Hopp til innhold

– Jeg føler at jeg har lykkes med reindrift

En av de tiltalte i saken om imiterte rovdyrskader fortalte i dag om hvordan han gjennom årene har opparbeidet seg en større og større reinflokk, og at det har ført til misunnelse fra andre reindriftsutøvere.

Dommer Finn Arne Selfors

Dommer Finn Arne Selfors i Indre Finnmark Tingrett i dag.

Foto: Monica Falao Pettersen / NRK

– Jeg jobbet med reindrift på en annen måte enn de andre i siidaen, fortalte den tiltalte reindriftsutøveren under sin forklaring i Indre Finnmark Tingrett i dag.

Han snakket om hvor mye tid han de siste årene har brukt på å ta ekstra godt vare på reinflokken ved å fore de godt og gi de medisiner mot parasitter.

– Jeg føler at jeg har lykkes med reindrift, og det tror jeg de andre har blitt misunnelige på.

Statsadvokat Inge Grotli spør så den tiltalte hva han legger i misunnelse, og ber om at han forklarer nærmere. Den tiltalte forklarer at siida-medlemmene ikke likte måten han arbeidet på, og at det var spesielt to personer som markerte seg. Han understreker at de har forsøkt å komme til enighet, men ikke lykkes.

Deretter får han spørsmål om hvorfor han ikke ønsket å forklare seg for politiet.

– Var det noe du bestemte deg for, eller advokatene dine, spurte aktor.

– Det var begge deler, svarte den tiltalte.

Han forklarte under avhøret også hvordan han følte seg trakassert av politiet, og sikter til at de blant annet skal ha ransakt bilen hans uten ransakelsesordre.

(Saken fortsetter under bildet)

Hjallis Bakke og Thomas Hansen

Den ene tiltaltes forsvarere, Hjallis Bakke og Thomas Hansen.

Foto: Monica Falao Pettersen / NRK

Hinter til manipulering

I forkant av forklaringen kom det frem at forsvarerne til den tiltalte som i dag forklarte seg, hinter til at bevismaterialet kan være manipulert.

Forsvarer Hjallis Bakke sier at kadavrene som det er funnet imiterte rovdyrskader på, ikke er hans klient sine. Han hevder også at det har vært mulighet for å manipulere med kadavre og øreklips som har blitt levert inn i en kontainer, fordi den står ulåst.

Bakgrunnen skal være at klienten hans på et tidspunkt har mistet en pose med øreklips.

– Hvem kan eventuelt ha plantet disse?

– Det vil jeg ikke spekulere i, men det som er viktig er at min klient ikke har levert disse kadavrene, sier Bakke til NRK.

Hans Tore Høviskeland, aktor

Aktor Hans Tore Høviskeland.

Foto: Monica Falao Pettersen / NRK

Aktor Hans Tore Høviskeland på sin side understreker overfor NRK at han skal kunne klare å bevise at de tiltalte er skyldige.

– Det foreligger ingen manipulering. Dette er noe vi har vært kjent med, og som har ligget i sakens dokumenter, det er ikke noe nytt. Det er viktig å ha fokus på hva saken dreier seg om.

– Når du sier at en kontainer har stått åpen, er det ikke da en sannsynlighet for at det kan ha skjedd?

– Det skal vi komme tilbake til i hovedforhandlingene. Vi har tatt ut tiltale fordi vi mener det er de tiltalte som har gjort dette.

Tellemåten

Den tiltalte forklarte tidligere i dag aktor gjentatte ganger om hvordan han vanligvis teller kalver og kadavre. Aktor var nysgjerrig på å få vite hva slags system den tiltalte bruker for å sørge for at tellingen blir riktig. Han ville også gjerne få svar på hvordan han ser forskjellen på ulike typer rovdyrskader, og hva den tiltalte regner som et kadaver.

– Noen ganger er et kadaver helt påspist, da er det kun restene igjen. Noen ganger finner jeg ferske kadavere, da er de nesten hele, svarte den tiltalte.

På grunn av forsinkelser i kjøreplanen forklarte den tiltalte seg ikke om selve tiltalen under dagens spørsmålsrunde. I morgen forsetter aktor og statsadvokat med sine spørsmål, før mannens forsvarer overtar.

NRK følger saken.

Korte nyheter

  • – Gássjelisvuohta la ahte dá stuorra teknologijjavidnudagá e rabá sijá prográmmajt

    Sáme giellateknologijja rahtjá teknologijjavidnudagáj vuosstij

    Giellaguoradalle ja giellabargge mielas digitála åvddånahttem vaddá sihke máhttelisvuodajt ja hásstalusájt álggoálmmukgielajda.

    Divvun la sáme duollatjállemdárkástusáv ja boallobievdev dahkam, valla stuorra teknologijjavidnudagá e prográmmajt rabá sáme giellateknologijjaj.

    – Gássjelisvuohta la ahte dá stuorra teknologijjavidnudagá e rabá sijá software-prográmmajt ja masjijnajt sámegiellaj. Nav ahte mij dahkap sáme giellateknologijjav, valla mij ep oattjo dav prográmmajda majt ulmutja adni bæjválattjat, javllá gielladutke Inga Lill Sigga Mikkelsen, gut barggá Divvunin sáme giellateknologijjajn.

    Mikkelsena mielas viertti máhttet gielav adnet jus giella galggá bissot.

    – Dat dahká má ahte mij gudi lip sámegielaga, mij ep besa adnet iehtjama gielajt gå mij adnep digitála ræjdojt. Ja dat la huj alvos ássje, gå jus mijá giela galggi liehket bisso ja giela boahtteájgen, de vierttip mij máhttet adnet dajt juohkka ájnna oasen iellemis.

    Álggoálmmukgiellabargge Canadan ja New Zealandan aj hásstalusáj vásedi sijá álggoálmmukgielaj hárráj, ja giela e gávnnu duola dagu boallobievdijn.

    – Vuojnáv moadda hásstalusájt. Álggoálmmukgiela e vargga internehtan gávnnu, javllá Aiyana Twigg, guhti l gielladutke Canadan.

    Divvun la tjadádam tjåhkanimijt Googleijn ja Microsoftajn.

    – Tjåhkanime li læhkám hávsske ja buorre. Gássjelisvuohta la gå tjåhkanime maŋŋela ij mige sjatta, javllá Divvun-juohkusa jådediddje Sjur Nørstebø Moshagen.

    Google ja Microsoft vásstedi NRK:aj e-påsta baktu.

    – Midjij la ájnas gájka máhtti ietjasa gielav nehtan låhkåt ja tjállet, aj sámegiellaj. Mijá ájggomus la avta biejve doarjjot gájka gielajt ålles væráldin. Dát la barggo mij la jådån, ja dálla gávnnuji badjelasj 100 giela, tjállá Google guládallamdirekterra Sondre Renander.

    – Prográmma ma åvddåla dagáduvvin datåvråjda e desti dåjma, ja applikasjåvnnååvddånahtte hæhttuji aj ietjasa applikasjåvnåjt sirddet balvvaj (nehtaj), tjállá Microsoft guládallamdirekterra Pekka Isosomppi.

    Divvun vásstet návti li dahkam. Valla balvvaversjåvnnå ij la sæmmi buorre dagu dárogiellaj ja ieŋŋilsgiellaj.

  • Samisk språkteknologi møter utfordringer med teknologigigantene

    Språkforskere og -arbeidere mener at den digitale utviklingen både gir muligheter og utfordringer for urfolksspråk.

    Divvun har laget samisk stavekontroll og tastatur, men de store teknologifirmaene åpner ikke opp helt for samisk språkteknologi.

    – Problematikken er at de store teknologiselskapene ikke åpner sine software-programmer og maskiner for samiske språk. Vi lager samisk språkteknologi, men får ikke det implementert i programmer som folk bruker til daglig, sier overingeniør i UiT Inga Lill Sigga Mikkelsen, som jobber med samisk språkteknologi i Divvun.

    Mikkelsen mener at man må kunne bruke språket om det skal være levende.

    – Det gjør at vi samiskspråklige ikke får bruke språket vårt når vi bruker digitale verktøy. Dette er en veldig alvorlig sak, for hvis våre språk skal ha en fremtid så må vi kunne bruke språket i alle aspekter av livet vårt.

    Urfolksspråkarbeidere fra Canada og New Zealand møter også utfordringer for deres urfolksspråk.

    – Jeg ser mange utfordringer. For det første, så er urfolksspråk nesten ikke representert på nett. Dette inkluderer blant annet sosiale medier og tastaturer. Veldig mange urfolksspråk har ikke tastaturer, og mangler derfor representasjon, sier Aiyana Twigg, som er språkforsker i Canada.

    Divvun har hatt møter med Google og Microsoft.

    – Møtene i seg selv har vært trivelige og positive. Problemet har vært at etter møtene skjer det ikke noe mer, sier leder for Divvun-gruppen Sjur Nørstebø Moshagen.

    Google og Microsoft svarer NRK per epost.

    – For oss er det viktig at alle kan lese og skrive sitt språk på nett, inkludert samisk. Vi har en ambisjon om å en dag kunne støtte alle verdens språk. Dette er et stadig pågående arbeid, og vi har nå over 100 språk tilgjengelig, skriver kommunikasjonsdirektør i Google Sondre Renander.

    – Programvarer som tidligere ble laget for
    datamaskiner, vil ikke lenger fungere,og applikasjonsutviklere må også flytte applikasjonene sine til skyen, skriver kommunikasjonsdirektør i Microsoft Pekka Isosomppi.

    Divvun svarer at de har gjort dette. Men at skyversjonen ikke er like bra som på for eksempel norsk og engelsk.

  • Stuorradikki digaštallamis: – Dárbbašuvvojit lasi sámegielat bargit veahkkeásahusain

    Stuorradiggi dohkkehii ikte buoridanplána dasa movt eastadit ja dustet mánáid illastemiid ja veahkaválddálašvuođa bearrašiin.

    Stuorradikki digaštallamis maid deattuhuvvui ahte veahkkeásahusain, gos dábálaččat gártet dustet dákkár áššiid, dárbbašuvvojit lasi bargit geat máhttet sámegiela.

    Olgešbellodaga Anne Kristine Linnestad muittuhii ahte váilot sámegielat politiijat ja sámegielat heahteveahkkebargit ieš guđet ge dearvvašvuođasurggiin.

    – Easkka dalle ožžot sámit ge dohkálaš bálvalusa namuhuvvon veahkkebargiin, go dat máhttet sámegiela ja dovdet sámi kultuvrra, logai Linnestad ievttá digaštallamis.

    Su bellodatustit, Erlend Svardal Bøe, ges deattuhii ahte ráđđehus berre hoahpuhit mánáidviesuid ásahemiid davvin.

    Dál gártet ain olu mánát, geat dárbbašit veahki maŋŋá go lea vásihan veahkaválddálašvuođa ja illastemiid, guhkes gaskkaid johtit lagamus mánáidvissui, nu gohčoduvvon barnehus dárogillii, muittuhii son.

    Stuorradikkis lei muđuid stuorra ovttaoaivilvuohta go meannudedje plána.

    Stuorradiggi mearridii maid ovttajienalaččat ahte ráđđehus galgá ásahit mánáide ge seammalágan beaivvát ala (akutt) dustehusa, mii rávisolbmuide fállojuvvo go sii leat vásihan veagalváldima.

    Stortinget
    Foto: Tore Ellingseter / NRK