Hopp til innhold

Høgskolen får kritikk for pengebruk

Samisk Høgskole kritiseres av Kunnskapsdepartementet for hvordan de håndterer statlige penger. – Dette er ikke nytt for oss, sier rektor.

Samisk Høgskole

Samisk høgskole i Kautokeino er i hardt vær igjen.

Foto: Mattis Wilhelmsen / NRK

Kritikken kommer som følge av en stortingsmelding hvor departementet tar for seg kvalitet og strukturreform i universitets- og høgskole.

– Departementet er urolig for de administrative systemene og hvordan de håndteres ved Samisk høgskole, forklarer avdelingsdirektør Rolf L. Larsen i Universitets- og høyskoleavdelingen.

I stortingsmeldingen står det i tillegg at mindre kontroll av midler og mangel på tillit til institusjonen er noe av bakgrunnen til kritikken.

Millionprosjekt manglet dokumentasjon

Grunnlaget for kritikken er kola-prosjektet på russisk side av Sápmi.

Samisk høgskole fikk i 2009 1,2 millioner kroner av Utenriksdepartementet til et prosjekt der målet var å etablere et kompetansesenter for styrking av samisk språk på Kola-halvøya. I ettertid har de imidlertid hatt vanskeligheter med å dokumentere hva pengene ble brukt til.

– Et eksempel er det utenlandske prosjektet, Russlands-prosjektet, som Samisk Høgskole gjorde med utenriksdepartementet, der det viste seg at høgskolen hadde problemer med å håndtere det på en god nok måte, sier Larsen.

På grunn av manglende dokumentasjon av pengebruken til prosjektet har Samisk Høgskole betalt 360.000 kroner tilbake til Utenriksdepartementet, som var de som bevilget penger til prosjektet.

Jelena Porsanger

Rektor Jelena Porsanger

Foto: Mattis Wilhelmsen / NRK

Styrket administrasjonen

Rektoren ved Samisk høgskole har gjort tiltak etter kola-prosjektet for å styrke administrasjonen.

– Vi tar til oss det som står i stortingsmeldingen. Kritikken er ikke nytt for oss. Vi har forbedret oss og styrket de administrative systemene, sier Jelena Porsanger.

Det har den siste tiden vært store utskiftninger i personalet i Samisk Høgskole, og ledelsen har allerede begynt å samarbeide med Universitetet i Tromsø hva gjelder innkjøp og anskaffelse.

Rektor kan forsikre at skolen ikke skal komme i samme situasjon igjen.

– Vi har lært utrolig mye av denne saken. Vi skal ta med lærdommen og implementere det i skolesystemene, sier Porsanger.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK