Hopp til innhold

- Vennskapet med gruvesjefen uproblematisk for reindrifta

Vennskapet og de nære relasjonene mellom Store Norske-sjef Robert Hermansen, kona Anne Cathrine Rørholt og tidligere NRL-leder Aslak J. Eira skaper debatt innen reindrifta.

Čájáhusgovva
Foto: Junge, Heiko / SCANPIX

SE SAKEN

- Dette er helt uproblematisk. Jeg har tillit til at folk klarer å skille mellom privatliv og den jobben de gjør for selskap eller organisasjon, sier lederen i Norske Reindriftssamers Landsforbund (NRL), Nils Henrik Sara til NRK Sámi Radio.

GULDAL: Nils Henrik Sara

Nestleder Ellinor Guttorm Utsi i NRL har en annen oppfatning.

- Det er litt rart at man har så nære relasjoner til næringen som er en av de største truslene mot reindrifta.

GULDAL: Ellinor Guttorm Utsi  

Store Norske Gull AS leter etter gull på Finnmarksvidda.

Tette bånd

Det nære forholdet mellom Store Norske-sjef Robert Hermansen, kona Anne Cathrine Rørholt og tidligere NRL-leder Aslak J. Eira får Guttorm Utsi til å føle seg utrygg.

 

Robert Hermansen

Robert Hermansen

Foto: Scanpix / NRK

Tidligere denne uka sa Robert Hermansen:

- Jeg har ikke engasjert meg i reindrifta for å skaffe Store Norske noen fortrinn i Finnmark.

NRL-leder Nils Henrik Sara sier alt har foregått ryddig og uten at regler er brutt.

- Jobbet for reindrifta

- Anne Cathrine Rørholt har jobbet for NRL i en mannsalder. Selv om hun er gift med Store Norske-sjefen, så har ikke dette gitt noen fordeler til selskapet, sier Sara.

Heller ikke Hermansens engasjement i det reineiereide selskapet Boalvvir BA er problematisk, mener Sara.

- Hermansen blander ikke rollene, sier han.

NRK Sámi Radio har flere ganger bedt om intervju med Anne Cathrine Rørholt, men hun har ikke ønsket å stille opp.

Robert Hermansen sier til Sámi Radio at dersom noen synes han har for mange "hatter" på seg, kan han gjerne gå av.

Frontet av Eira

I Aslak J. Eiras tid som leder i NRL, har Robert Hermansen og kona Anne Cathrine Rørholt fått sentrale posisjoner i reindrifta. Hermansen sa seg villig til å bli styreleder i Boalvvir da Eira spurte ham.

Aslak J. Eira

Aslak J. Eira

Foto: Katri Somby

Da selskapet Veahki BA ble stiftet i fjor sommer, ble Anne Cathrine Rørholt valgt til styreleder etter initiativ fra Eira.

Formålet med Veahkki BA er ”bedre reindriftens mulighet til å verne reindriftsområdene mot annen bruk som kan skade reindriften.”

Noen måneder senere tilbød Store Norske Gull AS observatørplass til NRL i selskapets styre. Dette avslo NRL-styret.

I løpet av de to siste årene har Store Norske Gull AS intensivert jakten etter gull på Finnmarksvidda, og har til sammen 169 letetillatelser.

Da NRL sa nei til styreplass i vinter kommenterte Aslak J. Eira:

- Dumt gjort. Reindrifta kunne fått gode muligheter til å påvirke virksomheten på et tidlig tidspunkt hvis man var i styret.

Overtok etter Rørholt

Tirsdag i denne uka holdt Veahkki BA generalforsamling.

Anne Cathrine Rørholt gikk av som styreleder og Aslak J. Eira overtok vervet.

- Rørholt sa allerede i fjor at hun bare skulle være med å starte opp selskapet, forteller NRL-leder Nils Henrik Sara.

Han avviser at dette har noen sammenheng med sameradioens fokus på forholdene.

Sier ja til Store Norske

Næringsdepartementet har nå gitt Store Norske formelt klarsignal til å lete gull i Finnmark.

Nils Mikkel Somby i Karasjok Flyttsamelag mener dette har foregått i det skjulte slik at reindrifta ikke kan protestere.

- Mineralvirksomhet vil føre til at reindrifta mister nye arealer, sier Somby.

 

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK