Hopp til innhold

UD-rapport: Slektninger fikk dekket utgifter

UDs spesialrevisjon av Samisk høgskoles Kola-prosjekt kritiserer prosjektleder, som også er høgskolens rektor. Også UD får kritikk.

Jelena Porsanger

Rektor ved Samisk høgskole, Jelena Porsanger, som er fra landsbyen Loparskaja i Murmansk fylke, hadde ansvaret for å lede Kola-prosjektet.

Foto: Liv Inger Somby

I rapporten hevdes det blant annet at slektninger av prosjektleder og rektor, Jelena Porsanger, har fått dekket deltakelse i et seminar som ble arrangert i Lovozero på Kola-halvøya, uten at slektningenes deltakelse er begrunnet.

Sitat fra rapporten:

«Revisor har også bemerket at slektninger av prosjektlederen ved Samisk Høgskole synes å ha deltatt og har fått dekket reise og opphold i forbindelse med språkseminaret i mai 2011 uten at det foreligger begrunnelse for hvorfor de angjeldende har deltatt på seminaret»

I rapporten påpekes det også at seminarregnskapet viser til reise- og oppholdsutgifter til ikke navngitte personer, slik at det er vanskelig å bekrefte eller avkrefte disse opplysningene.

LES OGSÅ: Må tilbakebetale nærmere 400.000 kroner

Kan ikke kommentere

Rektor ved Samisk høgskole, Jelena Porsanger, har følgende kommentar til rapporten:

– Styret har besluttet at jeg er inhabil, og på denne bakgrunn har jeg vært forhindret fra å kommentere saken offentlig, skriver Porsanger på e-post til NRK Sápmi.

Samisk høgskole fikk i 2009 1,2 millioner kroner av Utenriksdepartementet til et prosjekt der målet var å etablere et kompetansesenter for styrking av samisk språk på Kola-halvøya.

Departementet var derimot ikke fornøyd med skolens tilbakemeldinger om hvordan prosjektet var gjennomført, og startet i fjor en granskning av prosjektet.

Spesialrevisjon av Samisk høgskoles Kola-prosjekt.

I UDs spesialrevisjon av Samisk høgskoles Kola-prosjekt er risiko for misligheter vurdert. De viser til at det mangler dokumentasjon for flere av utgiftene i prosjektet. Revisjonsfirmaet påpeker at de ikke har avdekket konkrete eksempler på misligheter som en del av den gjennomgangen de har gjort.

Foto: Mette Ballovara / NRK

Mangelfull oppfølging

Så langt har dette resultert i at Samisk høgskole har måttet tilbakebetale 360.000 kroner til UD fordi det ikke er tilstrekkelig dokumentert hva pengene er brukt til.

I granskningsrapporten kommer det fram at Samisk høgskole, som hadde hovedansvaret for dette prosjektet, godtok sporadisk rapportering fra prosjektmedarbeidere som jobbet med dette i Russland.

Sitat fra rapporten:

«Isolert fra søknadsdokumentasjonen vurderer KPMG det slik at selv om SH (Samisk høgskole -red.anm) har hatt løpende oppfølging av prosjektet, så er frekvensen på styringsgruppemøter for lav og annen dokumentasjon på
oppfølging av prosjektet mangelfull. Vi mener også at SH burde ha fulgt opp progresjon og utfordringer langt tettere og reist kritiske spørsmål til prosessen underveis».

Bekymringsmelding

Høgskolen tok heller ikke affære da næringsfirmaet SEG, som var delegert den praktiske gjennomføringen av prosjektet, kom med bekymringsmeldinger.

Sitat fra rapporten:

«Til tross for gjentatte bekymringsmeldinger fra SEG tok ikke SH tak i problemet. Opplysninger om ikke oppnådde milepæler ble ikke rettidig behandlet i styringsgruppen. Etter KPMGs vurdering er dette tegn på svak prosjektstyring fra SHs side»

Samisk Nærings- og Utredningssenter (SEG).

Samisk Nærings- og Utredningssenter (SEG) i Tana fikk i oppdrag av Samisk høgskole å ta seg av den praktiske gjennomføringen av Kola-prosjektet.

Foto: Ewa-Mari Hedman

Vanskelig å kontrollere

Selv om det i rapporten vises til flere kritikkverdige forhold rundt gjennomføringen av Kola-prosjektet, har UD nøyd seg med å be om tilbakebetaling av penger.

Professor i økonomisk kriminalitet, Petter Gottschalk, som har lest UDs spesialrevisjonsrapport, mener at Samisk høgskole bør politietterforskes.

De som har laget rapporten for UD viser blant annet til at de ikke kan konkludere med at det i denne saken er snakk om misligheter, da det for flere av utgiftene mangler dokumentasjon.

Sitat fra rapporten:

«KPMG finner vesentlige mangler i underdokumentasjonen til prosjektregnskapet. Dette gjelder spesielt i forhold til refusjoner av ikke eller mangelfullt dokumenterte og attesterte kostnader. I tillegg til resulterende mulighet for effektiv kostnadskontroll, utgjør slik manglende dokumentasjon en inherent risiko for å kunne avlede prosjektmidler til andre formål, uten at vi har avdekket konkrete eksempler på misligheter som del av dette arbeidet.»

UD «slurvet» også

Heller ikke Utenriksdepartementet slipper unna kritikk i spesialrevisjonen av Kola-prosjektet.

I rapporten blir det påpekt at også sentrale myndigheter burde ha vært mer på vakt i forbindelse med dette prosjektet,

«Både UD og SH burde ha sett behovet for tettere oppfølging av et prosjekt som både før oppstart, og i ettertid, blir assosiert med betydelig politisk gjennomføringsrisiko spesielt på russisk side.»

– Har bedret rutinene

Veslemøy Lothe Salvesen

Kommunikasjonsrådgiver for UD, Veslemøy Lothe Salvesen, mener UD nå har bedre rutiner for å følge opp prosjekter som de gir penger til.

Foto: Pressebilde/Utenriksdepartementet

Utenriksdepartementet har endret på sine rutiner etter erfaringen som de fikk med gjennomføringen av Samiskhøgskoles Kola-prosjekt.

Kommunikasjonsrådgiver Veslemøy Lothe Salvesen mener UD tok tak i problemene når de skjønte at ikke alt gikk helt etter planen med dette prosjektet.

– Vi har jo gjort mye i forohold til dette prosjektet og vi har forbedret rutinene våre, så nå er vi enda bedre, sier Lothe Salvesen.

Burde ikke dere hatt bedre kontroll, slik det vises til i rapporten ?

– Vi fikk jo indikasjon på at alt ikke gikk som det skulle med dette prosjektet, og da begynte vi å purre på rapporter og holde tilbake en utbetaling, og etterhvert så synes vi også det var grunn til å hente inn en ekstern gransker, men du kan jo kanskje si at vi kunne ha gjort det litt før, sier Lothe Salvesen.

Granskning på anbud

Tove Bull

Tove Bull er medlem av styret for Samisk høgskole. Hun er av styret pekt ut som talsperson i forhold til den eksterne granskningen som styret har bestilt.

Foto: Bendiksby, Terje / SCANPIX

Styret for Samisk høgskole vedtok på ekstraordinært styremøte å starte en ekstern granskning av Kola-prosjektet på bakgrunn av påstander som er kommet fram i UDs granskningen av saken.

– Vi er opptatt av at denne granskningen skal skje korrekt og oppdraget sendes ut på anbud, sier styremedlem , Tove Bull.

Hun presisere også at denne nye eksterne granskningen er viktig for de som har arbeidet med dette prosjektet.

– Her er jo personer også blitt beskyldt direkte eller indirekte for tjenestefeil, såvidt jeg kan skjønne ut fra det som også er omtalt i media, og det er klart at hvis det er feil, så skal vedkommende personer også renvaskes, sier Bull.

Næringsfirmaet SEG ønsker ikke å kommentere innholdet i KPMG-rapporten.

– Vi viser til eventuelle kommentarer som Samisk høgskole skulle ha til denne rapporten, sier daglig leder i SEG, Håvald Hansen.

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.