Hopp til innhold

Hadde barnet på helsesjekk: – Fikk beskjed om at vi måtte prate norsk

Ingá Máijá Saras 5-åring gjorde det dårlig under språkkartleggingen ved helsestasjon i Tromsø. Da fikk de beskjed fra helsesøster og legen at samisk måtte begrenses, ifølge Sara.

Sentrum helsestasjon i Tromsø

SENTRUM HELSESTASJON: Sara ble provosert etter å ha fått tilbakemelding fra språkkartleggingen.

Foto: Mariela Idivuoma / NRK

– Vi fikk beskjed om at én av oss måtte begynne å snakke norsk hjemme, sier Sara om hendelsen som fant sted for tre år siden, i NRKs podkast «Tett på».

Språkkartleggingen gjennomføres under 2- og 4-årskontrollene. Kartleggingene gjennomføres kun på norsk i Tromsø. Under den omtalte kontrollen var Saras barn to år.

Det er ingen krav om samisktalende helsesøstre i kommunen.

Siden det ikke var en samisktalende helsesøster til stede under konsultasjonen måtte kartleggingen gjennomføres på norsk, opplyser Sara.

– Kan frarøve det samisk språket

Etter konsultasjonen hos Sentrum helsestasjon i Tromsø, beskriver Sara at hun ble provosert og mente at det hele var personlig synsing fra både helsesøster og legen.

– Det å tro at barnet vil ha en bedre utvikling på grunn av at du frarøver det språket som man snakker, er ikke riktig, sier Sara.

Hun er barnelege innenfor spesialisering og har barnet sitt i en samisk barnehage.

Innenfor familiens fire vegger prater de på samisk. Dette er morsmålet til begge barna. Dermed blir det lite norsk i hverdagen.

Inga Maija Sara og Save Maija Sara hilser på Kong Harald

HELT KONGE: Ingá Máijá Sara og Sáve Máijá Sara (2,5 år) møtte Kong Harald under kongeparets hagefest for 300 inviterte gjester på "Skansen" i Tromsø tilbake i 2016.

Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

Erkjenner dårlig samisktilbud

Seksjonsleder for barn og familie i Tromsø kommune, Anne Lium Berger, sier det er beklagelig om foreldrene har blitt møtt slik. De ønsker nå å rydde opp i det som har skjedd, og ønsker å bedre det samiske tilbudet under disse kontrollene.

– Det kan ikke ha vært intensjonen å bli møtt slik. Heller tvert i mot. Vi skal styrke foreldrene og gi de råd for å følge opp videre etter kontrollen, sier Berger.

– Vi erkjenner at tilbudet ikke er godt nok når det gjelder kartlegging på samisk for barn som gjennomfører 4-årskontrollen, følger Berger opp med.

Anne Lium Berger

BEKLAGER: Anne Lium Berger sier dette var en uønskelig episode og ønsker å gjøre noe internt etter å ha hørt om hendelsen.

Foto: Marit Garfjeld / NRK

Hun ber nå om at foreldre som har hatt dårlige erfaringer, tar kontakt med helsestasjonen.

Samtidig opplyser Berg om at praksisen for språkkartleggingen kan være endret siden Sara gjennomførte kartleggingen.

Begrense samiskbruken

– Hvis jeg ikke ville vært en ressursperson og skjønt at dette var tull, så ville jeg sikkert gjort det. Man kan faktisk frarøve det samiske språket fra det barnet ved å komme med slike synsinger, sier Sara.

I podkasten «Tett på» forteller også Lill-Tove Veimæl om et lignende tilfelle under helsekontrollen.

– Da vi fikk resultatet, fikk vi beskjed om at det kanskje ikke var så lurt å prate så mye samisk. Jeg fikk beskjed om å begrense meg, sier Veimæl.

Korte nyheter

  • En person sendt til UNN etter påkjørsel i Tromsø

    Fredag kveld melder Troms-politiet at en person er blitt påkjørt i Tromsø.

    Meldinga kom like etter klokka 20.

    På X opplyser politiet at en person er kjørt til UNN.

    Skadeomfanget er foreløpig ukjent.

    – Vi jobber på stedet med å få klarhet i hendelsesforløpet.

  • Badjel 2 proseantta nissoniin snuvssejit áhpehisvuođa čađa

    Álbmotdearvvašvuođa (FHI) logut čájehit ahte 5,4 proseanta buot nissoniin snuvssejit áhpehisvuođa álggus. Dušše bealli dain, sullii 2,3 proseantta, nagodit heaitit snuvssemis go leat áhpeheamit, čállá P4.

    Jagi 2023 dieđihedje 761 nissona ahte sii snuvssejedje go šadde mánáid ládje. 319 nissoniin snuvssejedje ain go áhpehisvuohta nogai.

    - Dát han suorggahahttá hui ollu, go mii diehtit ahte das sáhttet leat stuorra váikkuhusat mánnái, lohká Kreftforeningen váldočálli Ingrid Stenstadvold Ross aviisii.

    Son čujuha dasa ahte váttisvuođat nugo vuolit riegádahttindeaddu ja stuorit riska áratriegádeapmái, sáhttet čuožžilit jus snuvsse dan botta go lea áhpeheapme.

    Mánná sáhttá maid oanehis bottu heaitit vuoigŋamis dahje oažžut vigi baksamis ja guomis.

    - Lea hui dehálaš heaitit. Ja jáhkán eanaš nissonolbmot dihtet dan, dadjá son.

    23 proseantta Norgga nissoniin gaskal 25 ja 34 jagi snuvssejit.

    Hvit snus.
    Foto: Øyvind Sandnes / NRK
  • Fortsetter med rovdyrkonsultasjoner neste uke

    Klima- og miljødepartementet, Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) hadde i dag sitt andre konsultasjonsmøte om tiltak knyttet til forvaltningen av rovvilt.

    Heller ikke i dette møtet ble de enige om alt, og derfor fortsetter konsultasjonene i neste uke.

    Sametingsråd Berit Marie P.E. Eira, som representerer Flyttsamelista på Sametinget, forteller at de nå først kan ta fatt på de reelle konsultasjonene som angår rovdyrproblematikken.

    – Staten startet konsultasjonene med det som målsetting at i bytte mot disse rovdyrtiltakene skulle reindriftsnæringen gå med på planlagte energiutbygginger i reindriftsområder, sier Eira.

    Dette ble blankt avvist fra Sametinget. Hun påpeker at det oppleves som svært urimelig å komme med slike krav, all den tid Sametinget og reindrifta i flere år har fortalt om hvor store utfordringer reindrifta har med rovdyrtap.

    – På dagens møte ble det omsider enighet om at disse konsultasjonene dreier seg kun om rovdyrproblematikken, forteller Eira.

    Klima- og miljødepartementet har ikke hatt anledning til på kommentere denne saken i dag. På e-post svarer de NRK at henvendelsen besvares mandag.

    Det gjenstår fortsatt flere punkter for partene, og de skal møtes igjen neste uke. Hensikten med tiltakene er å redusere rovvilttrykket i reinbeiteområder der det skal gjennomføres utbygginger.

    Før partene gikk hver til sitt i dag, ble de imidlertid enige om et par hastetiltak som skal gjelde allerede fra i dag.

    – Blant annet skal det nå gis skadefellingstillatelse raskere enn det som er tilfelle i dag. Og vi har også gitt klar beskjed om at slik skadefelling også skal gjelde ørn, sier Eira.

    Selv om flere tiltak kan bli besluttet og settes i verk som følge av disse konsultasjonene, ber regjeringen relevante forvaltningsmyndigheter følge opp og iverksette disse tre tiltakene umiddelbart:

    1. Miljødirektoratet skal ha en økt innsats for å gjennomføre ekstraordinære uttak av jerv, med særlig fokus på områder hvor det over tid har vært store tap til jerv og i områder med bestandstall som har ligget over det regionale bestandsmålet. Uttak i eller i tilknytning til kalvingsområder for tamrein skal prioriteres.
    2. Der lisensfelling ikke gir tilfredsstillende uttelling, skal miljøforvaltningen så langt det er mulig sørge for at resterende kvote tas ut i de områdene der lisensfellingskvote er gitt. Uttak i eller i tilknytning til kalvingsområder for tamrein skal prioriteres. Miljødirektoratet skal gi dette svært høy prioritet.
    3. Senket terskel for skadefelling av rovdyr i kalvingsområder for tamrein som ligger innenfor prioritert yngleområde for rovvilt, innenfor rammene av rovviltforliket.