Hopp til innhold

Norge og Sverige ruster seg til reinkrig

Svenske reindriftssamer er nå samlet i Troms for å aksjonere mot norske myndigheter, som vil begrense arealene for Saarivuoma sameby.

Beitekrig mellom Norge og Sverige

Rein
Foto: Knut-Sverre Horn / NRK

Norske myndigheter mener at de svenske samene ikke har lov til å være i Troms. Svenske myndigheter mener det motsatte. Nå forbereder de en solid rettighetsstrid.

De svenske samene holdt en pressekonferanse om beitestriden tidligere i dag.

  Samer mot samer i bitter grensestrid

Jager med helikopter

Svenskene skulle forlatt området i går, men de føler seg trakassert av norske myndigheter og vil bruke alle midler for å forsvare sommerbeitene for rein ved Altevatn i Indre Troms.

Helikopter

Illustrasjonsfoto

Foto: Holm, Morten / SCANPIX

Svenskene truer med det samme. Også de stiller med helikopter hvis Norge gjør det.

Det er foreløpig ikke kommet noen norske reineiere til Altevatn i Bardu kommune. Heller ikke reindriftssjef Ellen Inga O. Hætta har vist seg der enda.

Rein bryr seg ikke om riksgrenser

Både norske og svenske rein har i hundrevis av år passert grensa mellon landene, uten å bry seg om at de beiter i et annet land. Uvitende om sine ulovligheter beiter de fortsatt der de tradisjonelt har beitet bestandig.

Alt dette er kommet i stand etter at beiteavtalen mellom de to landene opphørte. Siden 2005 har landene prøvd å forhandle seg fram til en ny avtale uten å lykkes.

Den 30 år gamle avtalen, som altså ikke gjelder mer, ga svenskene rett til å være i Norge.

Lappekodisillen

Svenskene tok da i bruk den 256 år gamle Lappekodisillen, som gir svenskene rettigheter til enda større områder enn det de hadde da den siste beiteavtalen var i kraft.

De tviholder på sin rett til å disponere beiteområder i Troms. Deler av disse områdene er vinterbeite for norske dyr.

 

Korte nyheter

  • Finnmárkku buohcceviessu háliida bisuhit DPS Deanu

    Finnmárkkubuohcceviessu HF ii doarjjo árvalusa heaittihit guovllupsykiátralaš guovddáža (DPS) Deanus ja sirdit dikšunsajiid Áltái. Nu mearriduvvui stivračoahkkimis Romssas duorastaga. Duogáš dasa lea go buohccit šattašit menddo guhkás johtit.

    Seammás Finnmárkkubuohcceviessu mieđiha leat dárbu rievdadit ja nannet psyhkalašdearvvašvuođa ja gárrendilledivššu fálaldagaid.

    HEAD-DPS-TANA
  • Legger Digermulen vindkraftverk på is

    Finnmark Kraft og Fred. Olsen Renewables har besluttet å prioritere Laksefjorden vindkraftverk, mens arbeidet med Digermulen vindkraftverk stilles i bero.

    Det melder Finnmark Kraft i en pressemelding.

    – Vi retter nå fokus mot å videreutvikle Laksefjorden vindkraftverk, og dette inkluderer en tett dialog med grunneier, lokalsamfunn og andre rettighetshavere.

    Prosjektet er tenkt lokalisert på halvøya mellom Eidsfjorden og Mårøyfjorden i Lebesby kommune, og har et potensial på cirka 60–65 turbiner og en total installert kapasitet på inntil 450 Megawatt.

    – Vi har stor tro på at Laksefjorden vindkraftverk kan bli et verdifullt prosjekt for regionen. Prosjektet vil, ved å utnytte et areal som i stor grad allerede er regulert til vindkraftformål, gi store inntekter til Lebesby kommune, og en forbedret forsyningssikkerhet Nordkinnhalvøya.

  • Čiekčá vuosttas geardde Sámi ovddas

    Guhtta joavkku servet dán gease Conifa nissončiekčamiidda Bodåddjos.

    Sámi nissonriikkajoavku lea okta favorihtain vuoitit dán gease CONIFA čiekčamiid. Sii oainnat vuite 2022 CONIFA nissončiekčamiid Indias mat ledje vuosttaš stuorát gilvvut.

    Jenny Marie Mannsverk lea okta dan 18 čiekčis váldon mielde ovddastit sámi nissonriikkajoavkku dán gease.

    Son ii leat ovdal čiekčan Sámi ovddas, ja lohká šaddat hui somá ja illuda dasa. – Mun lean maid hui giitevaš go dán vejolašvuođa dál oažžu, lohká Mannsverk.

    Jenny Marie Mannsverk, FA Sápmi
    Foto: Privat