Hopp til innhold

Aili Keskitalo: – Kommunereformen svekker samisk språk

Aili Keskitalo går hardt ut mot regjeringen og neglisjeringen av samiske språkbrukere. Statssekretær for samiske saker, Anne Karin Olli avviser kritikken.

Aili Keskitalos åpningsinnlegg

Sametingspresident Aili Keskitalo er skeptisk til kommunesammenslåing.

Foto: Tor-Emil Schanche / NRK

I en pressemelding fra Sametinget i formiddag, kritiserer sametingspresidenten regjeringen. Hun mener det samiske språket svekkes når de ikke ønsker å sikre samiske språkbrukeres rettigheter i arbeidet med kommunereformen.

– Vi oppfordrer derfor dagens samiske kommuner til å være svært varsomme i det videre arbeidet med reformen og eventuelle kommunesammenslåinger, sier Keskitalo.

Statssekretær i Kommunal- og moderniseringsdepartementet Anne Karin Olli, mener det er viktig å vente på konklusjoner fra språkutvalget, som Sametinget også har vært med å opprette. Olli synes ikke at samer har grunn til å være bekymret for retten til å bruke samisk etter en eventuell ny kommuneinndeling.

Ikke enige

Sametinget har tidligere kommet med forslag til løsninger for å sørge for at de eventuelle nye storkommunene skal være omfattet av språkreglene, inntil nye lovregler kommer på plass. Det kom som et motsvar til regjeringen forslag om midlertidige løsninger som sametinget mener ikke er gode nok.

Det betyr at kommunereformen i praksis gir samene ulike rettigheter selv om de bor i samme kommune, og kan dermed dramatisk svekke rettighetene til den samiske befolkningen, sier Keskitalo.

Her kan du lese hvorfor Erna Solberg mener kommunesammenslåing er nødvendig

Sametinget skriver følgende i sin pressemelding:

Kommuner som i dag er omfattet av samelovens språkregler er definert i forskrift til sameloven. Om noen av disse slår seg sammen med kommuner som ikke er omfattet av språkreglene, så vil det i praksis bety at samisk og norsk ikke er likestilte språk i den nye sammenslåtte kommunen.

– Alle forstår at dette på alvorlig og helt uforståelig vis svekker samers rettigheter til bruk av eget morsmål. Det er også i strid med regjeringens egne forsikringer om at den samiske befolkningen ikke skal komme dårligere ut ved kommunesammenslåinger. Vi må bare konstatere at regjeringen i denne saken ikke ønsker å bidra til å styrke rettighetene til samiske språkbrukere, avslutter Keskitalo.

– Vent på språkutvalget

Statssekretær Anne Karin Olli

Statssekretær i Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Anne Karin Olli.

Foto: Øystein Antonsen / NRK

Statssekretær i Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Anne Karin Olli, mener at Sametinget tar feil når de hevder at kommunereformen svekker samisk språk.

– Regjeringen er opptatt av at samiske språkbrukere ikke skal komme dårligere ut som følge av endringer i kommuneinndelingen, derfor har regjeringen sammen med Sametinget satt ned et språkutvalg, som skal vurdere aktuelle løsninger i lys av den pågående arbeidet med kommunereformen, sier Olli.

Den nye kommunestrukturen vil ikke gjelde før 2020, og innen den tid har språkutvalget fremmet forslag om hvordan man skal ivareta rettighetene til den samiske befolkningen, påpeker Olli.

– Ingen får dårligere rettigheter

Utvalget legger fram første del av sitt forslag i februar, mens hele rapporten fra utvalget foreligger i agust 2016.

– Vi mener at når vi først har satt ned et språkutvalg så skal vi ikke innføre noe nytt i respekt for utvalgets arbeid og konklusjoner, og når det gjelder de midlertidige løsningene så er det ingen enkeltsamer som får dårligere rettigheter enn det de har har i dag, sier Olli.

Hun forklarer dette med et tenkt scenario der to kommuner i Vest-Finnmark slår seg sammen.

– Hvis for eksempel Kautokeino og Alta slår seg sammen, så vil tospråklige i Kautokeino fortsatt ha de samme rettighetene, inntil utvalgets anbefalinger og konklusjoner er vurdert, sier Olli.

Korte nyheter

  • Nubbi guovža bahččon Finnmárkkus

    Les på norsk.

    Gaskavahko eahkeda bahčui nubbi guovža Finnmárkkus. Eanat lei árabut beaivet mannan ealu sisa Ruovdevuonbađas Mátta-Várjjagis, guottetáiggis. Boazodoallit vigge gevret guovžža eret, muhto das ii lean ávki.

    – Sii nagodedje gevret guovžža 10 km eret ealus, muhto guovža jorgalii ja manai fas ealu sisa, lohká Stáhta luonddubearráigeahčču boraspireossodaga seniorráđđeaddi, Pär Nilsen NRK:i.

    Nilsen dadjá boazoeaiggát ja Stáhta luonddubearráigeahčus lei gulahallan Birasdirektoráhtan beaivvi miel.

    Go guovža jorggihii ealu guvlui fas, de ožžo báhčinlobi.

    – Ohcan manai njálmmálaččat, ja báhčinlohpi addui čálalaččat, dadjá Nilsen.

    Dá lea nubbi guovža mii Finnmárkkus bahčču dán vahko. Gaskavahko iđida bahččui guovža Porsáŋggus.

    Bjørn skutt i Jarfjord i Sør-Varanger 8. mai 2024.
    Foto: Statens naturoppsyn/Miljødirektoratet
  • Nok en bjørn skutt i Finnmark

    Onsdag kveld ble ytterligere en bjørn skutt i Finnmark. En hannbjørn hadde tidligere på dagen gått inn i en reinflokk i Jarfjord i Sør-Varanger. Bjørnen ble forsøkt jaget bort av reindriverne, men forsøket var nytteløst.

    – De prøvde å jage bjørnen bort på en distanse på ti kilometer. Men bjørnen snudde, og gikk på nytt inn i reinflokken, sier seniorrådgiver i rovviltseksjonen til Statens naturoppsyn, Pär Nilsen, til NRK.

    Det var kalving i reinflokken. Nilsen sier reineier og Statens naturoppsyn hadde dialog med Miljødirektoratet igjennom dagen.

    Det var da bjørnen på nytt gikk inn i reinflokken at Miljødirektoratet ga fellingstillatelse for bjørnen.

    – Søknaden ble gitt muntlig, mens fellingstillatelsen ble gitt skriftlig, sier Nilsen.

    Dette var den andre bjørnen som ble felt i Finnmark denne uka. Onsdag morgen ble en bjørn skutt i Porsanger.

    Onsdag morgen ble en bjørn felt i Porsanger i Finnmark. Den ble skutt etter at Miljødirektøratet innvilget fellingstillatese etter en søknad fra flere reinbeitedistrikt og beitelag.

    Bjørn skutt i Jarfjord i Sør-Varanger 8. mai 2024.
    Foto: Statens naturoppsyn/Miljødirektoratet
  • Kvalifiserte seg til UKMs landsfestival med duodjeutstilling

    Loga sámegillii.

    Anna Kalvåg og Isak Øvrevoll har kvalifisert seg til å delta på UKMs landsfestival med hver sin duodjeutstilling.

    Det skriver Hamarøy kulturskole på sine sider. I alt fire elever fra Hamarøy kulturskole har kvalifisert seg til landsfestivalen.

    Ingebjørg Jakobsen ja Julia Paulsen kvalifiserte seg til Bodø med sin egneskrevne låt «Glømte ting».

    – Vi gratulerer stort, og er veldig stolt av dere, skriver kulturskolen.

    Landsfestivalen arrangeres i Bodø 21.-25. juni, og hele 500 ungdommer har alle gått videre fra sine fylkesfestivaler og møtes i Bodø i juni.

    UKM fylkesmønstring, Isak Øvrevoll, Anna Kalvåg
    Foto: Elena Junie Paulsen / NRK