Hopp til innhold

Porsanger fortsetter ikke som rektor

Samisk høgskole i Kautokeino vil imidlertid forsatt ha kvinnelig rektor.

Jelena Porsanger

Rektor Jelena Porsanger har opplevd turbulente tider i løpet av det siste året. Mye tyder på at hun ikke fortsetter.

Foto: Mattis Wilhelmsen / NRK

– Vi har holdt valgstyremøte og vi konstaterer at det er to team der alle er kvinner og vi har godkjent nominasjonen, opplyser valgstyreleder Maren Palisma til NRK.

Fire kvinner er nominert til de ledende stillingene som rektor og prorektor ved Samisk høgskole i Kautkeino. Palisma bekrefter at nåværende rektor Jelena Porsanger ikke er blant disse.

Dagens prorektor, Inger Marie Gaup Eira fra Kautokeino, er nominert til stillingen som rektor. Hvis hun blir ansatt får hun Lisa Baal som prorektor.

Den andre rektorkandidaten er Gunvor Guttorm, opprinnelig fra Karasjok. Hvis hun blir valgt får hun med seg Line Kallak som prorektor.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Inger Marie Gaup Eira og Gunvor Guttorm

REKTORKANDIDATER: Inger Marie Gaup Eira (t.v.) og Gunvor Guttorm (t.h.).

Foto: Fotomontasje: Dan Robert Larsen / NRK

– Vil prioritere det akademiske arbeidet

Rektor Jelena Porsanger selv forholder seg rolig til det pågående rektorvalget, og hun vil helst ikke si noe offentlig om dette.

– I universitets- og høgskoledemokratiet må man først stille til valg før man kan bli valgt til rektor. Det jeg har bestemt meg for lenge siden er at når min rektorperiode er slutt så vil jeg heller begynne å jobbe for en professorkvalifisering. Både fagdelen, administrasjonen og studentene ved Samisk høgskole har spurt meg om jeg vil stille som rektorkandidat. Men i denne omgang har jeg valgt å prioritere det akademiske arbeidet, sier Porsanger.

Når begynner du med professoratarbeidet?

– Jeg starter straks en ny rektor er på plass, det vil si fra 1. august i år, svarer Porsanger.

Maren Palismaa

Valgstyreleder Maren Palisma.

Foto: Johan Ante Utsi / NRK

NRK har også prøvd å få en kommentar fra rektorkandidatene, uten å lykkes.

Guttorm har ikke svart på telefon- eller sms-henvendelser og Gaup Eira vil ikke si noe fordi hun er sykmeldt.

– Nå er prosessen satt i gang og valgdagen er 18. mai og etter det får vi vite resultatet, opplyser Maren Palisma.

Hvordan skjer nominsasjonen?

– Det er slik at det må være to personer som representerer Samisk Høgskole som spør om en kandidat er villig til å bli nominert, og kandidaten må også underskrive nominasjonen for at den skal være gyldig, forklarer Palisma.

Høgskolen får kritikk for pengebruk

Jelena Porsanger (48) er opprinnelig fra Loparskaja på Kolahalvøya i Russland. I 2010 ble hun ansatt ved Samisk høgskole, der hun har ledet et forskningsprosjekt for utvikling av metodologi, dokumentasjon, bevaring, beskyttelse og lagring av tradisjonell samisk kunnskap.

Året etter ble hun rektor ved høgskolen.

Nylig kom en stortingsmelding der departementet tar for seg kvalitet og strukturreform i universitet og høgskole. Her får Samisk høgskolen flengende kritikk.

– Departementet er urolig for de administrative systemene og hvordan de håndteres ved Samisk høgskole, forklarer avdelingsdirektør Rolf L. Larsen i Universitets- og høyskoleavdelingen.

I stortingsmeldingen står det i tillegg at mindre kontroll av midler og mangel på tillit til institusjonen er noe av bakgrunnen til kritikken.

– Det er ingen sammenheng mellom denne saken og rektorvalget. Vi er ferdige med det som skjedde i forbindelse med Kola-prosjektet, høstet erfaringer fra det og implementert det i våre systemer. Derfor har ikke dette noe å si for min om mitt valg, understreker Porsanger.

Millionprosjekt manglet dokumentasjon

Grunnlaget for kritikken er kola-prosjektet på russisk side av Sápmi.

Samisk høgskole fikk i 2009 1,2 millioner kroner av Utenriksdepartementet til et prosjekt der målet var å etablere et kompetansesenter for styrking av samisk språk på Kola-halvøya. I ettertid har de imidlertid hatt vanskeligheter med å dokumentere hva pengene ble brukt til.

– Et eksempel er det utenlandske prosjektet, Russlands-prosjektet, som Samisk høgskole gjorde med utenriksdepartementet, der det viste seg at høgskolen hadde problemer med å håndtere det på en god nok måte, sier Larsen.

På grunn av manglende dokumentasjon for bruken av nærmere 400.000 kroner av det bevilgede beløpet til prosjektet, måtte Samisk høgskole betale tilbake 360.000 kroner til Utenriksdepartementet, som bevilget penger til prosjektet.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK