Eldrebølgen treffer hardest i Sápmi

Bare innenfor helse- og sosialsektoren vil det pga. at eldrebølgen kommer tidligere enn i resten av Nord-Norge, være behov for 1000 nye ansatte.

De samiske områdene er i Norut sitt forskningsarbeid avgrenset til de 22 kommunene (STN-kommunene) som i 2012 var en del av Sametingets tilskuddsordning for næringsutvikling.

• Les: Kvinnene flytter - Sápmi forgubbes

Vil mangle opp til 4000 personer

«Mismatchen» mellom arbeidskraftbehov og arbeidskrafttilbud vil i 2030 være mellom 2200–4100 personer.

– Det vil si at man trenger folk utenifra til å dekke disse stillingene, forteller seniorforsker Vigdis Nygaard ved Norut i Alta til NRK.

Dagens arbeidsstyrke i de 22 kommunene eldes, unge flytter ut, og befolkningen i yrkesaktiv alder går ned.

• Les også: Byene tiltrekker seg samer

Potensiell vekst i storindustrien

Rapporten viser at innenfor reindrift, landbruk, reiseliv og kulturnæringer er det lite potensial for sysselsettingsvekst. Koblinger mellom disse næringene kan imidlertid gi økt verdiskaping.

Innenfor havbruk og marine næringer, samt mineralnæringen og fornybar energi skal det ifølge rapporten være potensial for vekst. Prognosene viser inntil 600 nye arbeidsplasser fram mot 2030. Disse vekstnæringene er kapitalsterke interesser som kan skape nye arbeidsplasser med høy verdiskapning. Men de er også store arealbrukere, noe som kan skape konflikt med tradisjonelle samiske næringer.

– STN-kommunene vil være avhengige av innvandring, tilflytting og innpendling for å dekke dette arbeidskraftbehovet. Det taler for en målrettet bruk av personrettede virkemidler i disse områdene, sier seniorforsker og prosjektleder Nygaard i en pressemelding.

Samtidig er de personrettede og bedriftsrettede tiltakene i Nord-Troms og Finnmark satt under press fra Solberg-Regjeringen, noe som gir ekstra store utfordringer i de samiske samfunnene. Det er derfor viktig at Sametingets bedriftsrettede virkemidler ikke blir svekket.

• Les også: – Trives godt i byen

Bekymret for fremtiden

– Det er skremmende nyheter, høres slett ikke bra ut at man ikke skal klare å finne lærere til kommende generasjoner, sier lærer ved barneskolen i Karasjok, May-Britt Hansen Balto til NRK.

Hun mener ansvaret ligger hos politikerne.

– Kommunepolitikerne er jo de som må finne en løsning på hvordan vi skal få de unge til å flytte tilbake til hjemkommunen.

Mange i offentlig sektor

De samiske kommunene har en høyere andel sysselsatte i offentlig sektor enn Nord-Norge for øvrig, og samiske institusjoner utgjør svært viktige arbeidsplasser i mange kommuner.

Nygaard legger til at rammene som legges i den statlige sektorpolitikken derfor er svært viktig for hvordan utviklingen blir i de samiske områdene de neste årene.

• Les også: – Mer forberedt på innvandrere enn gamle samer
• Les også: Finner ikke samisktalende fagfolk