Hopp til innhold

Gjenvinner samisken med joik

Med joiken til hjelp, kan man revitalisere både samisk språk og kultur – og vekke barns nysgjerrighet overfor det samiske. Nettopp dette har man gjort i Sandnes barnehage i Sør-Varanger.

Det heter gjerne at samisk språk og kultur er i en noe vanskeligere stilling i eksempelvis Sør-Varanger i Øst-Finnmark, sammelignet med de såkalte samiske kjerneområdene – slik som i Indre Finnmark.

Skal synliggjøring og revitalisering av det samiske lykkes utenfor de samiske kjerneområdene, må man være kreativ. Og kreativ har man vært i Sandnes barnehage.

For joiken – den runger i storlavvuen utenfor Goađáid mánáidgárdi – Sandnes barnehage, i Sør-Varanger. Barnehagen har vært med i prosjektet «Joik er sterkere enn krutt».

– Og prosjektformålet er å revitalisere og synliggjøre det samiske – og bli kjent med samekulturen, sier en av prosjektets hovedkoordinatorer – kulturskoleleder i Sør-Varanger, Annemarie Kjeldsø.

(Artikkelen fortsetter under kartgrafikken)

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Vil ha samiske arenaer for barna

– Fordi Sør-Varanger har den historien den har, så er det viktig å skape trygge arenaer for samiske barn og unge. Da vi startet prosjektet så var det ikke lett å finne samiske arenaer her i regionen, forteller kulturskoleleder Annemarie Kjeldsø.

Det er ikke bare joike- og språkdelen som er viktig i dette prosjektet. For når NRK er på besøk, er det den store avslutningsdagen. Dagen markeres med joik, sang, tromming og mytefortelling i storlavvuen utenfor barnehagen.

Og da får barna lov å ikle seg «korrekt» for anledningen – i de karakteristiske, unike Sør-Varanger-mønstrede koftene.

Må bruke litt annen pedagogikk

– Det blir litt andre utfordringer her sammenlignet med andre steder hvor jeg har jobbet – hvor det har vært samisktalende. Her må jeg jobbe mye mer grunnleggende med det samiske språket, forteller den profesjonelle joikeren Berit Alette Mienna fra bygda Jergul utenfor Karasjok.

Hun har det siste året besøkt Sandnes barnehage med jevne mellomrom, og delt sine joikekunster med barna her.

Som mangeårig joiker har hun ofte veiledet barn. Men i Sør-Varanger har hun til en viss grad måtte avvike sine vanlige metoder, da de færreste barna her er samisktalende.

Joik – med språk «med på lasset»

Selv om «Joik er sterkere enn krutt» først og fremst har vært et joikeprosjekt, så gir det også en annen positiv effekt.

Undervisningen, veiledningen og joikingen som barna gjennom i underkant av et år har fått delta i, har nemlig gitt barna et dypdykk i samisk språkbruk.

– Og det er også viktig fordi vi ønsker å knytte dette opp mot språkundervisningen i barnehagene og skolen – for språk og joik hører jo sammen, forteller kulturskoleleder Annemarie Kjeldsø.

«Trommeløs» Nedrejord?

Språkopplæring ansees for å være viktig, men for barna i Sandnes barnehage er tilsynelatende trommefremføringen og joikingen en smule viktigere.

For på slutten av joikedagen i storlavvuen, får noen av barnehagebarna låne trommene til den prisbelønte samiske musikeren, Halvdan Nedrejord – som også er på besøk.

– Spørs om Halvdan Nedrejord får trommene sine tilbake i samme stand som de var i, humrer en av barnehagetantene lavt i bakgrunnen.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK