Hopp til innhold

Ordfører dro til skogs for samiske, vandaliserte skilt

TROMSØ (NRK): Da et samiskspråklig skilt ble ramponert i kommunen hans, trasket Tromsø-ordfører Jens Johan Hjort selv ut i skogen for å bytte det. – Helt uten politisk motiv, sier han.

Jens Johan Hjort

Jens Johan Hjort misliker sterkt at noen har forsøkt å ødelegge det samiske skiltet, men er fornøyd med at han i dag har fått satt opp nye. – Dette er primitiv oppførsel, sier han. Her ser vi Tromsø-ordførerer før han selv skrudde ned det ødelagte skiltet.

Foto: Monica Falao Pettersen / NRK

Det aktuelle skiltet viser veien opp til fjellet Tromsdalstind i Tromsø kommune. Fjellet er et populært friluftsområde.

På skiltet kunne man, frem til i dag, se flere titalls riper som var krysset over det samiske navnet for fjellet, Sálášoaivi.
SE VIDEO:

Samiske skilter ble ramponert i Tromsø. Ordfører Jens Johan Hjort tok saken i egne hender og byttet de, midt ute i skogen.

Han brukte deler av arbeidsdagen i dag på å bytte et ramponert samisk skilt i Tromsdalen. Video: Monica Falao Pettersen

Tromsø er jo sameby nummer én!

Jens Johan Hjort

– Ikke politisk motiv

Slike ting finner ikke ordfører Jens Johan Hjort seg i. Han er selv en forkjemper for det samiske, selv om han tidligere har fått refs for sin bruk av kofte.

Og i dag var altså dagen. I strålende sol og varmegrader slapp han for en times tid unna kontorarbeid, og gikk de få hundre meterne opp til det aktuelle skiltet i Tromsdalen.

– Vi er jo sameby nummer én! Dette er min jobb å ordne opp i, uttaler ordføreren til NRK.

Og med det mottar han boremaskinen fra kollega Margrethe Rabås og setter igang med å skru ned det ødelagte skiltet. Deretter opp med det nye.

Ada Olsen, Jan Egil Mikarlsen og Jens Johan Hjort

Ada Olsen, Jan Egil Mikarlsen og Jens Johan Hjort er enige om at det å ødelegge samiske skilt er barnslig oppførsel.

Foto: Monica Falao Pettersen / NRK

– Ligger det et politisk motiv bak det du har gjort i dag?

– Nei, jeg gir meg snart i politikken. Dette er viktig for hele byen, og for samiske barn og unge. Tromsø by har mye å være flau over, nå ønsker jeg å rette opp i noe av det.

De ødela ikke skiltet med lavvo. Det trodde vel det er et norsk ord.

Jens Johan Hjort

En norsk lavvo?

Men til tross for gjerningsmennenes tydelige ønske om å fjerne samiske skilt, er det nok én ting de har gått glipp av:

– Ordet lavvo, som vi ser på skiltet her, stammer fra det samiske språket. Det har de derimot latt få stå i fred. De tror sikkert det er et norsk ord. Det var kanskje like greit i dette tilfellet, smiler Hjort.

Ramponert samisk skilt

Slik ser det ramponerte skiltet ut. Nå pakkes det inn i plast og legges vekk.

Foto: Monica Falao Pettersen / NRK

Tøvete

Det at enkelte bruker tid på å ramponere istedet for å nyte naturen, er det flere som ikke forstår seg på. Mens Hjort jobber standhaftig med boremaskinen, rusler Ada Olsen (87), Jan Egil Mikarlsen (76) og Erling Sørensen (90) forbi.

– Det er bare tøv, fordi samene har holdt til her i dalen fra gammelt av, sier Mikarlsen.

Den eldre garden er enige om at enkelte kun er ute etter å ødelegge, uten å ha en god grunn. Ordfører Hjort kommer bort og sier seg enig.

– Sånt vil vi ikke ha noe av her i byen.

Det er ikke første gang samiske skilt blir vandalisert. Rundt årtusenskiftet ble et skilt i Kåfjord beskutt flere ganger. Nå har det havnet på Tromsø museum.

Korte nyheter

  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK
  • Odne ávvuduvvo kveanaid giellabeaivi

    Odne ávvuduvvo kveainaid giellabeaivi, kväänin kielipäivä, miehtá riikka.

    Beaivi dollo muitun dasa go kveanagiella almmolaččat dohkkehuvvui giellan cuoŋománu 26. beivve jagis 2005.

    Les på norsk

    Det kvenske flagget, kvenflagget
    Foto: Anders Fehn / NRK
  • Unnit ohcit oahpaheaddjiohppui - eambbosat háliidit buohccedivššárin

    9077 ohcci leat bidjan Romssa universitehta oahpuid bajimussii čavčča ohčamušain.

    Dan čájehit «Samordna opptak» logut.

    Áibmojohtalus, psykologiija, paramedisiidna, riektediehta ja medisiidna leat ain dat bivnnumus oahput.

    Ohcit buohccedivššárohppui leat lassánan 13,1 proseanttain.

    Ohciidlohku oahpaheaddjiohppui njiedjá. Romssa universitehtas lea njiedjan 14 proseanttain diimmá ektui.