Hopp til innhold

Tana Ap: – Disse blir pålagt en ulovlig avgift

– Godt at noen bryr seg. Den nye redskapsavgiften fra staten er et opplegg for å radere bort sjølaksefisket, svarer laksefisker Øystein Kristiansen fra Nesseby.

Øystein og Anne Kristiansen fra Nesseby

Øystein Kristiansen og dattera, Anne, fisker til sammen med fire laksebruk i Nesseby i Varangerfjorden.

Foto: Liss-Ellen Ramstad, Sametinget

Laksefiskeren fra Nesseby som fisker med garn i Varangerfjorden, har med interesse registret årsmøtevedtaket som Tana ap vedtok i helga.

Lokalpartiet mener at vedtaket fra myndighetene om å innføre redskapsavgift for sjølaksefiskere er ulovlig, og at det derfor må trekkes tilbake med øyeblikkelig virkning.

Kristiansen synes det er positivt at det finnes politikere som ser galskapen i avgiftspålegget.

– Først kutter de antall fiskedøgn til det minimale. Dernest øker de avgiften. Totalt sett er dette en strategi for å få bort det tradisjonelle laksefisket til fordel for noen lakselorder, svarer Kristiansen.

Pålegget gjelder fra i år

Øystein Kristiansen fra Nesseby røkter garn

DYR AFFÆRE: I tillegg til pålegget om redskapsavgift, er Øystein Kristiansen også pålagt å bytte garntype. – For meg betyr dette 90.000 kroner i ekstrautgift, forteller Kristiansen.

Foto: Liss-Ellen Ramstad, Sametinget

Det er miljømyndighetene som har bestemt at sjølaksefiskerne fra og med 2016 skal betale 600 kroner i redskapsavgift for hvert redskap som settes i sjøen før 1. juli.

Tilsvarende skal gjøres gjeldende for redskaper i ferskvatn.

I Finnmark vil dette si at de som starter laksefisket før 1. juli skal betale 600 kroner til staten og 805 kroner til Finnmarkseiendommen (FeFo) per plass.

– Avgiftspålegget kom overraskende

En god del utøvere bruker to plasser. De vil heretter få en årlig avgiftsbelegging på kr. 2810,- pr. sesong – som er blitt stadig kortere.

Dette skjer uten at sjølaksefiskerne i vårt område har fått den minste mulighet til å uttale seg om den nye statlige avgiften, heter det i uttalelsen fra Tana ap.

Ifølge Miljødirektoratet er det blitt gjennomført en høring sommeren 2014, men verken Tana og omegn sjølaksefiskerforening eller Tana kommune har fått vite om dette.

Også Tanavassdragets Fiskeforvaltning (TF) mener at den nye redskapsavgiften må trekkes tilbake .

– Blir pålagt dobbelavgift

Elisabeth Erke

SKREMT OVER UTVIKLINGEN: Nestleder i Tana Ap, Elisabeth Erke, sier at hun er skremt over myndighetenes rasering av det tradisjonelle laksefisket.

Foto: Liss-Ellen Ramstad

Årsmøtet i Tana Ap mener at den nye ordningen likner sterkt på en ny grunneieravgift ved siden av grunneieravgiften sjølaksefiskerne betaler til FeFo. Men - staten er ikke lenger grunneier i Finnmark.

Den nye statlige redskapsavgiften skal bidra til større rettferdighet.

– Tana arbeiderparti kan vanskelig se hva denne rettferdigheten skulle bestå i, når man vet at sjølaksefisket er regulert ned til nesten ingen ting, og at nedskjæringene skal fortsette gjennom en avtale med Finland, heter det i årsmøteuttalelsen.

Nestleder i Tana Ap, Elisabeth Erke, håper på at også sentrale politikere på Stortinget og Sametinget tar tak i saka slik at ekstraavgiften trekkes tilbake.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK