I løpet av noen timer en dag i april ble 14 personer tatt for tyvfiske i Signaldalelven i Nord-Troms. Halvparten av dem kom fra Finland, der lakseparasitten Gyrodactylus salaris er utbredt og laksen er resistent.
Og tyvfiskerne har ikke møtt opp noe sted for å rense utstyret, slik alle er pålagt å gjøre når de kjøper fiskekort. I tillegg er vassdraget stengt for fiske.
Dermed kan tjuvfisket bli en ny katastrofe for elva. For lederen i grunneierlaget er dette blodig alvor.
– Ikke for de to-tre fiskene som de tar, det kan vi leve med. Men om det kommer smitte i elven igjen, så kjenner jeg ingen som er villig til å rykke tilbake til start og begynne på nytt, sier Harald Olsborg.
Grunneiere, fiskere og frivillige frykter at den dødelige lakseparasitten skal komme tilbake til elven. Signaldalelven er et av 51 vassdrag i Norge som siden 1970-tallet har vært smittet med lakseparasitten.
– Den dreper all laksen. Gyrodactylus salaris er en parasitt som tygger seg gjennom huden på laksen.
Det sier kommunikasjonssjef hos Norske Lakseelver, Pål Mugaas.
Han sier at det har blitt gjort et storstilt arbeid for å utrydde gyro i norske elver. Nå er det kun to områder som har parasitten, i Møre og Romsdal og Drammen.
– Hvis ikke gyroen hadde blitt slått tilbake så kunne den potensielt ha utryddet all villaks i Norge.
Tyvfiske
De siste åtte årene har grunneiere, fiskere og frivillige jobbet for å friskmelde og reetablere fiskestammene i Signaldalelven. Olsborg sier at det ikke var en eneste fisk i elven etter den siste rotenonbehandlingen i 2016.
– Det var tomt. Det var en død elv.
I november i fjord ble Skibotnelva, Signaldalelven og Kitdalselva endelig friskmeldt.
Arbeidet med å få liv i elven igjen er godt i gang. Inne på klekkeriet klargjøres det rognbokser som skal settes ut i elven.
Men så var det de tyvfiskerne.
De tre elvene som ble friskmeldt i fjor er en del av Skibotnvassdraget. Ifølge elveoppsynet ble det i 2020 tatt i underkant av 200 tyvfiskere, i overkant av 100 i 2021 og i underkant av 200 tyvfiskere i 2022 i vassdraget.
Mengden tyvfiskere i Signaldalelven bekymrer Olsborg.
Halvparten av de som ble tatt for ulovlig fiske ved Signaldalelven den dagen i april var fra Finland, et land som naturlig har lakseparasitten. Laksen i Finland og Sverige er resistente mot gyro. Men det er ikke den norske fisken.
Ifølge Mattilsynet kan parasitten overleve flere dager i fuktige omgivelser og kan spres med fiskeutstyr, garn, kanoer og vann fra smittede vassdrag.
– Derfor er det veldig strenge regler om desinfisering i laksevassdragene i Norge, sier Mugaas. Han mener tyvfiskere har en veldig ansvarsløs holdning.
– Den store naturforbrytelsen
Tyvfiske bekymrer også avdelingssjef i Mattilsynet Troms og Svalbard, Torkjell Andersen.
– Dem vil kanskje ikke være like opptatt av å hindre smitte når man allerede er i gang med en ulovlig aktivitet.
Lederen for grunneierlaget sier at utenlandske fiskere som har parasitten naturlig i hjemelvene sine ikke tenker over at den er et problem når de kommer for å fiske i Norge.
– De har ikke desinfisert utstyret sitt, og vi vet ikke hvor de kommer ifra. Det er det som er den store naturforbrytelsen med å komme med smitte inn i regionen igjen, sier Olsborg.
– For oss vil det være en skjebne verre enn døden. Det vil være en tragedie for det arbeidet som vi har drevet med i åtte år, sier han.
Pål Mugaas mener at det burde være bedre merking langs elvene i hele landet, men spesielt de elvene som har større smittefare enn andre.
– Her må myndighetene inn og merke bedre. God skilting langs ved E6, der hvor den krysser elevene, er nok viktig. De som fisker i elven skal desinfisere utstyret sitt.
Jobber for en frisk elv
To av de frivillige som har stått på i elven er Randi og Bjørn Rognli. Denne dagen går de rundt i elven med vadebukse og hansker langt opp over albuen og graver i det iskalde vannet.
Rognbokser med røye, ørret og laks fra klekkeriet nært elven blir gravd ned i elveleiet.
Takket være at de opprinnelige bestandene av villaks og sjørøye har blitt tatt vare på i Miljødirektoratets genbanker, har man kunnet sette de ut igjen i elvene i årene etter rotenonbehandlingene.
Så langt i år har de frivillige satt ut 721 bokser med rogn fra røye, ørret og laks.
– Vi gjør en jobb for allmennheten, for at det skal bli bra med fisk etter hvert. At det blir fisk til alle, sier Bjørn Rognli.
Ekteparet sier det er en givende jobb. Randi er forsiktig optimistisk for elvens fremtid.
– Det er mye yngel i elven. Vi er alle optimister og vi satser på at vi klarer å holde smitten unna.
Men hun er også bekymret for at lakseparasitten skal komme tilbake.
– Det er helt tragisk hvis det skjer. Jeg orker ikke å tenke på det. Vi må bare håpe på at vi klarer å holde elven frisk.