Hopp til innhold

Frykter laksedreper-parasitt

Finske fiskere skal ha brukt levende fisk som agn i Finnmark, det kan spre laksedreper-parasitten til fylkets mange elver.

Død laks flyter langs Sandvikselva.

Både ivrig fisker og Fylkesmannen i Finnmark frykter at laksedreperen G. Salaris kan spre seg til Finnmark via levende agn fra Finland. Illustrasjonsbilde.

Foto: Nils Fredrik Røren/NRK

Ivrig ferskvannsfisker og representant for det finske Sametinget, Veikko Guttorm, frykter at Gyrodactylus salaris – den fryktede laksedreperparasitten kan spres til blant annet Tana.


– Det er farlig, og er rett og slett trist å høre at det fiskes med levende agn som er fraktet fra Finland. Det er på disse fiskene at Gyrodactylus parasitten lever, advarer Guttorm.

Anmeldt for bruk av levende agn

Tre finske statsborgere er anmeldt for bruk av levende agn i innlandsvann i Gállot-området i Øst-Finnmark, bekrefter politiet. Operasjonsleder i Øst-Finnmark, Torfinn Halvari, bekrefter at de tre finlenderne skal ha brukt levende sildefisk innført fra innsjøer i Finland.

– Vi har lagt beslag i fiskeutstyret dems, forteller Halvari.

Han forteller også at de har fått telefoner fra lokalbefolkningen om finske statsborgere som driver samme type fiske på Ifjordfjellet.

– Miljøkriminalitet

Seniorrådgiver hos Fylkesmannen i Finnmark, Harald Muladal, kaller det for miljøkriminalitet dersom det stemmer.

– Noe av det verste sportsfiskere kan finne på, er å fiske med levende agn, utenom mark og maggot, forteller Muladal.

Harald Muladal

Harald Muladal hos Fylkesmannen mener det er det verste en sportsfisker kan finne på.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Han forteller at det fører til spredning av fiskearter til områder de ikke hører hjemme. Innføring av nye arter har aldri ført noe godt med seg viser erfaring, ifølge mannen fra Fylkesmannens miljøavdeling.

Det verst tenkelige for han er dersom laksedreperen på den måten kommer til Finnmark.

Vannet som de anmeldte fisket i, har sitt endelige utløp til Neiden.

– I verste fall så kan hele Neidenvassdraget infiseres av Gyrodactylus, formaner han.

Norsk lov forbyr å føre levende fisk og vann imellom vassdrag. Det betegnes som miljøkriminalitet.

Umulig å stoppe smitten etter infeksjon

Gyrodactylus Salaris ble innført til Norge på 70-tallet. Den norske atlanterhavslaksen er så sårbar for parasitten, at hele vassdrag kan utryddes for laks.
Den eneste gjennomførbare metoden å bekjempe parasitten er ved å utrydde all fisk i den infiserte delen av vassdraget med plantegiften rotenon.

Lagesild

Muladal tror at det er denne fisken, lagesild, som brukes av finlenderne. Den er kjent for å kunne bære med seg den dødelige lakseparasitten.

Foto: Storløkken, Aage / NTB scanpix


I større vassdrag, som Tana og Neiden, er vannmengdene så store og vassdragene så kompliserte at det ikke finnes noen tiltak å sette inn dersom smitten først er introdusert.

Sjokkert over likegyldigheten

Fiskere fra Finland skal ha økt i Finnmark de siste årene, det er røya som trekker dem til vidda.

Ifølge mannen Veikko Guttorm fra Njuorggán så ble det satt ut sik i vannene med røye på finskside av Tanadalen, og det førte til at røya ble utkonkurrert i disse vannene.

Veikko Guttorm, sametingsrepresentant i Finland

Veikko Guttorm er sjokkert over at finske fiskere bruker levende agn i Finnmark.

Foto: Nils Henrik Måsø

Mannen fra Njuorggán synes det er sjokkerende at det ikke virker som at de bryr seg om farene det innebærer å fiske med levende agn.

– Dette må stoppes. Myndighetene må ta ansvar. Når slikt fiske drives i vann som renner ut i Tanaelva, så er det slik Gyrdodactylus til slutt kommer seg til en av verdens beste laksevassdrag, frykter Guttorm.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK