Hopp til innhold

Historiske vegskilt på plass i Snåsa

For første gang er det nå også satt opp vegskilt på sørsamisk i Norge.

Sørsamisk vegskilt i Snåsa kommune/Snoasen Tjielte.

Sørsamisk vegskilt i Snåsa kommune/Snoasen Tjielte.

Foto: Eivind Aabakken / NRK

– Det kjennes som en stor lettelse å endelig få se vegskilt på sørsamisk, og dette kommer til å ha stor symboleffekt i arbeidet med å styrke sørsamisk språk og kultur, sier Ann Sofi Fjellstrøm, leder for det sørsamiske språksenteret, Gïelem nastedh .

Fjellstrøm og flere andre i det sørsamiske området har i mange år jobbet for å få skilting på sørsamisk. Nå håper hun at det ikke tar altfor lang tid før det kommer opp enda flere sørsamiske vegskilt.

– Julegave fra vegvesenet

Vigdis Hjulstad Belbo

Ordfører Vigdis Hjulstad Belbo (Sp) er glad for at Statens vegvesen holdt ord og kom med julegave i form av sørsamiske vegskilt.

Foto: Knut Reitan

Ordfører i Snåsa, Vigdis Hjulstad Belbo er stolt og glad over at kommunen endelig får vegskilt på sørsamisk. Det er likevel ikke tilfeldig at nyheten kommer rett før jul.

– I flere år har Snåsa kommune hatt møter med Statens vegvesen for å få fortgang i planene om sørsamisk skilting, og i høst ble vi faktisk enige om at disse vegskiltene som vi nå har fått på plass, skulle være julegaven til Snåsa kommune fra Statens vegvesen, sier Hjulstad Belbo.

Da kommunen ble tospråklig kommune i 2008 startet arbeidet med å få satt opp skilt på sørsamisk og norsk. Det har også tatt noen år å få navnene godkjent av navnekonsulenter.

– Det har vært en lang og kronglete veg for å få dette gjennomført, så jeg er svært fornøyd med at vi nå har tospråklig skilting i kommunen, sier Hjulstad Belbo.

Skilting på E6

Seksjonsleder Statens vegvesen, Helgar Sætermo, fikk æren av å overrekke «julegaven» til ordføreren.

– Vi som vegmyndighet skal jo prøve å imøtekomme kommunens ønsker, og vi har da i dag fått til å levere de første skiltene på sørsamisk, sier han.

Det vil nå fortløpende bli satt opp flere tospråklige skilt ved fylkesgrenser og kommunegrenser.

– I første omgang blir det slike skilt på kommunegrenser i sør og nord, det blir da to skilt på E6, og så blir det et skilt ved Heggesbekken på grensen mot Steinkjer langs fylkesveg 763, og det vil bli også satt opp stedsnavnskilt, forklarer Sætermo.

Håper på flere skilt

Skilting med samiske navn langs veiene og ved offentlige bygg er en del av Sametingets strategier for å bevare de samiske språkene, og styrke den samiske kulturen.

Ann Sofi Fjellstrøm ønsker at flere stedsnavn i Snåsa skiltes på sørsamisk.

– Det er jo en kjent sak at det kan ta lang tid å få godkjent stedsnavn på samisk, men vi fra språksenterets side skal jobbe så raskt som vi kan, for å bidra til at det blir enda mer synlig at Snåsa er en tospråklig kommune, sier Fjellstrøm.

Første sørsamiske vegskilt. (fv)Ann Sofi Fjellstrøm, Helgar Sætermo og Vigdis Hjulstad Belbo.

Snåsa kommune har allerede fått en julegave. (fv) Ann Sofi Fjellstrøm (leder for det sørsamiske språksenteret Gïelem nastedh), Helgar Sætermo (Statens vegvesen) og Vigdis Hjulstad Belbo (Ordfører i Snåsa).

Foto: Kjell Roger Appfjell. / NRK

Korte nyheter

  • Legger Digermulen vindkraftverk på is

    Finnmark Kraft og Fred. Olsen Renewables har besluttet å prioritere Laksefjorden vindkraftverk, mens arbeidet med Digermulen vindkraftverk stilles i bero.

    Det melder Finnmark Kraft i en pressemelding.

    – Vi retter nå fokus mot å videreutvikle Laksefjorden vindkraftverk, og dette inkluderer en tett dialog med grunneier, lokalsamfunn og andre rettighetshavere.

    Prosjektet er tenkt lokalisert på halvøya mellom Eidsfjorden og Mårøyfjorden i Lebesby kommune, og har et potensial på cirka 60–65 turbiner og en total installert kapasitet på inntil 450 Megawatt.

    – Vi har stor tro på at Laksefjorden vindkraftverk kan bli et verdifullt prosjekt for regionen. Prosjektet vil, ved å utnytte et areal som i stor grad allerede er regulert til vindkraftformål, gi store inntekter til Lebesby kommune, og en forbedret forsyningssikkerhet Nordkinnhalvøya.

  • Čiekčá vuosttas geardde Sámi ovddas

    Guhtta joavkku servet dán gease Conifa nissončiekčamiidda Bodåddjos.

    Sámi nissonriikkajoavku lea okta favorihtain vuoitit dán gease CONIFA čiekčamiid. Sii oainnat vuite 2022 CONIFA nissončiekčamiid Indias mat ledje vuosttaš stuorát gilvvut.

    Jenny Marie Mannsverk lea okta dan 18 čiekčis váldon mielde ovddastit sámi nissonriikkajoavkku dán gease.

    Son ii leat ovdal čiekčan Sámi ovddas, ja lohká šaddat hui somá ja illuda dasa. – Mun lean maid hui giitevaš go dán vejolašvuođa dál oažžu, lohká Mannsverk.

    Jenny Marie Mannsverk, FA Sápmi
    Foto: Privat
  • Buljo joatká Juoigiid searvvi jođiheaddjin

    Karen Anne Buljo vuolgá ođđasit jođihit Juoigiid Searvvi. Dát searvi lea ásahuvvon 1988;is ja lea árbevirolaš juigiid várás. Sin doaibma lea ovddidit ja seailluhit árbevirolaš juoigama juoigama.

    Buljo lohká leamaš miellagiddevaš jođihit searvvi ja son lea bidjan olu návccaid dasa. Kontinuitehta lei okta sivva manin son válljii joatkit.

    – Álggus mun ledjen jurddašan ahte in mun joatkke, muhto fuomášedjen ahte gal mun veajan. Ulla Pirttijärvi lei nubbijođiheaddji, ja moai smiehtaime ahte moai jotke.

    Ulla Pirttijärvi Länsman maiddái válljii joatkit doaimmas ja lea searvvi nubbijođiheaddji.

    Karen Anne Buljo
    Foto: Marie Louise Somby