Hopp til innhold

Ingrid (1 år i 1944) ble nesten glemt under flukten fra SS-troppen

Hun ligger godt pakket inn i saueskinn i farens ryggsekk. Så går flyalarmen. Familien flykter til fjells, men blir oppdaget av en tysk SS-tropp. Se hvordan flukten er dramatisert i dag.

Frigjøringsmarkering i Tana

Dramatisering av evakueringen og frigjøringen av Finnmark. Her fra markeringen i Tana.

Foto: NILS JOHN PORSANGER / NRK

Ingrid Smuk Rolstad (t.v.) og Britt Elin Hætta Isaksen

Ingrid Smuk Rolstad (t.v.) og Britt Elin Hætta Isaksen under minnemarkeringen i Tana.

Foto: Nils John Porsanger / NRK

– I panikken som oppsto, løp alle avsted. Ryggsekken ble glemt igjen, men mamma oppdaget det og pappa løp tilbake for å hente den, forteller Ingrid Smuk Rolstad (71) til NRK.

Hun er leder av Tana historielag i dag, og har også vært ordfører i kommunen.

Historien er en del av forestillingen som fredag ble vist for publikum i Rustefielbma i Tana. Dette skjer i forbindelse med 70 års markeringen av evakueringen og frigjøringen av Finnmark.

Artikkelen fortsetter under videoen fra markeringen i Tana.

I oktober 1944 kom sovjetiske soldater til Øst-Finnmark. De jaget tyskerne bort. I Tana er historien dramatisert.

Elever fra Tana kulturskole og amatørskuespillere har laget flere korte stykker som viser de dramatiske oktoberdagene i Finnmark. Oppsetningen ved Rustefielbma kirke er regissert av Kirsti Ulvestad.

– Sterke virkemidler

Fylkesmann Gunnar Kjønnøy er imponert over det han og gjestene fra Russland fikk se fredag ettermiddag.

– Virkemidlene er sterke, og det behøves. For menneskene som opplevde dette, vil nok kjenne seg igjen. Det er viktig å bruke sterke virkemidler slik at de unge forstår dette, og at det bidrar til at det ikke skjer igjen, sier Kjønnøy til NRK.

Det er Tana historielag i samarbeid med Tana og Varanger museumssiida og Tana museum som har stått i bresjen for markeringen.

Kjell Ballari er en av mange ildsjeler bak arrangementet.

– Vi markerer at militærstyrker fra to av de sterkeste nasjonene i Europa møttes her. De russiske troppene kom hit, mens tyskerne flyktet. Rustefielbma markerer et vendepunkt i en militæroffensiv. For sivilbefolkningen ble det dramatisk, og dette markeres også her, sier Ballari til NRK.

Mangler penger til minnesmerket

Fredag kveld ble også minnesmerket «Muitu-Erindring» avduket. Det er laget av kunstneren Annelise Josefsen.

I ettermiddag ble kjent at Sametinget bevilger 100.000 kroner.

Dermed gjenstår fortsatt 300.000 kr.

– Det er litt trasig. Jeg mener dette burde være et nasjonalt prosjekt fordi dette er unikt i Norges-historien. Pengene som mangler bør finnes et eller annet sted, sier Kjell Ballari.

Han sammenligner markeringen av evakueringen og frigjøringen med andre store nasjonale hendelser.

– Oppussingen av Eidsvollsbygningen kostet en del. Tapeten kostet 40.000 kr pr. meter, og da manglet det ikke på penger.

– Er det en skam for Norge at det ikke bevilges nok penger til den historiske markeringen?

– Når det lages prestisjebygg som gjerne koster 100 millioner kroner, så er ikke 20-30 milloner i slingring så mye penger, men en million kroner for dette er fryktelig mye penger. Jeg vet ikke om det er skam, men det er ekkelt å tenke på at det er sånn, svarer Kjell Ballari.

I utgangspunktet hadde man tenkt på en enkel minnestein.

– Men en konsulent vi knyttet til oss, spurte hvorfor være knepent. De som opplevde 1944, fortjener noe bedre enn en enkel stein. Han foreslo da en kunstnerisk løsning på dette, forteller Kjell Ballari.

Evakueringen av Finnmark i 1944

I Rustefielbma i Tana ble evakueringen i 1944 markert med teater.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK