Hopp til innhold

– Jeg er ordfører for samene også

Ordfører i Tromsø, Jens Johan Hjort skrev tidligere denne uken et innlegg på debattsiden til Nordlys hvor han forsvarte sin bruk av samekoften.

samarbeidsavtale signering

Her fra da Hjort og daværende sametingspresident, Egil Olli signerte samarbeidsavtalen mellom Tromsø lommune og Sametinget.

Foto: Skjermdump fra Sametingets Facebook side

Hjort forteller at bakgrunnen for innlegget var at arbeiderpartiets representant i kommunestyret, Ragni Løkholm Ramberg, hadde skrevet et innlegg i nordnorsk debatt på Nordlys’ nettsider hvor hun kritiserte koftebruken hans.

– Da følte jeg behov for å forklare hvorfor jeg har brukt koften, hvilke undersøkelser jeg gjorde før jeg brukte den og hvilke reaksjoner jeg har fått etter å ha brukt den, sier Hjort.

Bruker kofta hver gang muligheten byr seg


Hjort sier at Ramberg har, i sitt innlegg, antyder noe i retning av at han bruker koften ved enhver anledning hvor det er mulig å bruke den, og at han da har funnet det naturlig å forklare både hvorfor han bruker den og i hvilke anledninger han har brukt den.

– Bakgrunnen er jo at Tromsøs ordfører i sin tid fikk denne flotte kofta i gave fra byens samiske befolkning, og jeg syns det er en veldig fin gest overfor ordfører fra den samiske befolkning. Og på samme måte syns jeg det er en fin ting å bruke den gaven ordfører har fått ved spesielle anledninger

Med i sitt innlegg hadde Hjort lagt ved et «kofteregnskap» til Ramberg, med den intensjon om å vise Ramberg at han har brukt kofta ved viktige anledninger hvor han som ordfører i Tromsø, byen med flest samiske innbyggere, så det som naturlig at han kunne ha kofte på.

- Jeg håper, og tror det at ordfører i Tromsø ved viktige samiske merkedager kan ha på seg kofte med ordførerkjede utenpå, at det er et veldig synlig bevis på at jeg også er ordfører for våre samiske innbyggere, sier han.

Har ikke ført kofteregnskap


Ragni Løkholm Ramberg, som i dag er leder i Forum a-lag (Tromsø arbeiderparti) sier hun ikke helt skjønner hvorfor Hjort har det for seg at hun ikke er begeistret for hans koftebruk.

Hun nevner at det var Arbeiderpartiet som kjempet for at Tromsø skulle bli innlemmet i samisk språkforvaltningsområde, noe de borgerlige partiene var sterkt i mot. Ramberg forteller at Hjort var meget aktiv i denne diskusjonen og hadde leserinnlegg på leserinnlegg i avisene om hvorfor Tromsø ikke var å anse som en «samisk by».

Hjort var, ifølge Ramberg, en aktiv motstander av innlemmelsen i samisk språkforvaltningsområde.

– Dette var rart og trist å være vitne til, og var etter min mening både uheldig og populistisk. Det er ingen tvil om at ordføreren også ble valgt på grunn av sin motstand mot det samiske - og det synes jeg den dag i dag er trist.

Vinden snudde heldigvis

Ragni Løkholm Ramberg

Advokat og Ap-politiker Ragni Løkholm Ramberg.

Foto: Privat

– Etter valget har heldigvis både vinden i Tromsø og ordføreren snudd. Debattklimaet er et annet, kommunen har inngått en avtale med sametinget som jeg mener er god, og jeg håper og tror det er lettere å være same i Tromsø nå enn før diskusjonen, sier hun.

– Det er også en større selvfølgelighet rundt det faktum at Tromsø er en samisk by - og at det utelukkende er positivt. Ordføreren har også beklaget den rollen han spilte i valgkampen i 2011. Det skjedde første gang halvannet år etter valget, og er siden gjentatt, så vidt jeg har forstått. Det er bra - samtidig som jeg mener at det bare skulle mangle.

Ramberg kritiserer derfor ikke at ordføreren bruker kofte, så lenge det gjøres med respekt syns hun det er flott – og helt naturlig.

– Han har, som jeg skriver i mitt innlegg - bidratt til å bygge bro mellom det samiske og det norske. Det er bra, og som jeg også avslutter det aktuelle avsnittet med i mitt innlegg - det var på tide.

Stolt over at Tromsø er en urfolksby


At Hjort forsøker å vri samtalen over på det at hun ikke er begeistret for hans koftebruk, mener Ramberg får stå for hans regning.

– Jeg er stolt over at Tromsø er en urfolksby, og at Tromsø Arbeiderparti som det første politiske partiet satte på dagsorden at vi måtte ta større ansvar for samisk språk og kultur. At det nå er utenkelig også for Høyre å gå imot dette, er ikke uheldig, ei heller at ordføreren opptrer i kofte. Tvert imot, sier hun.

Hun sier at kontrasten mellom dette, og Hjorts og Høyres argumentasjon og adferd i valgkampen er stor, og hun mener det er både kritikkverdig og populistisk.

I følge Ramberg er det at Hjort velger å svare henne på den måten har gjør, et utrykk for at han selv er noe ille berørt over hans vei til ordførerposten i Tromsø.

– Det er menneskelig å feile, og det er bra at Hjort har beklaget det. Når ordføreren forsøker å vri min kritikk over til at jeg ikke liker hans koftebruk, snakker han imidlertid i beste fall mot bedre vitende. Min stolthet over å bo i en urfolksby, er vel kjent for ham og hans partikolleger.

– Jeg synes det er kjempebra at ordføreren siden valgkampen har snudd i sitt syn på det samiske og den posisjon dette har - og bør ha i Tromsø kommune. Som jeg skriver i mitt innlegg - det var på tide, avslutter hun.

Korte nyheter

  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK
  • – Regjeringens kraftpakke gir en Klondyke-stemning

    Sametingspresident Silje Karine Muotka (NSR) reagerer på det høye antallet innmeldte vindindustriprosjekter.

    – Regjeringen har gjennom vedtaket om å elektrifisere Melkøya og sin Kraftpakke skapt en febrilsk Klondyke-stemning hos mange, advarer Muotka.

    Hun syns det er stort behov for å vurdere realismen i at det er så mange nye prosjekter som meldes inn.

    – Samiske rettighetshavere, både reindrifta, fastboende, andre beitenæringer, utmarksutøvere og sjøsamer blir sterkt påvirket av alle disse prosessene som nå må gjennomføres og dette er både sterkt konfliktskapende og meget ressurskrevende, påpeker Muotka.

    Loga sámegillii

    Sametingspresident Silje Karine Muotka under overrekkelse av sannhets- og forsoningskommisjonens rapport.
    Foto: Mette Ballovara / NRK