Hopp til innhold

Islending i Norge: – Bedriften må eie båten og fisken

Det var vanskelig for små fiskebedrifter å overleve på Island. Derfor etablerte islendingene bedrift i Finnmark. Nå vil de innføre samme system som de har «rømt» fra.

Islending og salgssjef Gunnar Holm på fiskebruket Sædis AS i Gamvik i Øst-Finnmark, kommer med uventet støtte til forslaget fra Sjømatindustriutvalget om å oppheve «fiskernes grunnlov», Deltakerloven. Denne hindrer andre enn aktive fiskere til å eie fiskebåter og fiskekvoter.

Salgssjef Gunnar Holm i Sædis AS, er enig i at fiskebedrifter må få eie fiskebåter og fiskekvoter.

Islending og salgssjef Gunnar Holm på fiskebruket Sædis AS i Gamvik i Øst-Finnmark, kommer med uventet støtte til forslaget fra Sjømatindustriutvalget om å oppheve «fiskernes grunnlov», Deltakerloven. Denne hindrer andre enn aktive fiskere til å eie fiskebåter og fiskekvoter.

– Fiskebedrifter som ikke eier sin egen fiskeflåte og fiskekvote, er døgnfluer, mener Holm.

Men hjemme på Island har småbåtfiskere en helt annen forståelse av virkeligheten.

– Dette er absolutt crazy forslag, hevder fisker Birgir Haukdal fra Keflavik. Knallhard konkurranse om kvotene med industrien har ført til at han er kastet på land.

Ønsker en mellomløsning

Heller ikke Gunnar Holm ønsker en blåkopi av det islandske systemet.

– Forutsetningen for at fiskebedrifter skal kunne eie fiskeflåte, er at kvotene ikke blir gjenstand som salgsvare slik som på Island. Ellers kan kvotene havne i hendene på noen få kvotebaroner, forklarer Holm.

– Fiskebedrifter som ikke eier sin egen fiskeflåte og fiskekvote, er døgnfluer

Salgssjef Gunnar Holm, Sædis AS

Selv om det er kun aktive fiskere som i utgangspunktet kan eie fiskebåter, kan det gis unntak fra aktivetskravet. Dette har det gjort det mulig for den islandskeide fiskebedriften Sædis i Gamvik å eie 40 prosent av aksjene i båtrederiet Hafdis AS. Rederiet har fire båter som alle er forpliktet til å levere fangsten til Sædis.

Glede og frustrasjon

Dette har igjen skapt optimisme i det utsatte fiskeværet etter år med konkurser, permitteringer og arbeidsledighet. Takket være islendingene har folketallet økt fra 100 til over 140 personer.

Artikkelen fortsetter under bildet:

HB Grandi, Island

Islandsk største fiskebedrift, BH Grandi, eier tre frysetrålere, fire ferskfisktrålere og tre pelagiske fartøy.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

På Island har det motsatte skjedd etter at fiskeindustrien der på 1990-tallet fikk anledning til å eie fiskebåter med fiskekvoter. Stadig flere bygder sliter med stor arbeidsledighet og fraflytting, forteller sjefdirektør Johann Gudmundsson i Fiskeridepartmentet på Island.

– Samtidig har dette vært et nødvendig grep for å styrke den islandske eksportnæringen og økonomien, forklarer Gudmundsson.

15 bedrifter blitt til én

Den største fiskebedriften på Island, HB Grandi, eier ti trålere og disponerer alene 12 prosent av landets kvoter.

Saka fortsetter under bildet:

Vilhjálmur Vilhjálmsson

– Egen flåte med fiskekvoter gir store fordeler til Grandi. Vi kan i større grad tilpasse kravene til moderne verdikjeder og supermarkeder, forklarer sjef Vilhjálmur Vilhjálmsson.

Foto: Harry Johansen / NRK

– Det islandske kvotesystemet har vært vellykket for oss. Grandi er resultat av sammenslåing av 15 småbedrifter til ett selskap, forklarer sjef Vilhjálmur Vilhjálmsson.

I dag jobber det over 900 personer i selskapet som har sin hovedvirksomhet i Reykjavik.

Sjefen har stor forståelse for at Norge også vurderer å innføre samme system som på Island.

– Dette vil gi større frihet til næringa å organisere samspillet mellom flåten og industrien, forklarer Vilhjálmsson.

Korte nyheter

  • – Gássjelisvuohta la ahte dá stuorra teknologijjavidnudagá e rabá sijá prográmmajt

    Sáme giellateknologijja rahtjá teknologijjavidnudagáj vuosstij

    Giellaguoradalle ja giellabargge mielas digitála åvddånahttem vaddá sihke máhttelisvuodajt ja hásstalusájt álggoálmmukgielajda.

    Divvun la sáme duollatjállemdárkástusáv ja boallobievdev dahkam, valla stuorra teknologijjavidnudagá e prográmmajt rabá sáme giellateknologijjaj.

    – Gássjelisvuohta la ahte dá stuorra teknologijjavidnudagá e rabá sijá software-prográmmajt ja masjijnajt sámegiellaj. Nav ahte mij dahkap sáme giellateknologijjav, valla mij ep oattjo dav prográmmajda majt ulmutja adni bæjválattjat, javllá gielladutke Inga Lill Sigga Mikkelsen, gut barggá Divvunin sáme giellateknologijjajn.

    Mikkelsena mielas viertti máhttet gielav adnet jus giella galggá bissot.

    – Dat dahká má ahte mij gudi lip sámegielaga, mij ep besa adnet iehtjama gielajt gå mij adnep digitála ræjdojt. Ja dat la huj alvos ássje, gå jus mijá giela galggi liehket bisso ja giela boahtteájgen, de vierttip mij máhttet adnet dajt juohkka ájnna oasen iellemis.

    Álggoálmmukgiellabargge Canadan ja New Zealandan aj hásstalusáj vásedi sijá álggoálmmukgielaj hárráj, ja giela e gávnnu duola dagu boallobievdijn.

    – Vuojnáv moadda hásstalusájt. Álggoálmmukgiela e vargga internehtan gávnnu, javllá Aiyana Twigg, guhti l gielladutke Canadan.

    Divvun la tjadádam tjåhkanimijt Googleijn ja Microsoftajn.

    – Tjåhkanime li læhkám hávsske ja buorre. Gássjelisvuohta la gå tjåhkanime maŋŋela ij mige sjatta, javllá Divvun-juohkusa jådediddje Sjur Nørstebø Moshagen.

    Google ja Microsoft vásstedi NRK:aj e-påsta baktu.

    – Midjij la ájnas gájka máhtti ietjasa gielav nehtan låhkåt ja tjállet, aj sámegiellaj. Mijá ájggomus la avta biejve doarjjot gájka gielajt ålles væráldin. Dát la barggo mij la jådån, ja dálla gávnnuji badjelasj 100 giela, tjállá Google guládallamdirekterra Sondre Renander.

    – Prográmma ma åvddåla dagáduvvin datåvråjda e desti dåjma, ja applikasjåvnnååvddånahtte hæhttuji aj ietjasa applikasjåvnåjt sirddet balvvaj (nehtaj), tjállá Microsoft guládallamdirekterra Pekka Isosomppi.

    Divvun vásstet návti li dahkam. Valla balvvaversjåvnnå ij la sæmmi buorre dagu dárogiellaj ja ieŋŋilsgiellaj.

  • Samisk språkteknologi møter utfordringer med teknologigigantene

    Språkforskere og -arbeidere mener at den digitale utviklingen både gir muligheter og utfordringer for urfolksspråk.

    Divvun har laget samisk stavekontroll og tastatur, men de store teknologifirmaene åpner ikke opp helt for samisk språkteknologi.

    – Problematikken er at de store teknologiselskapene ikke åpner sine software-programmer og maskiner for samiske språk. Vi lager samisk språkteknologi, men får ikke det implementert i programmer som folk bruker til daglig, sier overingeniør i UiT Inga Lill Sigga Mikkelsen, som jobber med samisk språkteknologi i Divvun.

    Mikkelsen mener at man må kunne bruke språket om det skal være levende.

    – Det gjør at vi samiskspråklige ikke får bruke språket vårt når vi bruker digitale verktøy. Dette er en veldig alvorlig sak, for hvis våre språk skal ha en fremtid så må vi kunne bruke språket i alle aspekter av livet vårt.

    Urfolksspråkarbeidere fra Canada og New Zealand møter også utfordringer for deres urfolksspråk.

    – Jeg ser mange utfordringer. For det første, så er urfolksspråk nesten ikke representert på nett. Dette inkluderer blant annet sosiale medier og tastaturer. Veldig mange urfolksspråk har ikke tastaturer, og mangler derfor representasjon, sier Aiyana Twigg, som er språkforsker i Canada.

    Divvun har hatt møter med Google og Microsoft.

    – Møtene i seg selv har vært trivelige og positive. Problemet har vært at etter møtene skjer det ikke noe mer, sier leder for Divvun-gruppen Sjur Nørstebø Moshagen.

    Google og Microsoft svarer NRK per epost.

    – For oss er det viktig at alle kan lese og skrive sitt språk på nett, inkludert samisk. Vi har en ambisjon om å en dag kunne støtte alle verdens språk. Dette er et stadig pågående arbeid, og vi har nå over 100 språk tilgjengelig, skriver kommunikasjonsdirektør i Google Sondre Renander.

    – Programvarer som tidligere ble laget for
    datamaskiner, vil ikke lenger fungere,og applikasjonsutviklere må også flytte applikasjonene sine til skyen, skriver kommunikasjonsdirektør i Microsoft Pekka Isosomppi.

    Divvun svarer at de har gjort dette. Men at skyversjonen ikke er like bra som på for eksempel norsk og engelsk.

  • Stuorradikki digaštallamis: – Dárbbašuvvojit lasi sámegielat bargit veahkkeásahusain

    Stuorradiggi dohkkehii ikte buoridanplána dasa movt eastadit ja dustet mánáid illastemiid ja veahkaválddálašvuođa bearrašiin.

    Stuorradikki digaštallamis maid deattuhuvvui ahte veahkkeásahusain, gos dábálaččat gártet dustet dákkár áššiid, dárbbašuvvojit lasi bargit geat máhttet sámegiela.

    Olgešbellodaga Anne Kristine Linnestad muittuhii ahte váilot sámegielat politiijat ja sámegielat heahteveahkkebargit ieš guđet ge dearvvašvuođasurggiin.

    – Easkka dalle ožžot sámit ge dohkálaš bálvalusa namuhuvvon veahkkebargiin, go dat máhttet sámegiela ja dovdet sámi kultuvrra, logai Linnestad ievttá digaštallamis.

    Su bellodatustit, Erlend Svardal Bøe, ges deattuhii ahte ráđđehus berre hoahpuhit mánáidviesuid ásahemiid davvin.

    Dál gártet ain olu mánát, geat dárbbašit veahki maŋŋá go lea vásihan veahkaválddálašvuođa ja illastemiid, guhkes gaskkaid johtit lagamus mánáidvissui, nu gohčoduvvon barnehus dárogillii, muittuhii son.

    Stuorradikkis lei muđuid stuorra ovttaoaivilvuohta go meannudedje plána.

    Stuorradiggi mearridii maid ovttajienalaččat ahte ráđđehus galgá ásahit mánáide ge seammalágan beaivvát ala (akutt) dustehusa, mii rávisolbmuide fállojuvvo go sii leat vásihan veagalváldima.

    Stortinget
    Foto: Tore Ellingseter / NRK