Hopp til innhold

Finner ikke samisktalende fagfolk

Tana kommune skal betjene publikum både på samisk og norsk, men klarer det ikke. Dermed oppfylles heller ikke samelovens språkregler.

Svein Ottar Helander

Svein Ottar Helander er leder ved utviklingsavdelingen i Tana kommune.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Vi er ikke i stand til å betjene publikum på samisk fordi vi ikke klarer å rekruttere samiskspråklige til stillingene. En del av årsaken er at de som kunne vært rekruttert som arbeidskraft, flytter fra kommunen og inn til byer og tettsteder, forteller utviklingsleder Svein Ottar Helander i Tana kommune.

Tana er en av kommunene i det samiske språforvaltningsområdet. Problemet med å finne samisktalende fagfolk gjelder også for de andre kommunene i dette området.

– Gir gode tjenester på norsk

NRK offentliggjorde mandag en analyse som viser en dramatisk fraflytting fra de samiske kommunene. Nesten fire av ti personer har forlatt områdene og flyttet til en by.

Distriktene i nord tappes for ressurspersoner, og dette får også konsekvenser for kommunenes tilbud.

– Vi er i stand til å gi gode tjenester til befolkningen; på norsk. Men det er vi ikke i stand til å gjøre på samisk fordi vi ikke har kombinasjonen språk og fag. Det er jo en uttalt målsetning om at vi skal betjene folk på begge språk, sier Svein Ottar Helander til NRK.

Utviklingsavdelingen i Tana kommune forvalter tilsammen sju fagområder. Derfor er det nødvendig med en bred sammensatt stab som har høyest mulig kompetanse innefor fagområdene.

Oppfyller ikke lovens målsetting

– Jeg må bare forholde meg til det som er virkeligheten. Jeg må erkjenne at vi ikke klarer å oppfylle samelovens målsetting. Den har jo som ambisjon om at vi skal være et tospråklig samfunn, men det klarer vi ikke å praktisere, sier Helander.

– I forhold til at man skal etterleve det som framkommer av loven, og som blant annet Sametinget eksponerer, så er det bekymringsfullt at man ikke klarer å oppfylle disse målsetningene, sier han.

En del av årsaken er altså fraflyttingen. I tillegg konkurrerer kommunene med samiske institusjoner.

– Innenfor områdene vi forvalter, har vi konkurranse fra mange samiske institusjoner som for eksempel Sametinget, NRK, Samisk Høgskole og helseinstitusjonene som betjener befolkningen på samisk, forteller utviklingslederen.

– Beklagelig

Helander opplever mangelen på ressurser i forbindelse med ansettelser.

– Vi får søkere fra andre deler av landet. Sånt sett er vi preget av at vi ikke klarer å rekruttere fagfolk lokalt i den grad vi skulle ønske, sier han.

Helander syns det er trist at distriktene mister samisktalende.

– Hvis målsettingen er å skape sterke samiske samfunn, er det beklagelig at man ikke klarer å holde på samisktalende. Har man derimot ikke en slik målsetting lenger, spiller ikke fraflyttingen noen stor rolle, sier han til NRK.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK