Hopp til innhold

– Flaut at Sametinget ikke svarer

Initiativtakerne bak krigsmonumentet «Muitu - Erindring» i Tana har ventet siden februar på svar på deres søknad til Sametinget.

Noen av initiativtakerne til krigsminnemonumentet

Noen av initiativtakerne sittende på krigsminnemonumentet. På bildet fra venstre: Kjell Anton Ballari, Tanas ordfører Frank M. Ingilæ, leder i Tana Historielag Ingrid S. Rolstad og Elisabeth Erke.

Foto: Frank Ingilæ

Arbeiderpartiet kritiserer sametingsrådet for at de ennå ikke har gitt svar på om de vil bidra med økonomisk støtte til krigsminnemonumentet «Muitu - Erindring» i Ruostefielbmá, som skal avdukes imorgen.

– Dette er nær historie som fortjener større plass både i vår lokale og nasjonale bevissthet, og jeg mener Sametinget kan bidra til å synliggjøre denne delen av krigshistorien blant annet gjennom økonomisk og politisk støtte til krigsmonumentet", sier Arbeiderpartiets parlamentariske leder Vibeke Larsen.

Kostnadsramme på 1,4 millioner kroner

Den totale kostnadsrammen for prosjektet og avdukingen er på cirka 1,4 millioner kroner.

Hittil har de samlet inn totalt 970.000 kroner. Også Sametinget har fått en søknad fra historielaget allerede i februar. Men per dags dato har de ennå ikke fått noe svar fra Sametinget.

De største bidragsyterne er Forsvarsdepartementet med 350.000 kroner, mens Finnmark fylkeskommune, Fylkesmannen og Tana kommune hver har bevilget 100.000 kroner.

– Det er flaut at sametingsrådet ennå ikke har gitt svar på om de vil bidra med økonomisk støtte til krigsminnemonumentet. Samtidig som monumentet minner oss om den dramatiske og sjelsettende krigsvinteren i nord, minner den oss også om stoltheten, pågangsmotet og viljen til å bygge opp samfunnet etter disse livsendrende hendelsene. Dette tilhører også den nære samiske historien og det skulle bare mangle at ikke Sametinget bidrar til "Muitu - Erindring", sier Vibeke Larsen.

Lover ingenting

Sametingsråd Henrik Olsen (NSR) beklager på Sametingets vegne på det sterkeste at det har tatt så lang tid å behandle søknaden.

Henrik Olsen

Sametingsråd, Henrik Olsen.

Foto: Harrieth Aira / NRK

– Det har vært vanskelig å finne ordninger hvor denne søknaden kan passe inn, derfor har den blitt liggende så altfor lenge i systemet, sier Olsen.

Han forteller at Sametinget har allerede bidratt til selve avdukingsarrangementet som er i morgen.

– Ved å gi 50 000 kroner til arrangementet er Sametinget med på finansieringen. og vi ser viktigheten at man i samisk sammenheng også markerer 70 års jubileet. Vi kan dessverre ikke love at vi kommer til å bidra med støtte utover det, men vi skal få søknaden opp på bordet raskt, så den får en sluttbehandling snarlig, sier Olsen.

Avdukingen av krigsminnemonumentet i Ruostefielbmá er i morgen, og plenumsleder Jørn Are Gaski kommer til å være der for å representere Sametinget.

Korte nyheter

  • Suodjalus guođđán ruskalána álbmotmeahccái: – Hui fasti oaidnit

    Jođidettiin ealuin davás lei Johan Mathis Kemi bohccuid vuodjimin vuomis go gávnnai ruskkalána Rávttošvuomi álbmotmeahcis, Rávttošjár-guotkkus.

    Altaposten muitalii áššis vuosttažin.

    – Dáid gal in livčče goasttadan mielde obanassiige. Mus ledje guokte reaga maŋis, muhto dáid in livčče gal goastadan mielde. Dat lei nu olu, dadjá Kemi NRK:i.

    Kemi oaččui veahki Stig Arvid Kristensenis, gii lei oaggunmátkkis dien guovllus.

    Čearganis ledje earret eará borramušbázahusat ja bruvsa- ja vuollaburkkit. Sihke olles ja guoros diŋggat, muitala Kemi, ja bensinlihtit vaikko man galle.

    – Ii han dat lean dušše okta, iige dušše guokte. Mii gaikkuimet logenáre. Eat mii nagodan visot gaikut dán ruovdecugŋos. Mii gal attiimet vuollái.

    Suodjalusa operatiiva váldoguovddáža korporála, Johnny Karlsen, duođašta NRK:i ahte ruskkat leat báhcán Nato-soahteahárjehusas, Nordic Responses. Hárjehus nogai badjelaš mánu dás ovdal. Karlsen mieđiha ahte rutiinnat eai leat doaibman.

    – Deháleamos lea ahte mii čorget min iežamet maŋis, ja nu johtilit go vejolaš, dadjá Karlsen.

  • Aasland lea oadjebas ahte ii šatta ođđa Fovse-ášši Hámmerfeasttas

    Terje Aasland lea oadjebas das ahte buot bealit, maiddái juridihkalaš bealit areálasisabahkkema oktavuođas mii boahtá ođđa el-fápmolinjá geažil Hámmerfestii, leat čielggaduvvon, čállá Altaposten.

    Konsešuvdna lea addojuvvon, ja vaikko boazodoallu ja Sámediggi leat váidalan ja vuosttaldan dan, de válljii Energiijadepartemeanta addit Statnettii ovddalgihtii lobi. Dat mearkkaša ahte álggahit barggu ovdalgo vuoigatvuođat leat čielggaduvvon.

    Dát lea ollugiid mielas njuolggo parallealla Fovse-áššái, mas bieggaturbiinnat ledje jo ceaggámin go Alimusriekti gávnnahii ahte dat lei olmmošvuoigatvuođarihkkun.

    – Finnmárku dárbbaša infrastruktuvrra, elfápmolinjáfierpmádaga mii sáhttá guoddit fámu, leš dal dat bieggafápmoprošeavttas, gássafápmorusttegis mas lea CO2-hálddašeapmi ja vurken, dahje eará lágan fámus, ovdamearkka dihtii čáhcefámus. Elfápmolinjáfierpmádat lea geađgejuolgi ođđaáigásaš servodagas. Dasa ferte maiddái Finnmárku beassat, čilge energiijaministtar Terje Aasland (Bb) Altapostenii.

    Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) i Dubai under klimatoppmøtet COP28.
    Foto: Truls Antonsen / NRK
  • Krever egen distriktskvote

    Fiskerne i Vardø ba Trygve Slagsvold Vedum om en egen distriktkvote da finansministeren besøkte fiskeværet på mandag.

    Fiskere i åpen gruppe, de som har fiskebåter under 11 meter, har mistet rundt halvparten av kvota i år - sammenlignet med i fjor.

    Og signalene er at kvotene må reduseres ytterligere i årene framover.

    Det slår hardt ut for Vardø der store deler av fiskeflåten er i åpen gruppe.

    Leder for Vardø fiskarlag, Frode Robertsen, frykter fraflytting.