Elin Kåven utgir i forbindelse med samenes nasjonaldag, 6. februar, sin egen tolkning av «Sámi soga lávlla - Samefolkets sang».
Kåven har med seg Odd-Erling Simensen på barython gitar innspilt i Stierdna Studio i den lille bygda Masi i Kautokeino kommune. Utgiver er DAT o/s.
Elin Kåvens tanke er å gjøre sangen mer levende.
Samefolkets sang ble første gang publisert i det samiske tidsskriftet «Sagai Muittalægje» 1. April 1906.
Foto: Faksimile / Tromsø museum– Når jeg leste teksten grundig, så jeg først hvor vakre og beskrivende ord Isak Saba har brukt om landet her i nord. Etter at mitt siste album ble utgitt i Europa har jeg tydeligere sett hvordan untenforstående ser på det arktiske, og jeg har blitt litt påvirket av det same-romatiske. Denne sangen var et klart bilde av det jeg har har lyst til å uttrykke, uttaler Kåven.
Tross visse tilpasninger til sin egen måte å synge på, tror ikke Kåven at opphavsmennene ville ha mislikt det de hører.
– Jeg har tilpasset sangen til min egen stemme og tolkning. Jeg har en god følelse etter innspillingen, og tror Isak Saba og Arne Sørli ville ha godkjent min versjon, tror Elin Kåven.
Sangen kan kjøpes fra Elin Kåvens hjemmeside før de kommer på andre nettbutikker.
- Les også:
- Les også:
Et dikt av Isak Saba
«Sámi soga lávlla - Samefolkets sang» er et dikt av Isak Saba. Han publiserte sangen første gang i den samiske avisen «Sagai Muittalægje» 1. april 1906, samme år som han stilte som kandidat til stortingsvalget.
På samekonferansen i Åre i 1986 ble den vedtatt som samisk nasjonalsang.
Diktet ble tonesatt av Arne Sørli, og melodien ble godkjent på den 15. samekonferansen i Helsingfors i 1992.
Teksten er oversatt til alle de samiske språkene.
Den siste strofen til «Sámi soga lávlla - Samefolkets sang» har med ujevne mellomrom blitt heftig debattert. Sameland for samene! blir av mange, også samer, ansett som en provokasjon.
– Jeg har sågar møtt personer som nekter å synge Samefolkets sang i det hele tatt, bare på grunn av siste linje,
Dette er forklaringen til at strofen kan være tung å svelge for noen:
– De vil ikke stille seg bak et slikt krav. Selv om mange kan oppfatte den samiske nasjonalsangen som problematisk lest med dagens øyne, må vi forstå den i den konteksten den ble skrevet, forklarer Gaski.
Også i forbindelse med Samekonferansen i Murmansk i 1996 ble «Sámi soga lávlla - Samefolkets sang» gjenstand for debatt i russiske lokal- og regionmedier. Flere fremtredende politikere i regionen trodde nemlig at konferansen var en samling av separatister, som møttes for å løsrive det samiske omådet fra sine fire respektive nasjonalstater.
Denne konspirasjonsteorien ble imidlertid avvist av ledende samepolitikere.
- Sangtekst:
- Sangtekst:
