Hopp til innhold

NSR-politiker: – Historien vår skal hjem

– Jeg mener det er skandaløst at store deler av vår egen historie holdes i fangenskap på museer og universiteter der vi ikke har tilgang til å påvirke hvordan de behandles, sier sametingsrepresentant Christina Henriksen (NSR-SáB)

Christina Henriksen

Sametingsrepresentant Christina Henriksen (NSR-SáB).

Foto: NSR

– Hornlua, som er tatt fra mitt område i Øst-Finnmark, må stilles ut på et samisk museum sånn at lokale samer har tilgang til den, som en del av historien vår, sier Henriksen i en pressemelding.

Bååstede er sørsamisk, og betyr ”tilbake”. ”Bååstede”-prosjektet er et resultat av en underskrevet avtale mellom Norsk folkemuseum, Kulturhistorisk museum og Sametinget tilbake i 2012. De norske museene er klare til å levere tilbake samiske kulturgjenstander, så lenge de samiske museene har forsvarlige magasiner, utstillingsmuligheter og nødvendig kompetanse for å forvalte gjenstandene på en forsvarlig måte.

Samiske gjenstander i Norsk folkemuseum

Samiske gjenstander i Norsk folkemuseum

Foto: Åse Pulk/NRK

– Viktig at kulturarven blir tilbakeført

Sametinget ser det som viktig at deler av den samiske kulturarven ved Norsk Folkemuseum blir tilbakeført til de seks samiske museene under Sametingets forvaltning. Sametinget mener at det samiske samfunnet selv skal kunne forvalte egen kulturarv, fordi dette er en rett samene som urfolk har, og som følger internasjonale konvensjoner.

Sametinget mener at lokale norske museer og museer i andre nordiske land, som eier samiske gjenstander, må vurderes å bli tatt med i det videre arbeidet med tilbakeføring.

Sametinget vedtok at for at en tilbakeføring skal kunne realiseres må følgende faktorer være på plass:

1. Det er behov for tilstrekkelig magasinkapasitet ved de samiske museene.

2. Det er behov for tilstrekkelige ressurser til museumsvirksomheten ved de samiske museene.

3. Det er behov for økonomiske ressurser til tilbakeføringsprosessen. Museenes utstillingsforhold og kapasitet må være av en slik art at de tilfredsstiller museumsfaglig krav.

Samiske gjenstander i Norsk folkemuseum
Foto: Åse Pulk/NRK

Trenger mer plass

Per i dag er ikke samiske museer klare til å ta imot gjenstandene . Det sier direktøren ved RiddoDuottarMuseat Anne May Olli. Hvis de skal bli i stand til å ta imot gjenstandene, så trengs det en opprusting, som igjen er avhengig av bevilgninger.

– For å ta imot Bååstede-gjenstandene så har vi behov for flere menneskelige ressurser innenfor samisk forvaltning, innenfor bevaring og konservering, og vi har behov for klimatiserte kompakte magasiner, sier Olli.

– Må ikke gjemmes vekk i utkantstrøk

Fremskrittspartiet kom med et alternativ forslag til vedtak. Frps sametingsgruppe mener at en ivaretakelse av kulturminner krever sterke fagmiljøer og kompetanse. I stedet for å tilbakeføre den samiske kulturarven fra norsk folkemuseum til de seks samiske museer, mener de at man heller må stille seg spørsmålet om seks små samiske museer er rette virkemiddel for å ivareta denne kulturarven.

De mener at målet må være at samiske kulturminner ivaretas på en god og forsvarlig måte for fremtidige generasjoner, gjennom utstilling som skaper kunnskap og forståelse i befolkningen, og ikke gjemmes vekk i utkantstrøk.

Derfor fremmet de følgende forslag: Sametinget vil arbeide for å konsolidere de samiske museer til ett, og at dette lokaliseres et sted som skaper grunnlag for sterk museumsfaglig kompetanse og store besøkstall. Alta eller Tromsø peker seg ut som naturlige lokasjoner. Sak fremmes for Sametinget i løpet av 2016.

Frp fikk ikke støtte fra de andre partiene på forslaget.

Korte nyheter

  • Sámegiel nama Innlandet fylkii

    Innlandet fylkkadiggi galgá mearridit galgá go fylkkas maiddái leat máttasámegiel namma.

    Fylkkalávdegoddi hilggui dán vahkus árvalusa ja mearridii bidjat nammaášši gulaskuddamiidda.

    Ovddádusbellodaga Truls Gihlemoen lei áidna guhte jienastii vuostá go oaivvilda nama buktit dárbbašmeahttumis lassigoluid fylkkagildii.

    Mona Cicilie Stormoen Bargiidbellodagas dadjá gis iežaset leat geatnegahtton bidjat maiddái sámegiel nama Innlandet fylkii.

    Det nye fylkesskiltet til Innlandet fylke.
    Foto: Mette Finborud Børresen / NRK
  • Olmmošlohku lassána - maiddái amasgielagat

    Olmmošlohku Anáris lassána. – Okta buorre Anára gielddas lea ahte dohko fárrejit olles áiggi eambbo olbmot, daddjo gieldda buresveadjin plánas boahtte jahkái.

    Olmmošlogu lassáneapmi Anáris lea stuorát go eará guovlluin Lappis. Jahkemolsumis Anáris ásse 7048 olbmo, jagi ovdal gis 7008.

    Statisihkkaguovddáža mielde lassánit maid amasgielagat Anára gielddas, čállá Inarilainen áviisa.

    TURISME ENARE
  • Ohcet lobi báhčit albasa Ivggus

    Guovddášbelodaga sámediggejoavku gohčču Dálkkádat- ja birasdepartemeantta bargat váttivuođaiguin maid albbas dagaha Ittunjárggas.
    Dan čállá Fremtiden i Nord.

    Maŋimuš áiggiid lea albbas dahje albasat speadjan bohccuid ja sávzzaid Ittonjárggas. Maŋŋebárgga bođii diehtu Romssa ja Finnmárkku stáhtahálddašeaddjis ahte Ivgu sávzaguohtunguovlu ii oaččo báhčinlobi.

    – Sihke boazodoallu ja boanddat ribahit misiid, áldduid, lábbáid ja sávzzaid boraspiriide ja gillájit nie stuorrát. Go ealáhusat ohcet heahkkalobi jávkadit speaddji boraspiriid, de ádjána menddo guhká ovdal go vástiduvvo sidjiide. Ja go ožžot vástádusa, de eai doala vástádusat deaivása, dadjá Kirsten Inger Anti ávisii.

    Les på norsk

    En ung gaupe er avlivet etter at den ble funnet påkjørt og skadet i Tvedalen i Larvik kommune.
    Foto: Helena Rønning / NRK