Hopp til innhold

Varsler sivil ulydighet mot gruvevedtak

– Kommunalminister Jan Tore Sanner skal få mye bråk. Det lover Natur og Ungdom etter at statsråden sa ja til gruveavfall i Repparfjorden i Finnmark.

Natur og Ungdom demonstrerer utenfor Slottet

Natur og Ungdom har i dag aksjonert utenfor statsråd mot planene om å dumpe gruveavfall i den nasjonale laksefjorden Repparfjord i Finnmark. - Å bruke fjordene som søppelplass for gruveindustrien er gamle ideer og ingen god løsning.

Foto: Tonje Sofie Eriksson

I dag raslet 30-40 opprørere med lenker da regjeringsmedlemmene kjørte med sine svarte biler til den ukentlige statsråd på Slottet.

– Lenkeraslinga er en klar beskjed til regjeringa at kampen om fjorden ennå ikke er over. Om nødvendig kommer vi til å aksjonere med sivil ulydighet i Kvalsund, sier Arnstein Vestre, leder i Natur og Ungdom.

Også Norges Naturvernforbund har varslet demonstrasjoner .

Ordfører Ragnar Olsen (Ap) er glad for at regjeringa nå har gitt grønt lys til sjødeponi av gruveavfall i Repparfjoren. Men han er ikke like begeistret over aksjoner som dette kan føre til.

Ragnar Olsen, ordfører Kvalsund (Ap)

- Alle har sin rett til å si sin mening. Også lenkegjenger, mener ordfører Ragnar Olsen (Ap) i Kvalsund. Han er glad for at statsråden har gitt grønt lys til sjødeponi av gruveavfall.

Foto: Allan Klo / NRK

–Kvalsund trenger arbeidsplasser og ikke lenkegjenger, svarer Olsen.

Likevel mener han at alle har rett å si sin mening i et demokratisk land.

– Og da er det vel noen som mener at sivil ulydighet er en måte å uttrykke seg på. Men dette er en sak for politiet, og ikke kommunen.

Røper ikke alt som er planlagt

Hvordan lenkene skal brukes i Kvalsund, vil han ikke ut på nåværende tidspunkt.
I Norge er det ikke uvanlig at sivil ulydighet blir brukt i miljøsaker.

Mardøla-aksjonen var den første store miljøsaken der sivil ulydighet ble brukt i større skala. Aksjonen mot utbygging av Alta-Kautokeinovassdraget i 1978 er antakelig det mest kjente bruk på dette.

Sist Natur og Ungdomaksjonerte med sivilulydighet var i 2010. Nå påstår de å ha over 200 på lista som er villig til å bryte loven mot gruveplanene.

– Dette er en sak som er viktig for vår generasjon, og kommende generasjoners rett til å overta en ren natur. Vi vil kjempe til siste slutt for vår rett til rene fjorder, sier Vestre.

– Går baklengs inn i fremtiden

Natur og Ungdom demonstrerer utenfor Slottet

- Kampen mot at gruveselskapene skal kunne bruke fjordene som sin søppelplass er bare så vidt startet. Vi kommer til å kjempe for fjorden til siste stund, med lenker om vi må, sier Arnstein Vestre, leder i Natur og Ungdom.

Foto: Tonje Sofie Eriksson

Det var i går at kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner ga klarsignal til å åpne for en kobbergruve på fjellene i Kvalsund kommune. En forutsetning for gruven er at slamavfallet dumpes i et sjødeponi i Repparfjorden som er vedtatt som nasjonal laksefjord.

– Å bruke fjordene som søppelplass fro gruveindustri er å ta Norge baklengs inn i fremtida. Natur og Ungdom kjempet mot deponiplanene ved Titania på 80-tallet og vant. Vi kommer ikke til å gi oss denne gangen heller, sier lederen av miljøorganisasjonen, Arnstein Vestre.

Mandag og tirsdag skal statsråd Jan Tore Sanner besøke Alta og Kvalsund.

– Lenkegjengen vil være på plass her også, lover Vestre.

Ønsker Sanner velkommen

I motsetning til lenkegjengen, så ønsker kvalsund-ordføreren statsråden velkommen til Finnmark.

Han er også forberedet på at det vil komme nye folk til Kvalsund dersom det blir gruvevirksomhet.

– Men vi har riktig nok ikke tilrettelagt velkomstseremonier for lenkegjenger. Derimot har kommunen vedtatt nødvendig reguleringsplan for den nye virksomheten som vil skape kjærkomne arbeidsplasser.

Gruveselskapet regner selv med 150 nye arbeidsplasser. Men ordføreren tror at det ikke vil stoppe her.

– Virksomheten vil jo skape også ringvirkninger blant annet i servicenæringen, sier en optimistisk ordfører.

Korte nyheter

  • 39 duššan dulvái Brasilas

    Garra arvvit Lulli-Brasila Rio Grande do Sul guovllus lea dahkan ahte 39 olbmo leat duššan, ja vel 68 leat ain jávkosis.

    Nu čállá AP.

    Siviilasuodjalus Brasiilas dajai bearjadaga ahte arvvit duššadit gávpogiid ja leat bággen duháhiid vuolgit ruovttuineaset.

    Guovllus maid ásset eamiálbmogat, geaidda maid čuohcá garrasit, čállá AP.

    Dát lea njealját jápmadulvi Brasilas jagis, maŋŋil dulvadeami suoidnemánus, čakčamánus ja skábmamánus 2023 ja dat godttii oktiibuot 75 olbmo.

    Brasiila geologiijadoaimmahat muitala ahte dát lea vearrámus dulvi man sii leat registreren goassige.

    Muhtun gávpogiin lei čáhci alimus dásis dan rájes go registreremat álge measta 150 jagi dás ovdal, čállá lágádus.

    A highway is partially submerged by flood waters caused by heavy rains, in Porto Alegre, Rio Grande do Sul state, Brazil, Friday, May 3, 2024.
    Foto: Carlos Macedo / AP Photo
  • Over 130 skader etter Nato-øvelse i Norge

    28 skader på husdyr og to meldte skader på dyrket mark er blant de 130 skadene som er meldt inn etter Nato-øvelsen Nordic Response i mars.

    Over 20.000 soldater fra 13 land deltok i øvelsen Nordic Response fra 3. til 14. mars, som ble gjennomført i nordlige deler av Norge, Sverige og Finland.

    Totalt er det meldt inn 131 skader i Norge så langt som følge av øvelsen, skriver Nationen. Det er meldt inn flest skader på materiell, veier og husdyr, og det kommer fortsatt inn nye meldinger om skader, opplyser Bø.

    – Jeg syns det er en normal mengde. Når folk nå har fått summet seg litt, og snøen begynner å forsvinne, så vil det nok komme mer. Samtidig, når jeg tenker på hvor stor øvelse det var, er det nok litt mindre enn normalt, sier Marianne Rygh Bø, miljøvernoffiser i Forsvaret.

    Skadene på husdyr som er meldt inn, dreier seg hovedsakelig om reinsdyr, opplyser Bø.

    – Vi hadde blant annet en hendelse med et helikopter som fløy feil, fordi piloten misforsto hvor de kunne fly. Så flere av sakene gjelder en hendelse. Det er tilfeller der rein er blitt spredt, eller er blitt blandet sammen, sier Bø.

    (©NTB)

  • Samisk forsker fikk pris

    Lovisa Mienna Sjöberg har blitt tildelt Stiftelsens forskningspris for Sverige og kristen tro for oppgaven «Living in constant blessing. En studie av sivdnidit som religiøs praksis (2018)».

    Det skriver stiftelsen på sine nettsider.

    Prisen ble delt ut i Holy Trinity Church i Uppsala 3. mai 2024.

    Stiftelsen Sverige sier dette om prisvinneren:

    – Lovisa Mienna Sjöberg har i sin studie av «sivdnidit» fremhevet en nordsamisk religiøs praksis og overbevisende argumentert for at den kan ses som kontekstualisering av kristen tro i samisk kultur og natursyn.

    Lovisa Mienna Sjöberg er universitetslektor (førsteamanuensis) ved Samisk universitet/Sámi Allaskuvla i Kautokeino/Guovdageaidnu i Norge og har doktorgrad ved Det teologiske fakultet i Oslo. Hun har spesialisert seg på åndelige tradisjoner og praksiser i Sápmi og samisk historie og nåtid i forhold til tro og kirke.

    Førsteamanuensis Lovisa Mienna Sjöberg ved Samisk høgskole har blitt tildelt forskningspriset fra Stiftelsen Sverige och kristen tro.
    Foto: Samisk høgskole