Hopp til innhold

Høgskolen får kritikk for pengebruk

Samisk Høgskole kritiseres av Kunnskapsdepartementet for hvordan de håndterer statlige penger. – Dette er ikke nytt for oss, sier rektor.

Samisk Høgskole

Samisk høgskole i Kautokeino er i hardt vær igjen.

Foto: Mattis Wilhelmsen / NRK

Kritikken kommer som følge av en stortingsmelding hvor departementet tar for seg kvalitet og strukturreform i universitets- og høgskole.

– Departementet er urolig for de administrative systemene og hvordan de håndteres ved Samisk høgskole, forklarer avdelingsdirektør Rolf L. Larsen i Universitets- og høyskoleavdelingen.

I stortingsmeldingen står det i tillegg at mindre kontroll av midler og mangel på tillit til institusjonen er noe av bakgrunnen til kritikken.

Millionprosjekt manglet dokumentasjon

Grunnlaget for kritikken er kola-prosjektet på russisk side av Sápmi.

Samisk høgskole fikk i 2009 1,2 millioner kroner av Utenriksdepartementet til et prosjekt der målet var å etablere et kompetansesenter for styrking av samisk språk på Kola-halvøya. I ettertid har de imidlertid hatt vanskeligheter med å dokumentere hva pengene ble brukt til.

– Et eksempel er det utenlandske prosjektet, Russlands-prosjektet, som Samisk Høgskole gjorde med utenriksdepartementet, der det viste seg at høgskolen hadde problemer med å håndtere det på en god nok måte, sier Larsen.

På grunn av manglende dokumentasjon av pengebruken til prosjektet har Samisk Høgskole betalt 360.000 kroner tilbake til Utenriksdepartementet, som var de som bevilget penger til prosjektet.

Jelena Porsanger

Rektor Jelena Porsanger

Foto: Mattis Wilhelmsen / NRK

Styrket administrasjonen

Rektoren ved Samisk høgskole har gjort tiltak etter kola-prosjektet for å styrke administrasjonen.

– Vi tar til oss det som står i stortingsmeldingen. Kritikken er ikke nytt for oss. Vi har forbedret oss og styrket de administrative systemene, sier Jelena Porsanger.

Det har den siste tiden vært store utskiftninger i personalet i Samisk Høgskole, og ledelsen har allerede begynt å samarbeide med Universitetet i Tromsø hva gjelder innkjøp og anskaffelse.

Rektor kan forsikre at skolen ikke skal komme i samme situasjon igjen.

– Vi har lært utrolig mye av denne saken. Vi skal ta med lærdommen og implementere det i skolesystemene, sier Porsanger.

Korte nyheter

  • Lea meannudan dieđihanášši

    Guovdageainnu dárkkistanlávdegoddi lea otne meannudan suohkandirektevra dieđihanášši, čállá Ávvir.

    Dárkkistanlávdegoddi čuovvulii čállingotti árvalusaid ja nu ávžžuha lávdegotti suohkanstivrra earret eará váidit vejolaš láhkarihkkumiid ja vuoruhit dárkilis guorahallama dieđihanáššis. Dárkkistanlávdegoddi lasihii vel ovtta čuoggá mas árvalit ahte suohkanstivra mearrida ahte suohkana ehtalaš njuolggadusat ođasmahttojuvvojit.

    Ášši duogáš lea dieđihanášši mas suohkandirektevra Kent Valio balaha ahte máŋga suohkanpolitihkkarat leat seaguhan rollaid ja geahččalan fidnet alcceseaset persovnnalaš buriid.

    Kautokeino kommune-skilt
    Foto: Johan Ánte Utsi / NRK
  • Artista mielas leat doalut dehálaččat

    Odne lágiduvvo «Sápmi på skeiva» doalut Hársttáin. Doaluid ulbmil lea loktet bonju fáttáid sámi servodagas ja lágiduvvo ge bonju kulturjagi oktavuođas.

    Artista Elle Maija Klefstad Bær muitala ahte sutnje leat dákkár doalut hui dehálaččat. Guldal olles jearahallama suinna Veaigesáddagis.

  • Cealká njeallje ukrainalaš guovllu Ruošša guovlun

    Ruošša presideanta Vladimir Putin čađahii bearjadaga áitagiid bákkuin lahttudit stuorra osiid Ukrainas. Stuorra seremoniijas Kremlas vuolláičálle njeallje dokumeantta main bákkuin lahttuda ukrainalaš guovlluid Donetsk, Luhansk, Kherson og Zaporizjzja. Ovddalgihtii lea Putin cealkán ahte buot njeallje okkuperejuvvon guovllut leat sorjjasmeahttumat.