Hopp til innhold

TILTALTE I RETTEN: – Det kniper i meg når jeg hører påstandene

– Jeg kan aldri godta påstandene om at jeg skal ha laget slike sår på reinsdyr som bildene viser, sa tiltalte nr. 2 da bildene fra obduksjonsrapporten ble framlagt i retten i dag.

Kjetil Hugo Nilsen og Trond Biti

Advokat Kjetil Hugo Nilsen og advokat Trond BIti er forsvarere til tiltalte nr. 2 i rettsaken om imiterte rovdyrskader og bedrageri.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Den tiltalte hevet stemmen sin flere ganger under aktoratets utspørring. I dag var det hans tur til å gi forklaring i rettssaken om imiterte rovdyrskader, bedrageri og dyremishandling.

Det er Økokrim som har tatt ut tiltalte mot de to siktedene reindriftsutøvere.

– Du er tiltalt for alvorlige forhold. I et av tiltalepunktene går det frem at du har krevd erstatning for rovdyrskade. Også har vi en rapport fra Veterinærinstituttet som konkluderer at skadene ikke er fra rovdyr, men må være menneskeskapt. Har du noen kommentarer til dette, spurte aktor Hans Tore Høviskeland den tiltalte.

Den tiltalte svarte at han forholder seg kun til de kadavrene som han har overlevert til Statens Naturvernoppsyn (SNO).

– De har med selvsyn sett kadavrene og konkludert med at skadene stammer fra rovdyr, svarte den tiltalte.

Artikkelen fortsetter under bildet:

Hans Tore Høviskeland og Hjallis Bakke

Statsadvokat Hans Tore Høviskeland er aktor. Her i samtale med forsvarer Hjallis Bakke.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

– Er det noen andre som kan ha gjort dette? Har du noen mening om det, spurte aktor.

– Det skal jeg ikke spekulere i. Men jeg kan aldri godta den rapporten som de har laget. Og jeg kan aldri godta påstandene om at jeg skal ha påført slike sår som bildene viser, svarte den tiltalte.

Ble først dokumentert som rovdyrskade

Under rettsaken er det kommet frem at SNO først hadde bekreftet at innmeldte reinsdyr faktisk var skadet av rovdyr. Senere begynte de å tvile, noe som førte til at de gikk tilbake i materialet sitt. En obduksjon som Veterinærinstituttet har gjort i etterkant, konkluderer med at skadene må være menneskeskapt.

Kadavrene som tiltalte har sendt til SNO er blitt kastet. Nå har de bare bilder igjen som bevis.

– Ingen har et slikt merke

– Du er også tiltalt for reintyveri. Har du noe du vil si i den sammenheng, ville aktor vite.

– Tiltalen kan jeg ikke skjønne, svarte den tiltalte, og gjentok sin uskyld.

Det opprinnelige merket på et av reinsdyrene som angivelig skal være ommerket, mente den tiltalte ikke finnes i Norge.

– Ingen i Norge eier et slikt merke. Det er helt sikkert, påsto den tiltalte.

– Ikke akseptabelt

Han sa at det kniper i ham når han hører påstandene om at det det er blitt skjært i ørene.

– Det at et snitt eller merke faller sammen, er noe helt annet enn å skjære i øret, svarte den tiltalte.

Ifølge ham kan et snitt falle sammen blant annet hvis klipset settes på en blodåre

– Hvis noen omskjærer ørene, hva synes du om det?

– Det er ikke akseptabelt.

– Hvis noen skjærer av ørene, er det akseptabelt?

– Nei det er heller ikke akseptabelt, svarte den tiltalte.

Hintet til arvestrid

Før aktoratets utspørring hadde han forklart hvordan han i ung alder kom inn i reindriftsnæringen. Etter hvert overtok han morens sitt reinmerke. I tillegg fikk han 300 reinsdyr av sin bestefar, samtidig som han også fikk merke kalver fra simler som tilhørte hans bestefar.

– Du fikk 300 dyr av din bestefar. Hvor mye verdt er det, spurte hans forsvarer Kjetil Hugo Nilsen.

– Cirka en million kroner, tror jeg, svarte den tiltalte.

Hans forsvarer Kjetil Hugo Nilsen hintet til at dette kan ha ført til en arvestrid, noe som også kan være et bakteppe for beskyldningene som hans klient er blitt utsatt for.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK