Hopp til innhold

Intimt mellom norsk gruvegigant og reindriftssamer

Sjefen for den statlige gruvegiganten Store Norske - Robert Hermansen - har i en årrekke knyttet tette bånd til reindriftssamene i Norge. Hermansen og kona Anne Cathrine Rørholt har flere forbindelser til reindriftsrelatert virksomhet.

Administrerende direktør Robert Hermansen
Foto: Richardsen, Tor / SCANPIX

Samtidig har et av Store Norske-selskapene intensivert jakten etter gull på Finnmarksvidda.

- Selskapet jeg leder er ikke ute etter å få noen fortrinn. Jeg føler heller ikke at jeg har mange hatter på meg. Vi forsøker heller ikke å skaffe oss goodwil hos reindrifta, sier Robert Hermansen til NRK Sámi Radio.

SE SAKEN

Tette bånd

Robert Hermansen er daglig leder i Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS (SNSK) på Svalbard.

Selskapet eier Store Norske Gull AS som har tilsammen 169 letetillatelser i Indre Finnmark. Letingen foregår i reindriftas vinterbeiteområder.

Store Norske og reindrifta deler ikke bare på de samme områdene. Kontakten mellom lederen for det statlige selskapet og Norske Reindriftssamers Landsforbund (NRL) har vært tett i en årrekke. Spesielt har det vært tette bånd mellom tidligere leder i NRL, Aslak J. Eira og Robert Hermansen. Samtidig har kona til Hermansen; Anne Cathrine Rørholt hatt flere roller innen reindrifta.

Forbindelsene

Her er forbindelsene mellom Hermansen, Rørholt og reindrifta:

  • Robert Hermansen (68) er styreleder i selskapet Boalvvir BA. Selskapet skal kjøpe, videreforedle og selge reinkjøtt. Boalvvir eies av reineiere.
  • Anne Cathrine Rørholt (57) var inntil tirsdag styreleder i selskapet Veahkki BA. Selskapet er stiftet av reineiere. Formålet med selskapet er å "bedre reindriftens mulighet til å verne reindriftsområdene mot annen bruk som kan skade reindriften."
  • Anne Cathrine Rørholt har vært ansatt i NRL siden 1980-tallet som generalsekretær.
  • Store Norske Gull AS leier en hel etasje i bygget til Norske Reindriftssamers Landsforbund (NRL) i Tromsø.
  • Store Norske Gull AS tilbød NRL observatørplass i styret. Dette takket NRL-styret nei til.

- Ikke ute etter goodwill

Robert Hermansen understreker at det er folk fra reindrifta som har ønsket hans kompetanse inn i disse vervene.

- Jeg har ikke engasjert meg i reindrifta for å skaffe Store Norske noen fortrinn i Finnmark. Jeg kan heller ikke se at det her er snakk om motstridende interesser. Det er ikke noen tette bånd mellom NRL og Store Norske utover det at begge har virksomhet i Finnmark, sier han.

Anne Catrine Rørholt ønsker ikke å kommentere saken. Hun gikk av som styreleder i Veahkki BA tirsdag. Aslak J. Eira overtok.

Reindrifta har vært sterkt imot mineralvirksomhet på Finnmarksvidda. Robert Hermansen sier Store Norske ikke vil drive virksomhet som er til skade for reindrifta.

- Alt vi gjør i Finnmark skal skje på reindriftas premisser, sier han.

- Ikke problematisk

Tidligere NRL-leder Aslak J. Eira synes de tette båndene mellom daglig leder i et gruveselskap og næringen er uproblematisk.

Aslak J. Eira

Aslak J. Eira er tidligere leder i NRL.

Foto: Katri Somby

- Selvsagt har gruveselskap og reindrifta motstridende interesser. Det behøver likevel ikke å bety at personer ikke kan jobbe sammen og ha gode relasjoner til hverandre selv om de i har tilknytning til ulike interesser. Når det gjelder Hermansens engasjement i Boalvvir, så har vi ønsket hans kompetanse for å få selskapet til å lykkes, sier han.

Deler lokaler

NRL eier et bygg i Tromsø hvor administrasjonen holder til.

Mens Aslak J. Eira var styreleder, inngikk NRL og Store Norske en leieavtale i desember 2005.

- Vi hadde behov for lokaler i Tromsø og NRL hadde ledige lokaler. Derfor leide vi der, forteller Robert Hermansen.

Den årlige leiesummen Store Norske betaler til NRL, er på mellom 120.000 og 150.000 kroner.

- Vi trengte ikke hele arealet i bygget og derfor var det naturlig for oss å leie det ut. Store Norske var de første til å spørre, og når vi fikk en så god avtale med dem, valgte vi å leie lokalene til dem, forteller Aslak J. Eira.

Korte nyheter

  • Hábmeme vuosttaš sámi mediadieđáhusa

    Sámediggi áigu hábmet vuosttaš sámi mediadieđáhusa, ja bovdii sámi mediaásahusaid seminárii mánnodaga 23.05, gullat movt sin mediagovva lea, ja makkár hástalusat sis leat.

    Ávvira váldodoaimmaheaddji Kari Lisbeth Hermansen oaidná dárbbu dákkár seminárii, ja muitala ahte sámi mediain leat ollu hástalusat. Justte dál lea erenoamáš váttis rekrutteret sámi mediabargiid.

    – Ollu surggiin sámis lea hástalus gávdnat fágabargiid geain lea sámegiel máhttu, ja dan seamma mediasuorggis.

    Sametinget skal komme med en samisk mediamelding. Samiske medieaktører og medieforskere er med for å komme med innspill på hvordan de kan styrke den uavhengige samiske pressen.
  • Ble nektet å registrere på samisk

    Foreningen Guovdageainnu historjásearvi, Kautokeino historielag, ble nektet å registrere protokoll på samisk i Brønnøysundregistrene. Det skriver Ságat.

    Etter årsmøtet sendte historielaget inn opplysninger til de offentlige registrene i Brønnøysund. Nylig fikk de til svar at dersom opplysningene ikke ble sendt inn på nytt på bokmål, vil etaten avbryte registreringen. Beskjeden var underskrevet av saksbehandler og fagdirektør.

    – Vi er både overrasket og skuffet over å bli møtt med en slik nedlatende holdning til bruk av samisk språk i offentlig virksomhet i 2022, sier leder i historielaget Nils Johan Heatta til Ságat.

    Han har sendt brev til registrene, med påpekning om at samiske språk etter loven er likestilt med norsk. Det vises til språkloven, sameloven og grunnloven.

    Nils Johan Hætta
    Foto: Ole Kaland / NRK
  • Čearru geassá stáhta dikki ovdii

    Dálbma čearru geassá Ruoŧa stáhta diggái go oaivvildit sis lea okto vuoigatvuohta bivdo- ja guolástusrivttiid hálddašit čearu eatnamiin. Čearu ságadoalli Aslak Allas duođašta, ahte leat geassán stáhta dikki ovdii, muhto ii kommentere dađi eanet ášši. Norrbottena leanastivrras dadjet diehtit Girjása duomu sisdoalu, muhto jotket vuovdimis meahcástanlobiid guvlui nu guhká go ráđđehus eará dieđuid addá. Nu čállá SVT Sápmi.

    Hagle og rype
    Foto: Privat