Hopp til innhold

Forskerne har beviset: – Verdens beste lakseelv trues av oppdrettslaks

Forskningssjefen i Norsk institutt for naturforskning (NINA) slår alarm.

Reporter Dan Robert Larsen intervjuer forskningssjef Kjetil Hindar i NINA.

SE VIDEO: Rømming fra laksemerdene er et stort problem både for laksefiskere og oppdrettsnæringen selv. Disse rømte oppdrettslaksene er tatt i Altaelva. Forskningssjef Kjetil Hindar i NINA er bekymret. - Foto/redigering: Nils John Porsanger

Kjetil Hindar

Forskningssjef Kjetil Hindar i NINA.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– De siste årene har det vært registrert uvanlig mye rømt oppdrettslaks i Altaelva. Nå ser vi også at det som er frykten, at det skal skje genetisk innkrysning, det har vi også dokumentert i Altaelva, opplyser forskningssjef Kjetil Hindar til NRK.

Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Havforskningsinstituttet har i fellesskap klassifisert genetisk påvirkning av rømt oppdrettslaks på ville laksebestander. Basert på genetisk analyse av 20.000 laks klekket i naturen har forskerne klassifisert 125 laksebestander.

– Vi har målt genetisk påvirkning med et sett med genetiske markører som uavhengig av hvilken villaksbestand eller oppdrettslinje de kommer fra kan skille mellom oppdrettslaks og villaks, forklarer Hindar.

Altaelvas tilstand: – Dårlig

Forskerne fant at den genetiske statusen for 125 ville laksebestander er:

  • Grønn (tilstand svært god eller god): Ingen genetiske endringer observert – 44 bestander (35%)
  • Gul (tilstand moderat): Svake genetiske endringer indikert – 41 bestander (33%)
  • Orange (tilstand dårlig): Moderate genetiske endringer er påvist – 9 bestander (7%)
  • Rød (tilstand svært dårlig): Store genetiske endringer er påvist – 31 bestander (25%).

De fire tilstandsklassene er definert ved bruk av en kombinasjon av kvalitative metoder og kvantitative metoder.

Forskerne har i notatet lagt vekt på å vise beregninger for alle stikkprøvene fra 146 bestander, og har klassifisert 125 bestander der minst én stikkprøve bestod av minimum 20 individer, og der det forelå prøver fra år 2000 eller senere.

Kun laks klekket i naturen er analysert genetisk, enten som laksunger eller som tilbakevandrende voksen laks.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Lakselus

Villaksentusiastene er bekymret for at det er så mange lakseanlegg i Altafjorden. Lakselus og genblanding er det de frykter mest.

Foto: Paul Kristian Olaussen

Altaelvas tilstand er på orange, det vil si dårlig. Tanaelva på sin side får grønt, det vil si svært god eller god. Forskningssjefen sier det er alvorlig med genblanding av oppdrettslaks og villaks.

– Dette er fisk som klekker i Altaelva, mest sannsynlig. Når de kommer tilbake dit som voksen laks, så har ikke den naturlige seleksjonen ryddet vekk avkommene av oppdrettslaks. Det er derfor vi sier at det er alvorlig, påpeker Hindar.

Elveforvalterne er bekymret

Altaelva har i uminnelige tider blitt kalt for «Verdens beste lakseelv» på grunn av den store mengden med storlaks som hvert år blir tatt der.

ALI-leder Tor Erland Nilsen

Daglig leder i Alta Laksefiskeri Interessentskap (ALI) Tor-Erland Nilsen.

Foto: Kai Erik Bull

Tor- Erland Nilsen som er daglig leder i Alta Laksefiskeri Interessentskap (ALI) er bekymret.

– Jeg er bekymret for geninnblandingen. Altaelva er kjent for storlaksen. Folk kommer langveis fra til Alta for å fiske storlaks, og blir det en endring på den laksen så er vi en helt ordinær elv, sier Nilsen til NRK.

– Det er nedslående tall og det er en alvorlig situasjon. Det som er bra er at vi nå får et veldig konkret kunnskapsgrunnlag å operere ut fra, slik at vi vet hva som er tilstanden, sier Vidar Helgesen, klima- og miljøminister.

Fiskeriministeren er klar i sin tale om hvem som må ta grep.

– Oppdrettsnæringa har kapital til å ta tak i dette på en sterk måte, mener fiskeriminister, Per Sandberg. Og han er trygg på at de vil gjøre det.

26 laksekonsesjoner i Altafjorden

Sandberg sier han har vært klar og tydelig ovenfor næringa.

– Hvis de ikke løser utfordringene så får de heller ingen mulighet til å vokse.

Per Grieg Jr.

Styreleder Per Grieg Jr. i Grieg Seafood.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

I Altafjorden er det per i dag 26 laksekonsesjoner, og det er tre selskaper som innehar disse; Grieg Seafood, Cermaq og Norwegian Royal Salmon (NRS).

Per Grieg Jr, styreleder Grieg Seafood, sier de først og fremst er opptatt av å hindre rømming.

– Rømmingstallene i Norge har gått ned de siste årene, og vi skal bidra til at det fortsetter. Den dagen det ikke rømmer en eneste oppdrettslaks er vi i mål. Da har vi heller ikke denne problemstillingen, sier Grieg og er sikker på at det vil skje.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK