Hopp til innhold

– Mangelfull etterforskning

De to voldtektsdømte nordmennene i Nord-Sverige anker saken på ny til Høyesterett. De mener politiets etterforskning er for dårlig.

Jokkmokk, voldtekt

De to voldtektsdømte fra Indre Finnmark forsøker å få opp saken i Høyesterett i Sverige.

Foto: Fotomontasje: Dan Robert Larsen / NRK

De to mennene fra Indre Finnmark som i fjor ble dømt for voldtekt av to kvinner under Jokkmokksmarknaden i Nord-Sverige, prøver igjen å få saken opp for Högsta Domstolen, som tilsvarer Høyesterett i Sverige.

– Vi har sendt over en privat undersøkelse av saken til Høyesterett, og som vi nå håper er tilstrekkelig for å få saken opp på ny, sier jurist Trond Sefastsson.

Det er Ođđasat.se som omtaler denne saken i dag.

– Nye bevis i saken

Trond Sefastsson er ansatt som jurist i et firma som heter Rättskonsulterna, et nettverk som gjennomfører private undersøkelser i blant annet straffessaker.

Han har jobbet med denne saken i seks måneder etter at de to dømte nordmennenes foreldre tok kontakt. Han kritiserer politiets etterforskning og sier den er mangelfull. Deres private etterforskning har avdekket nye bevis og nye vitner i saken.

– Den største feilen her er at kvinnenes forklaring endres fra avhør til avhør. Mennenes forklaring derimot, holder vann i forhold til tekniske bevis. Dessuten har vi funnet nye vitner i saken. En av vitnene har sett den angivelige voldtekten, men sier at det var noe helt annet enn det, sier juristen.

Troverdige nye momenter

Voldtektssaken i Jokkmokk

De to samisktalende mennene har hele tiden hevdet sin uskyld.

Foto: SVT Oddasat/Stefan Karlsson

Den ene nordmannen som nå er 28 år gammel, ble dømt for grov voldtekt og voldtekt av to kvinner og fikk en fengselsstraff på fire og et halvt år. Den andre mannen som nå er 27 år gammel, ble dømt for voldtekt og fikk en fengselsstraff på tre år.

De to mennene fra Indre Finnmark har hele tiden hevdet sin uskyld, men ble dømt for voldtekt både i tingretten og i lagmannsretten i fjor.

Mennene anket deretter saken til høyesterett, men retten valgte ikke å ta opp saken til ny behandling .

Jurist Trond Sefastsson sier at deres nye undersøkelse er troverdig.

– Det hender ofte at vi finner nye momenter når vi begynner å jobbe med en sak.

Mangelfull samisk tolking

Tall fra den svenske domstolsadministrasjonen viser at det i fjor kom inn totalt 482 søknader om å få gjenopptatt en sak i Høyesterett, men ingen av disse sakene ble tatt opp til ny behandling.

– I denne saken har jeg en sterk følelse av at det er gjort så mange feil og derfor er det nødvendig å prøve saken for retten på nytt. Det er ikke rettferdig det som har skjedd i denne saken, sier jurist Trond Sefastsson.

Blant annet er det gjort kritiske feil i tolkingen, sier juristen.

– Det finnes opplysninger i saken som er blitt oversatt feil og som har stor betydning, det kan jeg konstatere, sier Sefastsson.

Har bedt Egil Olli om hjelp

De to mennene fra Indre Finnmark er begge samisktalende og har benyttet seg av tolk i retten. Nå har mennene skrevet et brev til Sametinget i Norge og bedt om hjelp i saken da de mener at mangelfull tolking har gjort utslag på dommen.

Egil Olli

Sametingspresident Egil Olli.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Sametingspresident Egil Olli sier at språk er viktig for Sametinget da alle samer skal kunne bruke sitt språk i alle sammenhenger. Nå har presidenten svart på brevet fra de to dømte nordmennene.

I brevet skriver Olli at Sametinget mener at tolking i retten skal foregå på en slik måte at rettssikkerheten blir ivaretatt, og at Sametinget har foreslått forbedringer av tolke- og oversettingsreglene i straffeprosesser i Norge.

Tolking under rettssaker er en utfordring, sier Olli, og han vil blant annet ta opp tolkeproblematikken i rettsvesenet i Samisk parlamentarisk råd (SPR).

– Det er en del av språkarbeidet vårt. Vi ser at det ikke finnes en instans som godkjenner tolker som skal tolke i retten.

Vil ikke kommentere saken

Kammerkollegiet som overvåker tolking og oversetting i Sverige, vil foreløpig ikke uttale seg om dette da de fortsatt jobber med saken.

Vera Gärdemalm er advokat til de to kvinnene i saken, og hun ønsker heller ikke å la seg intervjue av Ođđasat i dag. Hun sier i en kort kommentar at alle har rett til å be om en ny rettsbehandling, men at denne saken allerede er behandlet i to ting der man har funnet tilstrekkelig med bevis til å dømme mennene.

Hun ønsker ikke å kommentere saken ytterligere.

Kart

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK