Hopp til innhold

Farlig å bo i en samisk gate?

Da samboeren ble syk, ringte hun 113 og ba om en ambulanse til adressa si i Máđiijárbálggis i Karasjok. Men gatenavnet skapte forvirring for AMK-sentralen.

Samisk gatenavn i Karasjok
Foto: Hans-Olav Landsverk / NRK

Hun mener hun hadde en klar stemme da hun ringte nødnummeret, og hun snakker også godt norsk. Men både adressa og navnet til Kari Høgden ble misforstått av nødsentralen.

– Jeg oppga navn og adresse veldig tydelig. Men gatenavnet Máđijárbálggis ble ikke oppfattet, selv om jeg gjentok det flere ganger. Personen svarte blant annet at gatenavn som begynner med "Matiar", ikke finnes på kartet, sier Kari Høgden.

Sent søndag kveld måtte hun ringe etter ambulanse da samboeren ble alvorlig syk. Den vanskelige situasjonen ble enda verre da AMK ikke forsto henne.

Kari ble til Kåre

Hun så seg nødt til å gi opp med å forklare gatenavnet, og prøve å få ambulansen til riktig adresse via navnet sitt. Men også navnet hennes skapte forvirring, selv om det skulle være norsk. Kari Høgden ble til Kåre Hansen. Også det ble gjentatt opptil tre ganger.

Etter mange misforståelser og gjentakelser ble det tilslutt oppfattet hvor Kari og samboeren befant seg, og tross navnekaoset, kom ambulansen etter 12 minutter.

– Vi gjorde alt riktig

I forhold til hvor mange minutter det gikk før ambulansen var på plass, mener Helse Finnmark at de har håndtert situasjonen bra.

– Vi har sett på denne situasjonen, og mener vi har gjort ting riktig, og vi forstår at det oppleves sterkt å ikke bli forstått i en slik situasjon, sier konsituert informasjonssjef Ivar Greiner ved Helse Finnmark.

Gatenavnet ble så videreformidlet til den lokale ambulansen, uttalt slik nødsentralen hadde oppfattet det. Responsen fra ambulansen i Karasjok skal ha vært at det stedet kjenner de til, og de kjørte dermed straks til rett adresse

Strenge krav

Kari Høgden tror personen som tok imot nødmeldingen hennes, ikke var norsktalende. Helse Finnmark vil ikke kommentere dette.

– De som jobber på AMK, er dyktige og har spesialutdanning rettet mot jobben på AMK. Hvis det er noen som ikke har norsk som morsmål, så er de likevel sjekket for språklig kompetanse. Vi har strenge krav i forhold til kommunikasjon, sier Greiner.

Men i AMK er det ikke et krav at de som tar i mot nødmeldinger skal kunne samisk eller ha gått på samiskkurs.

Klager inn situasjonen

Leder i Samisk legeforening, Per Somby
Foto: Piera Balto / NRK

Per Somby leder i samisk legeforening, mener det er svært kritikkverdig at det ikke er noe samisk-krav i nødsentralen:

– Det er skremmende at AMK ikke kan samisk. Samer får dermed ikke like god hjelp som norsktalende i en nødsituasjon. Dette er alvorlig, spesielt fordi mange samiske eldre med begrensede norskkunnskaper nå bor alene i leiligheter, sier han.

Somby sier at legeforeningen nå vil klage inn AMK-sentralen til Helse Finnmark.

Både i Karasjok og Kautokeino er de fleste gatenavnene på samisk.

Korte nyheter

  • Rapport fra Finnmarkskommisjonen

    Finnmarkskommisjonen leverte torsdag rapport om interne rettsforhold i reindriften i det som kalles for felt 4 i Karasjok.

    Rapporten behandler 27 saker om reindriftsinterne rettsforhold i kommunen, og er kommisjonens andre rapport for feltet.

    – I korte trekk så har de fleste som har fremmet krav, fått medhold i at de har forttrinnsrett i reinbeite innenfor en del av det kravet deres gjelder.

    Det sier Jon Gauslaa, som er leder for kommisjonen.

    I de aller fleste sakene er konklusjonen at kravstillerne har ervervet fortrinnsrett til reinbeite, i alle fall i deler av det området som de har satt frem krav om.

    Kommisjonen påpeker videre at såkalt fortrinnsrett ikke betyr eksklusiv beiterett i området, eller en mer omfattende rett enn det som følger av den alminnelige reindriftsretten.

    Det de nå er sikret er et vern mot å bli fortrengt fra området av andre siidaer i reindrifta.

    Samtlige av kommisjonens konklusjoner er enstemmige.

    Finnmárkskommisjon: Rettskartlegginga i Finnmark
    Foto: Finnmarkskommisjon
  • Finnmárkokommišuvdna geigii raportta

    Otne geigii Finnmárkokommišuvdna oasseraporttas mas leat geassán čoahkkái 27 sierra ášši mat gusket boazodoalu riektediliide Kárášjogas.

    – Eatnašat geat leat ovddidan gáibádusa kommišuvdnii, leat ožžon dohkkehusa oasis guohtuneatnamiidda ovdavuoigatvuođa, maid leat gáibidan, lohká kommišuvnna njunuš Jon Gauslaa.

    Dainna leat sii bargan 2013 rájes. Kommišuvnna lea dutkan geas lea ovdavuoigatvuohta guohtuneatnamiidda iešguđet guovlluin Kárášjoga gielddas (Finnmárkokommišuvnna neahttasiidu).

    Finnmárkokommišuvdna lea dárkkistan stuorra gáldomateriála 1850-logu rájes gitta dálá áigái. Sii leat maid čohkken čálalaš- ja njálmmálaš materiála, oažžun dihte ollislaš gova das makkár guovlluin iešguđet siiddain lea ovdavuoigatvuohta.

    Finnmarkskommisjonen legger frem rapport om interne rettsforhold i reindriften i felt 4 i Karasjok
desember 2022.
    Foto: Lemet Johanas Nystad / NRK
  • Ságastallet vaššiságaid birra

    Vaššiságat ja rasisma neahtas sápmelaččaid vuostá lea Suomas leamaš olu sáhkan vássán áiggiin. Ášši lea bohciidahttán fuola sámemánáin- ja nuorain, ahte mo dát vaššiságat váikkuhit sin boahttevuhtii.

    Nuorra, Rosa-Máren Juuso, Gárasavvonis, lea okta dain guhte lea neahtas oaidnán vaššiságaid sámiid birra.

    – Dat hupmet ilgadit sápmelaččaid birra. Boahtá čoavjái dakkár ilgadis dovdu go lohká daid. Sáhtán gal lohkat, ahte mun lean oaidnán nieguidnai dan birra, dakkár heajos nieguid, lohká son.

    Suoma Sámedikki ovddeš ságadoalli, Tiina Sanila-Aikio, lea fuolas das go sámenuorat galget vásihit neahtas vaššiságaid ja rasismma.

    – Dálá čálašeamis geavahit hui garra giellagovaid. Dát lea hui váivi ja dainna leat stuorra váikkuhusat min mánáide ja nuoraide, sin dorvvolašvuođa dovdui, lohká Sanila-Aikio Yle sámi ođđasiidda.

    Tiina Sanila-Aikio i møtesal i Utsjok
    Foto: Nils Henrik Måsø / NRK