Lar seg ikke knekke

– Det er bare én måte å få slutt på hetsingen, ta på seg kofta og gå med rak rygg. Jeg kommer ikke til å kle av meg kofta, det er sikkert.

Beaska Niillas i kofte

Beaska Niillas (29) er ikke redd for å gå koftekledd i Tromsø.

Foto: Johán Ánte Utsi / NRK Sápmi

Tanamannen som har gått med kofte daglig siden ungdomsskolen, har ikke selv opplevd å bli sjikanert med kofta på i Tromsø.

– Jeg har reist mye i Norges land, og har bestandig sett på Tromsø som en fredelig by å vandre i som koftekledd same. Jeg vil påstå at det er én av de fineste byene å være i.

Etter at flertallet i Tromsø kommune valgte å trekke tilbake søknaden om innlemmelse i språkforvaltningsområdet for samisk språk, har ikke reaksjonene latt vente på seg. Samer i Tromsø har også fortalt at de føler seg sjikanert på grunn av deres etnisitet, dette i sin egen hjemby. Noen har til og med gått til anskaffelse av hemmelig telefonnummer for å unngå dette.

Les også: Skaffer seg hemmelig telefonnummer

– Jeg skjønner jo at folk ikke er komfortable med å gå koftekledd blant folk, når det opplever sjikane. Det er jo ubehagelig og trist å bli hetset. For min del har det motsatt virkning. Jo mer negativitet og hets jeg opplever eller hører om, desto sterkere blir ønsket om å gå med kofte.

Ikke redd

Beaska Niillas som blant annet var på rollelisten da den samiske filmen «Kautokeino opprøret» ble filmet er overrasket over hetsingen han nå hører om, men blir ikke redd av den grunn.

– Selv om jeg nå hører om hetsing av koftekledde samer i Tromsø, er jeg ikke redd for å reise dit. Jeg tenker fortsatt på Tromsø som en fredelig by, for alle. Jeg synes det er viktig å ikke være redd. Og skulle man oppleve noen form for hetsing er det viktig å anmelde disse. Da er det myndighetene som må stå fram og ta ansvar.

Ingen forskjell

Da Beaska Niillas valgte å begynne å gå koftekledd til daglig var han én av få.

– Det begynte i det små. Jeg fikk bestemora mi til å sy en fjellkofte til meg, som jeg kunne bruke til daglig bruk. Dagen etter hadde jeg og en kamerat avtalt å gå koftekledd på skolen. Vi fikk noen undrende blikk den dagen, men ingen form for hetsing. Etterhvert var det flere jevnaldrende som kledde på seg kofta.

I dag er han en av få som går med kofte daglig.

– Av og til kan jeg møte noen koftekledde på en vanlig hverdag, men da er det ofte snakk om den eldre generasjonen. Det er vanskelig å se forskjell mellom nordmenn og samer i dag, utad ser vi jo likedan ut, avslutter Beaska Niillas.

Oanehaččat

  • Poava fuolastuvvan

    Poava Fránsa (dahjege Francis) ovdanbuktá fuolastumi industriija luonddusisbabahkkemiid ja birasbilidemiid hárrái, go dáid beivviid gávnnada Ecuadora presideanttain Rafael Correa:in ja Bolivia presideanttain Evo Morales:iin.
    Poava lea oahppaladdamin oahppaladdá Ecuadora, Bolivia ja Paraguaya Mátta-Amerihkás, gos oainnálmahttá luonddubirasgažaldagaid, álgoálbmogiid áššiid ja gefiid dili.
    Ecuadoras ja Bolivias leat álgoálbmogat guhká dáistalan suodjalit eatnamiiddiset oljo- ja gássadoaimmaid nuoskkideamis, ja poava Fránsa lea bivdán stáhtaid jođiheddjiid buorebut guldalit álgoálbmogiid luonddusuodjalusáššiin.

  • Vuođđoláhka vealaha

    Austrália vuosttašálbmogiid nationála kongreassa (The National Congress of Australia's First Peoples) dáhttu parlameantta nuppástuhttit riikka vuođđolága, mii buorrindohkkeha nálle-vealahusa. Ikte ságastalle sullii 40 álgoálbmotjođiheaddji Austrália oaiveministariin ja oppo-sišuvnna jođiheddjiin vuođđolága nuppástuhttimis Sydney gávpogis. Riikka vuođđolága paragráfa 25 diktá stáhtaid čuoldit dihto olmmoš-nálli jienasteames válggain.
    Vuosttasálbmogiid nubbi jođiheaddji, Lez Maleser, lohká olbmuid dáhttut vearrivuođa njulgejuvvot.

På forsiden av NRK Sápmi nå