Tospråklighet er blitt brukt som «diagnose»: – Forkastelig

Nå ønsker de å sette mer fokus på samiske barn og unges helse. Derfor arrangerer de et eget seminar om emnet onsdag og torsdag i Tromsø.

– Manglende forskning knyttet til samiske barn og unges helse, skaper mange utfordringer, forteller leder i Sámiid doaktáriid searvi/ Samisk legeforening, Máret Lajla S. Nedrejord.

Daglig jobber hun som fastlege på Karasjok Helsesenter, og har flere tilbakemeldinger om uheldige episoder.

• Les også: Samiske pasienter må bruke familien som tolk: – En ydmykelse

Forklarte sykdom med nomadisme

Et grunnleggende spørsmål er hvordan samiske barn og unge opplever møtet med det norske helsevesenet.

– Og ikke alt går slik som det bør, erfarer Nedrejord.

En av episodene dreier som en ung pasient med søvnproblemer.

– Dette skyldes din nomadiske bakgrunn, var forklaringen som barnet og foreldrene fikk fra legen.

Nomader eller nomadisme er en betegnelse som beskriver folkegrupper som flytter fra sted til sted, uten å ha et fast bosted.

Tospråklighet hemmer barnets utvikling?

Men også tospråklighet er blitt brukt som «diagnose».

– Det kan hemme barnets utvikling hvis barna snakker norsk og samisk samtidig, er foreldre blitt fortalt.

– Helt forkastelig. Det er ikke fordommer, men dokumenterte kunnskaper som skal styre helsevesenet, mener Nedrejord.

– Må vite mer

Sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen er enig, og er glad for at legeforeningen nå setter mer fokus på samiske barn og unges helse.

Selv om mye har gått riktig vei, er det ifølge ham dessverre fortsatt stor mangel på kunnskap om samisk språk, levesett og kultur i helsevesenet.

Spesielt innenfor somatisk helse er det lite forskning.

– Det er viktig å få belyst hvilken kunnskap og kunnskapshull som finnes for å kunne skape gode og trygge helsetjenester. Målet må være likeverdige helsetilbud til alle, sier Mikkelsen.

Han viser til at mange samiske barn beveger seg mellom den norske og samiske kulturen.

– Samiske barn med sterk samisk identitet, klarer seg bedre enn de som ikke har det, mener Mikkelsen.

Sámi doaktáriid searvi lágida konferánssa mas fáddán lea «sámi mánáid ja nuoraid dearvvašvuohta, maid diehtit ja maid ain dárbbašat diehtit?» Dá govát dáhpahusas.

Samisk helsekonferanse om barn og ungdom 10 bilder

– Kollektivt ansvar

I Norge er det kommuner og stat ved regionale helseforetak som har ansvaret for helsetjenester.

Dette innebærer at det i første rekke er de som har ansvar for å gi en tjeneste som er tilrettelagt samiske barn og unges behov i forhold til språk og kultur.

Men ifølge Nedrejord er dette også et kollektivt ansvar.

– Derfor har vi invitert fagfolk, sametingspolitikere, sentrale helsepolitikere og folk fra ulike helseinstitusjoner til seminaret i Tromsø. Vi må få en fellesforståelse for hva vi vet og hva vi bør vite mer om temaet, forklarer Nedrejord.

Seminaret avsluttes med paneldebatt.

Her er temaene:

• Forskning og klinisk erfaring på barn og ungdoms helse i dag. Hva vet vi?
• Folkehelseprosjekt i Kautokeino kommune. Hvordan forbedre psykisk helse hos barn og unge med utgangspunkt i dagens kunnskap og empiri?
• Hvilke helsefaglige utforinger har samisk barn og hvordan tilrettelegge for samiske barn og familier på sykehus?
• Tannhelse hos samiske barn og ungdom.
• Hvordan bruke mor-barn-studien til ny kunnskap om samisk barns utvikling?
• Flerspråklighet- og kulturforståelse blant helsepersonell overfor samiske barn og ungdom.
• Usynliggjøring av samisk kultur og språk i møte med helsestasjonen i et bysamfunn. Erfaringer og behov fra et samisk foreldreperspektiv.
• Flerspråklighet og språkutvikling hos samiske barn.

• LES OGSÅ: Sykehuset og Sametinget «i klinsj» om samisk helse