Hopp til innhold

Norges museumsforbund: – Viktig at Sametinget viser at de prioriterer Bååstede

Norges museumsforbund har i sitt innspill til kulturdepartementets arbeid med statsbudsjettet 2016, valgt Bååstede-prosjektet som ett av fire områder de mener bør prioriteres.

Liv Ramskjær i Norges museumsforbund

Liv Ramskjær i Norges museumsforbund (innfelt) forteller at museumsforbundet prioritererBååstede-prosjektet i sitt innspill til Kulturdepartementet, men de sier at det er viktig at Sametinget også viser tydelig at de prioriterer Bååstede-prosjektet, hvor målet er å tilbakeføre samiske kulturgjenstander fra Norsk folkemuseum til samiske museer.

Foto: Fotomontasje. Bilder tatt av Åse Pulk/NRK og Unn Bjørge

Generalsekretær Liv Ramskjær i Norges museumsforbund mener det nå er viktig at Sametinget også tydelig viser at de prioriterer prosjektet, fordi det da blir lettere å gjøre tydelige prioriteringer også sentralt.

2000 gjenstander skal tilbake til samiske museer

I århundrer samlet forskere og misjonærer inn samiske kulturgjenstander. Nå ønsker norske museer å tilbakeføre halvparten av disse til samiske museer.

2000 ulike historiske gjenstander i norske samlinger har siden 2012 stått på vent for å tilbakeføres til det samiske samfunnet og samiske museer. Tilbakeføringsprosjektet blir kalt Bååstede, som betyr «tilbake» på sørsamisk.

Hele prosjektet vil koste 37 millioner kroner.

Norske myndigheter har hittil ikke finansiert denne prosessen. Og så lenge de samiske museene ikke har forsvarlige magasiner, utstillingsmuligheter og nødvendig kompetanse til å forvalte gjenstandene på en forsvarlig måte, må tilbakeføringen utsettes.

Fulgte Bååstede-debatten

Forrige uke behandlet Sametinget Bååstede-saken da de hadde plenumsmøte på Stortinget.

Sametinget vedtok at for at en tilbakeføring skal kunne realiseres må man ha tilstrekkelig magasinkapasitet ved de samiske museene, tilstrekkelige ressurser til museumsvirksomheten og økonomiske ressurser til tilbakeføringsprosessen . Museenes utstillingsforhold og kapasitet må være av en slik art at de tilfredsstiller museumsfaglig krav, mener Sametinget.

Generalsekretær i Norges museumsforbund, Liv Ramskjær, fulgte debatten.

– Jeg synes det er veldig positivt at så mange snakket varmt om Bååstede. De aller fleste partiene, med unntak av Frp, var positive og ga uttrykk for vilje til å prioritere prosjektet og de synes at en tilbakeføring var viktig.

Gamle samisk kulturgjenstander, luer og hornlue, i Norsk folkemuseum

Gamle samisk kulturgjenstander, luer og hornlue, som nå oppbevares i Norsk folkemuseum.

Foto: Åse Pulk/NRK

Museumsforbundet prioriterer Bååstede

Norges museumsforbund har kommet med innspill til kulturdepartementets arbeid med statsbudsjettet 2016 og de har foreslått fire områder som bør prioriteres i 2016-budsjettet.

Én av dem er styrke de samiske museenes infrastruktur i systemer og bygg for å sikre samisk kulturarv.

– For 2016 vil Museumsforbundet prioritere å løfte frem bygg ved de samiske museene siden disse sliter økonomisk og har mangler på bygg og magasinkapasitet. Det er et av fire prosjekter som vi har løftet frem. Vi løftet det frem i fjor også og da var vi med og understrekte behovet for å få Saemien Sijte-byggesaken videre og da klarte vi sammen med andre å få til at Saemien Sijte fikk noen millioner til videre utredning av prosjektet, forteller Ramskjær.

Det sørsamiske museet og kultursenteret Saemien Sijte er et av museene som skal ta imot gjenstander i Bååstede-prosjektet.

Museumsforbundet mener at de samiske museene under Sametinget trenger å løftes opp til et økonomisk driftsnivå som gjør dem i stand til å ta vare på den samiske kulturarven og ta imot de samiske kulturgjenstandene som skal tilbakeføres gjennom Bååstede.

Dette er en forpliktelse Norge har ovenfor den samiske befolkningen, skriver de i innspillet til kulturdepartementet.

– Viktig at Sametinget prioriterer Bååstede tydelig

Museumsforbundet tror ikke at Sametinget kan finansiere Bååstede-prosjektet selv, men tror det er viktig at Sametinget viser tydelig at de prioriterer de samiske museene og finansieringen av dem, at de bidrar til finansiering av Bååstede-prosjektet og at de bidrar til å finansiere deler av utbyggingen av magasiner.

– De har jo begrensede ressurser de også og selv om museene ble prioritert på Sametingets budsjett i fjor så tror jeg nok at det må litt mer til for å kunne få løftet dette til et høyere nivå. Det er viktig at Sametinget prioriterer dette tydelig, da blir det lettere å gjøre tydelige prioriteringer også sentralt.

De samiske museene har mistet finansieringskilder

Sametinget overtok forvaltningsansvaret for de samiske museene i 2002, samtidig som den nasjonale museumsreformen satte i gang. Men på tross av regjeringens lovnader om økte driftstilskudd mener Sametinget at de ikke har opplevd at de samiske museene har fått et løft på lik linje med de andre museene som inngår i det nasjonale museumsnettverket.

– De samiske museene har vært en del av museumsreformen og i den prosessen så fikk vel også de samiske museene noe styrking, men det de samiske museene har opplevd er at etter at Sametinget overtok forvaltningsansvaret for museene, så har veldig mange kommuner og også fylkeskommuner trukket seg ut som en støttepartner for de samiske museene, sier Ramskjær.

I det nasjonale museumsnettverket, som ligger under kulturdepartementet, er de aller fleste museene finansiert både med støtte fra staten, fylkeskommunene og kommunene.

– Tredelingen av finansieringen som de fleste norske museene har, er blitt svekket for de samiske museene etter denne endringen, og det betyr at selv om de kanskje har fått noe økning fra staten via Sametinget, så har de mistet andre finansieringskilder og det gjør at de ikke kommer noe bedre ut, og at de kanskje til og med på samme nivå eller dårligere enn de var tidligere. Det er en utfordring at de ikke har klart å opprettholde den finansieringsmodellen som er vanlig for de aller fleste museene, sier Ramskjær.

Følger opp saken politisk

Norges museumsforbund vil nå følge med på statsbudsjettet som kommer neste uke og Sametingets prioritering av museer. De vil også være med på å løfte dette inn i høringer i familie- og kulturkomiteen på Stortinget.

– I og med at dette er et prioritert punkt på vårt innspill til statsbudsjett, så betyr det at vi kommer til å følge opp saken i politisk lobbyarbeid og formelle høringer vi får tilgang til, sier generalsekretær i Norges museumsforbund Liv Ramskjær.

Se TV-sak på samisk om Bååstede:

Samiske museer har ikke kapasitet til å motta samiske kulturgjenstander

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK