Hopp til innhold

Skuffet over Kautokeino kommune

Styreleder i mineralnæringas bransjeforening Norsk Bergindustri, Hanne Markussen Eek, er svært skuffet over Kautokeino kommunes avgjørelse om ikke å gå videre med Arctic Golds planprogram. Det skriver de i en pressemelding.

Kommunestyremøte Kautokeino

Kommunestyret i Kautokeino kommune sa denne uke nei til planprogram og konsekvensutredning av en evetuell drift i Biedjovaggi.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

– Til tross for at den nye regjeringen har utpekt mineralnæringen som et viktig satsningsområde i årene fremover, ser vi hvordan lokale krefter kveler næringsutviklingen i distriktene, sier Eek.


Tidligere i år kom regjeringens mineralstrategi, det der slås fast ar regjeringen forventer at det skal legges til rette fot mineralutvinning i kommunale arealplaner. Likevel bestemte Kautokeino kommune seg for ikke en gang å la det svenske selskapet Arctic Gold gjennomføre en konsekvensanalyse som ledd i planprosessen frem mot en eventuell drift.

– Det er bred politisk enighet sentralt om å satse på mineralnæringen. To regjeringer har snakket om styrket forutsigbarhet og satsing på mineralindustrien, men likevel ser vi at forutsigbarhet kun er et tomt ord i denne sammenheng. Ikke engang å få gjennomføre en vanlig planprosess som skal lede frem til en lokalpolitisk avgjørelse er svært spesielt, sier Eek.

Frykter det vil svekke Norge


Bransjeorganisasjonen frykter avgjørelsen vil svekke Norge som bergverksnasjon.

– Mineralnæringen er avhengig av utenlandske investorer, men også av politisk forutsigbarhet. Det blir vanskelig å lokke dem til å bruke penger i Norge når vi ser hvordan det satses i våre naboland. Der ser vi letevirksomhet og en annen profesjonalitet i industriutviklingen enn her. Prosesser som den vi har sett i Kautokeino er en effektiv måte å holde utenlandsk kapital på avstand, sier Eek.

Det er uvisst om Arctic Gold vil fortsette arbeidet for å starte mineralutvinning i Finnmark.

– Om Arctic Gold kaster inn håndkledet nå, er det ingen som klandrer dem for det. De har virkelig kjempet for å få gjennomføre en plansak i Finnmark, men det synes helt umulig. Samtidig er det synd for lokalsamfunnet, som blir frarøvet muligheten til å fatte en endelig avgjørelse på skikkelig grunnlag. Dette er en trist dag for en naturressursnasjon som Norge, avslutter Eek.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK