Roland (9) lærer samisk til mamma og pappa

Mange samiske bygder sliter med å bevare samisk.

Men med sterke samiske barnehager og skoler, er det mulig å gjenoppvekke samisk – også innenfor i husvegger der norsk er hovedspråket.

Det finner man eksempler på, blant annet i den elvesamiske kommunen Tana i Finnmark.

• Se faktaboks om Tana – nederst i artikkelen

For når Roland Worvik Aslaksen kommer hjem fra skolen, er det naturlig å snakke om hva Roland har lært på skolen. Og pappa Roy Worvik Aslaksen spør flittig – på norsk.

Men Roland – han kan både samisk og norsk – flytende. Samme gjelder to av småbrødrene som begge går på Diddi mánáidgárdi ved Tana bru.

• Les også: Samisk barneoppdragelse: – Barna skal mestre kniv

• Les også: Samisk på fremmarsj i barnehage

Roland «svitsjer» mellom samisk og norsk, om hverandre, hele tiden – alt etter som hvorvidt han snakker med pappa, eller NRKs samisktalende reporter.

Foto: Harry Johansen/NRK

– Jeg lærte samisk i barnehagen

Den samiske språkopplæringen har Roland fått i den samiskspråklige barnehagen han gikk i. Nå får han den på den samiskspråklige skolen hvor han nå går.

– Hvordan er det når du kommer hjem fra skolen, når pappa og mamma ikke kan samisk?

– Da snakker jeg jo bare norsk, sier Roland med den største selvfølge.

I Rolands verden er tospråklighet fjernt fra et problem. Samisk står allerede sterkt mellom han og hans søsken.

– Samisk lærte jeg i barnehagen – for lenge siden, sier Roland entusiastisk – på flytende samisk.

• Les også: Sametinget vil ha barnehage-råd fra deg

Tospråklighetspedagogikk

En stor del av forklaringen til dette «språkfenomenet», finnes på skolen til Roland – Deanu Sámeskuvla - Tana Sameskole.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Tana Sameskole / Deanu Sámeskuvla.

Foto: Nils Henrik Måsø/NRK

• Les også: – Det var tøft å velge bort samisk barnehage

Roland går i tredje klasse på denne samiskspråklige skolen.

Solbjørg Ravna er fungerende rektor her. Hun har i flere tiår gjennom politikk og organisasjonsliv, også kjempet for samiske barnehager.

Fungerende rektor ved Tana Sameskole, Solbjørg Ravna.

Foto: Harry Johansen/NRK

– Når man skaper et godt grunnlag i barnehagen, får man klare resultater på skolen også. For da kan vi bygge videre på det barnehagen har gjort.

Tana Sameskole er den eneste skolen i kommunen hvor elevtallet øker.

Samisk språkrevitalisering

Tana Sameskoles hoved- og førstespråk til tross, som jo er samisk – her går også barn fra énspråklige, norsktalende familier.

– Ja, for de har et ønske om at samisk skal revitaliseres. De vil at barna lærer i og på samisk, sier fungerende rektor Solbjørg Ravna.

Rolands pappa, Roy Worvik Aslaksen, bekrefter dette.

• Les også: – Samisk dør ut blant barna i Kåfjord

– Man vil jo ta tilbake det tapte

For pappa Roy Worvik Aslaksen er det viktig at barna lærer samisk – et språk han selv har mistet.

Foto: Harry Johansen/NRK

– Man ønsker jo å ta tilbake det man har selv har gått glipp av. Sånn som meg selv. Jeg har jo ikke hatt muligheten til å lære samisk, sier pappa Roy Worvik Aslaksen.

Ei heller kona til Roy Worvik Aslaksen, mammaen til Roland, er samisktalende.

– Så da gjør vi jo i hvertfall noe positivt, med tanke på at sønnene våre ikke går glipp av det vi gikk glipp av, sier pappa Roy.

Og med Roland og søsknene hans sin tospråklighetsrikdom, så lærer også mamma og pappa seg nye ord hver dag.

Samiske ord.