Gaino (78) gir nå ut en bok om det å vokse opp og leve uten skolegang.

Foto: Carl-Johan Utsi

– Jeg hadde aldri trodd at det skulle gå slik. Vi fikk fine ord og lovnader fra Bondevik og vi gledet oss over at vi skulle få pengene. Vi ventet i mange år, vi så ingenting til de pengene og vi lurte på om det hele var en løgn, sier Lásse Ovllá.

Lásse Ovllá eller Ole Larsen Gaino fyller 78 år neste måned og er en av de mest aktive i foreningen USKAV i Kautokenino kommune. Nå gir han ut en bok der han forteller om hvordan livet sitt uten skolegang har artet seg. Slik kan etterkommere lære av historien, mener han.

– Det gjør meg godt å vite at jeg åpent kan fortelle om hvor ille det har gått for oss. Jeg kommer til å snakke om dette resten av livet mitt, jeg gir meg aldri, sier han.

Gikk 70 dager på skolen

Våren 1944 fikk 10-årige Lásse Ovllá begynne på skolen, men bare få dager senere brant internatet ned og alle barna ble sendt hjem. Et halvt år senere kom evakueringen, og det ble opphold i skolegang. Tre år senere gikk han fem uker på skolen i Láhppoluoppal, men da høsten kom fikk Lásse Ovllá beskjed om at han var for gammel for skolen. Fortsatt husker han hvordan barna ble nektet å snakke samisk.

– Selv med samiske lærere skulle alt foregå på norsk. De kunne like gjerne utryddet oss, det var nesten slik. Jeg har hatt 70 dagers skolegang. Hvor mye lærer man på 70 dager på en skole der du ikke forstår undervisningsspråket? Vi er en generasjon uten utdanning, sier han til NRK Sápmi.

Lásse Ovllá har tidligere fortalt i bøkene om Samisk skolehistorie at han har hatt store problemer med papirarbeid hele livet sitt, noe som også har ført til at han har hatt problemer med å klare seg i storsamfunnet.

Statsministeren lovet oppreisning

Kjell Magne Bondevik

Daværende statsminister Kjell Magne Bondevik lovet kollektiv oppreisning til samene.

Foto: Larsen, Håkon Mosvold / SCANPIX

I Kautokeino organiserte de utdanningsskadelidte seg i 1987 i USKAV; foreningen for utdanningsskadelidte under den andre verdenskrig. En hel generasjon med samiske skoletapere ba om hjelp.

Daværende statsminister Kjell Magne tok opp fornorskningspolitikken og de skadene det påførte samene i sin nyttårstale ved årsskiftet 1999 og 2000 som et ledd i å gjøre opp gammel urett.

– Det samiske folk har fått en helt ny status, og jeg kan i dag kunngjøre at regjeringen vil foreslå at det opprettes et eget fond, som en kollektiv erstatning for de skadene fornorskingspolitikken har påført det samiske folket, sa Bondevik i sin nyttårstale.

Samefolkets fond ble opprettet i 2001 og det norske Stortinget satte av 75 millioner kroner som kollektiv erstatning for skadene og den uretten fornorskningspolitikken har medført for det samiske folk. Fondet og avkastningen forvaltes av Sametinget, og plenum fungerer som et styre for fondet.

– Et hån mot oss

Ole Larsen Gaino mener at pengene som ble satt i Samefolkets fond ikke burde vært forvaltet av Sametinget, men tildelt til de som ble skadelidende.

– Sametinget har sagt at de pengene ikke hører til oss og at det er deres midler som de selv kan disponere, men Bondevik gav pengene til oss som mistet skolegang, sier Gaino

Ole Larsen Gaino er en av de nær 700 samene som har fått utbetalt en såkalt billighetserstatning av staten for tapt skolegang under andre verdenskrig; en slags erstatning for tort og svie på 70.000,- kroner.

– Det var en sum bare for å få oss til å holde munn. 70.000,- kroner er ikke så mye penger i vår tid. Hvor mye får man utrettet med den summen? Ingenting. Det er en skammelig sum, det er rett og slett et hån mot oss, sier Gaino.

Men langt fra alle har fått en slik erstatning og Gaino mener derfor at pengene som ligger i Samefolkets fond skal deles ut til dem.

Kollektiv erstatning for samene

Den norske regjeringen med Bondevik i spissen hadde imidlertid ikke en slik plan for Samefolkets fond som USKAV-medlem Ole Larsen Gaino skisserer.

– Tanken var at det skulle være en kollektiv erstatning og ikke erstatning til enkeltpersoner. Via fondet kunne man få hjelp til eksempelvis å skrive brev og dokumenter, men det skulle aldri være en erstatning til hver og en, sier Johanne Sommerseth, statssekretær for samiske saker under Bondevik I -regjeringa.

Hun forteller videre at erstatningsordningen var svært viktig da den ble etablert fordi den ble et synlig symbol på at staten ønsket å rette opp gammel urett. Hun medgir i at det ble lagt altfor lite penger i fondet.

– Jeg hadde foreslått en dobling av fondet, men jeg fikk ikke regjeringen med meg i det, sier Johanne Sommerseth til NRK Sápmi.

NRK Sápmi har forsøkt å få Sametingets visepresident Laila Susanne Vars i tale i denne saken, men Vars har ikke hatt anledning til å kommentere denne saken.

Korte nyheter

  • – Gássjelisvuohta la ahte dá stuorra teknologijjavidnudagá e rabá sijá prográmmajt

    Sáme giellateknologijja rahtjá teknologijjavidnudagáj vuosstij

    Giellaguoradalle ja giellabargge mielas digitála åvddånahttem vaddá sihke máhttelisvuodajt ja hásstalusájt álggoálmmukgielajda.

    Divvun la sáme duollatjállemdárkástusáv ja boallobievdev dahkam, valla stuorra teknologijjavidnudagá e prográmmajt rabá sáme giellateknologijjaj.

    – Gássjelisvuohta la ahte dá stuorra teknologijjavidnudagá e rabá sijá software-prográmmajt ja masjijnajt sámegiellaj. Nav ahte mij dahkap sáme giellateknologijjav, valla mij ep oattjo dav prográmmajda majt ulmutja adni bæjválattjat, javllá gielladutke Inga Lill Sigga Mikkelsen, gut barggá Divvunin sáme giellateknologijjajn.

    Mikkelsena mielas viertti máhttet gielav adnet jus giella galggá bissot.

    – Dat dahká má ahte mij gudi lip sámegielaga, mij ep besa adnet iehtjama gielajt gå mij adnep digitála ræjdojt. Ja dat la huj alvos ássje, gå jus mijá giela galggi liehket bisso ja giela boahtteájgen, de vierttip mij máhttet adnet dajt juohkka ájnna oasen iellemis.

    Álggoálmmukgiellabargge Canadan ja New Zealandan aj hásstalusáj vásedi sijá álggoálmmukgielaj hárráj, ja giela e gávnnu duola dagu boallobievdijn.

    – Vuojnáv moadda hásstalusájt. Álggoálmmukgiela e vargga internehtan gávnnu, javllá Aiyana Twigg, guhti l gielladutke Canadan.

    Divvun la tjadádam tjåhkanimijt Googleijn ja Microsoftajn.

    – Tjåhkanime li læhkám hávsske ja buorre. Gássjelisvuohta la gå tjåhkanime maŋŋela ij mige sjatta, javllá Divvun-juohkusa jådediddje Sjur Nørstebø Moshagen.

    Google ja Microsoft vásstedi NRK:aj e-påsta baktu.

    – Midjij la ájnas gájka máhtti ietjasa gielav nehtan låhkåt ja tjállet, aj sámegiellaj. Mijá ájggomus la avta biejve doarjjot gájka gielajt ålles væráldin. Dát la barggo mij la jådån, ja dálla gávnnuji badjelasj 100 giela, tjállá Google guládallamdirekterra Sondre Renander.

    – Prográmma ma åvddåla dagáduvvin datåvråjda e desti dåjma, ja applikasjåvnnååvddånahtte hæhttuji aj ietjasa applikasjåvnåjt sirddet balvvaj (nehtaj), tjállá Microsoft guládallamdirekterra Pekka Isosomppi.

    Divvun vásstet návti li dahkam. Valla balvvaversjåvnnå ij la sæmmi buorre dagu dárogiellaj ja ieŋŋilsgiellaj.

  • Samisk språkteknologi møter utfordringer med teknologigigantene

    Språkforskere og -arbeidere mener at den digitale utviklingen både gir muligheter og utfordringer for urfolksspråk.

    Divvun har laget samisk stavekontroll og tastatur, men de store teknologifirmaene åpner ikke opp helt for samisk språkteknologi.

    – Problematikken er at de store teknologiselskapene ikke åpner sine software-programmer og maskiner for samiske språk. Vi lager samisk språkteknologi, men får ikke det implementert i programmer som folk bruker til daglig, sier overingeniør i UiT Inga Lill Sigga Mikkelsen, som jobber med samisk språkteknologi i Divvun.

    Mikkelsen mener at man må kunne bruke språket om det skal være levende.

    – Det gjør at vi samiskspråklige ikke får bruke språket vårt når vi bruker digitale verktøy. Dette er en veldig alvorlig sak, for hvis våre språk skal ha en fremtid så må vi kunne bruke språket i alle aspekter av livet vårt.

    Urfolksspråkarbeidere fra Canada og New Zealand møter også utfordringer for deres urfolksspråk.

    – Jeg ser mange utfordringer. For det første, så er urfolksspråk nesten ikke representert på nett. Dette inkluderer blant annet sosiale medier og tastaturer. Veldig mange urfolksspråk har ikke tastaturer, og mangler derfor representasjon, sier Aiyana Twigg, som er språkforsker i Canada.

    Divvun har hatt møter med Google og Microsoft.

    – Møtene i seg selv har vært trivelige og positive. Problemet har vært at etter møtene skjer det ikke noe mer, sier leder for Divvun-gruppen Sjur Nørstebø Moshagen.

    Google og Microsoft svarer NRK per epost.

    – For oss er det viktig at alle kan lese og skrive sitt språk på nett, inkludert samisk. Vi har en ambisjon om å en dag kunne støtte alle verdens språk. Dette er et stadig pågående arbeid, og vi har nå over 100 språk tilgjengelig, skriver kommunikasjonsdirektør i Google Sondre Renander.

    – Programvarer som tidligere ble laget for
    datamaskiner, vil ikke lenger fungere,og applikasjonsutviklere må også flytte applikasjonene sine til skyen, skriver kommunikasjonsdirektør i Microsoft Pekka Isosomppi.

    Divvun svarer at de har gjort dette. Men at skyversjonen ikke er like bra som på for eksempel norsk og engelsk.

  • Stuorradikki digaštallamis: – Dárbbašuvvojit lasi sámegielat bargit veahkkeásahusain

    Stuorradiggi dohkkehii ikte buoridanplána dasa movt eastadit ja dustet mánáid illastemiid ja veahkaválddálašvuođa bearrašiin.

    Stuorradikki digaštallamis maid deattuhuvvui ahte veahkkeásahusain, gos dábálaččat gártet dustet dákkár áššiid, dárbbašuvvojit lasi bargit geat máhttet sámegiela.

    Olgešbellodaga Anne Kristine Linnestad muittuhii ahte váilot sámegielat politiijat ja sámegielat heahteveahkkebargit ieš guđet ge dearvvašvuođasurggiin.

    – Easkka dalle ožžot sámit ge dohkálaš bálvalusa namuhuvvon veahkkebargiin, go dat máhttet sámegiela ja dovdet sámi kultuvrra, logai Linnestad ievttá digaštallamis.

    Su bellodatustit, Erlend Svardal Bøe, ges deattuhii ahte ráđđehus berre hoahpuhit mánáidviesuid ásahemiid davvin.

    Dál gártet ain olu mánát, geat dárbbašit veahki maŋŋá go lea vásihan veahkaválddálašvuođa ja illastemiid, guhkes gaskkaid johtit lagamus mánáidvissui, nu gohčoduvvon barnehus dárogillii, muittuhii son.

    Stuorradikkis lei muđuid stuorra ovttaoaivilvuohta go meannudedje plána.

    Stuorradiggi mearridii maid ovttajienalaččat ahte ráđđehus galgá ásahit mánáide ge seammalágan beaivvát ala (akutt) dustehusa, mii rávisolbmuide fállojuvvo go sii leat vásihan veagalváldima.

    Stortinget
    Foto: Tore Ellingseter / NRK