Hopp til innhold

Dov guvvie maahta heevehtimmiem vååjnosne buektedh

Jaepie 2017 lea tjuetie jaepieh mænngan voestes saemien laantetjåangkoe øørnesovvi. Dam hævvi tjoerebe heevehtidh!

Elsa Laula Renberg, sameflagget

TRÅANTE: Elsa Laula Renberg, nyjsenæjjam mij initiatijvem tjåangkose veelti.

Foto: Montasje / NRK

Goevten govhteden biejjien jaepie 1917 voestes saemien laantetjåangkoe Tråantesne, jïh dïhte lij åarjelsaemien nyjsenæjjam Elsa Laula Renberg mij initiatijvem tjåankose veelti.

2017 edtja heevehtimmie årrodh, jïh dïhte lea Saemiedigkiem, Tråanten tjïelte jïh Åarjel-Trøøndelagen fylhketjïeltie mah ektesne barkieh juktie deahpadimmie sjædta.

Almetjh bievnedh

Heevehtimmien profijlebaakoeh lea: Dorjehtimmie, heevehtimmie, ïedtje jïh demokratije, jïh heevehtimmien ulmie lea deahpadimmiem mujhtedh jïh aavoedidh, jïh aaj almetjh saemiej jïh saemien kultuvre bijre bievnedh. .

Nasjovnale heevehtimmie sjædta

Ida Marie Bransfjell

Sjïere barkoedåehkie edtja heevehtimmiem soejkesjidh. Dåehkesne prosjeekteåejvie Ida Marie Bransfjell, Kjell Magne Derås maam dïedte åtna, almetjh Saemiedigkeste, Tråanten tjïelteste jïh Åarjel-Trøøndelagen fylhketjïelteste.

Logo-gaahtjeme

Ida Marie Bransfjell

HÅHKESJE: Prosjekteåejvie Ida Marie Bransfjell håhkesje gellie sïjhtie meatan gaahtjmisnie meatan årrodh.

Foto: Pressebilde Sametinget

Heevehtimmien åvtelen, barkoedåehkiem almetjh bøørie logo guvviedih. Logoem edtja deahpadimmiem vååjnosne buektedh jïh aaj dåemiedidh dej profijlebaakoejgujmie.

– Mijjieh vajtelibie gaajhkh kåanstehaammoeh buerie båeteme, prosjekteåejvie Ida Marie Bransfjell jeahta.

Gaajhkesh åadtjoeh meatan årrodh!

Ida Marie Bransfjell

Gaajhkesh åadtjoeh meatan årrodh, jïh barkoedåehkiem håhkesje almetjh abpe Saepmeste sïjhtieh logo darjodh. Dïhte gie gaahtjemem vitnie, 5.000 kråvnah åadtjoe, jïh åadtjoe aaj logoem akte grafikerine evtiedidh.

Minngemes gaahtjemebiejjie lea mïetsken luhkievïjhteden biejjien. Jïh skïereden åadtjeoejibie daejredh gie vitneme.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK