Kjemper for lik behandling

Kirsten Karen Sárgon kan verken lese eller skrive. Likevel får ikke hun erstatning i likhet med andre som tapte skolegang under og etter krigen.

Kirsten Karen Tornensis

Berit Nergård lover Kirsten Karen Sárgon å jobbe for saken hennes.

Foto: Roger Manndal, NRK

I Kautokeino organiserte de utdanningsskadelidte seg i 1987 i Foreningen for utdanningsskadelidte under den annen verdenskrig (USKAV).

– Må alltid plage andre

Kirsten Karen Sárgon har i alle år vært medlem av foreningen, uten at det så langt har hjulpet hennes sak.

– Jeg kan ikke skrive eller lese, verken norsk eller samisk. Det har vært tung i alle år, da jeg hele tiden må mase på andre for å fått lest posten og slike ting, forteller Kirsten Karen som kun fikk 29 uker skolegang.

To uker for mye skolegang

Kirsten Karen Tornensis

- Jeg har tapt like mye som alle de andre, selv om jeg gikk to uker lengre på skolen, sier Kirsten Karen Sárgon.

Foto: Roger Manndal, NRK

Ved siden av henne står søsteren Sara Tornensis Bongo. Sara har fått 70 000 kroner i erstatning for tapt skolegang, i likhet med mange andre. Kirsten Karen har derimot ikke fått noe.

– Jeg gikk 29 uker på skolen, mens Sara gikk 27 uker. Siden jeg har gått to uker lengere på skolen enn min søster, får ikke jeg erstatning slik som Sara og de andre. Jeg får ingenting, selv om jeg har tapt akkurat like mye som de andre, sier en skuffet Kirsten Karen Sárgon.

Selv om Kirsten Karen har fått endelig avslag på sin søknad om erstatning, vil hun kjempe videre. Hun har nå bedt Karasjok foreninga "Norske samer, urfolk uten skolegang" om hjelp til hennes sak.

– Kan ikke love noen penger

Berit Nergård fra foreninga Norske samer, urfolk uten skolegang, skal ta opp saken til Kirsten Karen.

– Jeg lover å jobbe med saken så godt jeg kan, men jeg kan ikke love at det kommer noen penger, da saken allerede har vært til behandling. Men vi kommer ikke til å gi oss, og skal prøve til det siste, forteller Berit Nergård til NRK Sámi Radio.

– Tre vilkår som alltid må være tilstede

Seniorrådgiver ved Statens sivilrettsforvaltning som er sekretariat for Billighetserstatningsutvalget, Ellen Ystgaard Tjemsland, sier hun ikke kan gå inn og kommentere enkeltsaker, men henviser til de generelle vilkårene:

– For å få denne billighetserstatningen, er det tre vilkår som alltid må være tilstede. Det må være tapt 1,5 års skolegang eller mer, det må ha skjedd under eller rett etter krigen, og i tillegg at man fikk undervisning på norsk uten å ha tilfredsstillende språkforståelse.

– Får ikke svar hos noen

Kirsten Karen Sárgon forteller at hun selv har forsøkt å få kontakt med mange, uten å lykkes:

– Jeg har fått skrevet til Sametinget uten å få svar , jeg har til og med forsøkt å ringe Egil Olli personlig uten å få noe hjelp. I tillegg har jeg sendt brev til statssekretær Raimo Valle, uten å få så mye som et svar tilbake, forteller Sárgon.

– Kan ikke hjelpe henne

Raimo Valle på sin side sier han ikke har fått noe brev fra Kirsten Karen Sárgon,men understreker at han ikke kan gjøre så mye fra eller til i denne saken, da det er ene og alene stortingets organer som avgjør disse erstatningssøknadene.