Hopp til innhold

– Vi er ikke redde i Israel

På forhånd hadde de nøye vurdert situasjonen i Israel, og ble enige om å vente og se i første omgang.

Israel

Israel er et lite land i areal. 420 kilometer langt, og 12 til 120 kilometer bredt. Ekteparet Eira føler seg trygge ti mil unna Gaza.

Foto: Svein Erik Eira

Svein Erik Eira (45) fra Karasjok ferierer i Israel sammen med sin kone Oksana Eira. De vurderte situasjonen i landet veldig nøye før de bestemte seg for å reise dit.

Reisen var kjøpt før konflikten blusset opp igjen, og de reiste fra ett krigsland til et annet.

Jeg og min kone kom fra Ukraina til Israel samme dag som flyet fra Malaysian Airlines ble skutt ned i øst-Ukraina. Vi hadde planlagt lenge å reise hit og forstod vi reiste fra et land i konflikt til et annet.

Svein Erik Eira

De ville ikke risikere å reise til et land som var utrygt og farlig for dem. Etter å ha fulgt med i nyhetene og lest på UD sine sider fant de at det var trygt å reise til Netanya i Israel.

Byen er en turistby med 50.000 innbyggere, og ligger ca. ti mil nord for Gaza.

– Ingen farlige situasjoner

Soldater

Militære vakter er et vanlig syn. Disse patruljerte gatene i den kristne delen av Jerusalem.

Foto: Svein Erik Eira

Etter å ha vært i landet i fem dager nå, er den foreløpige erfaringen bare positiv. Paret har ikke opplevd verken noe farlig, eller følt oss utrygge på noen måte. Heller ikke de tre ukene i sentral-Ukraina var farlige.

Eira poengterer at sikkerheten er svært høy i feriebyen Netanya. På togstasjoner, flyplasser, museer, i Jerusalem og strategiske punkter må man gjennom strenge sikkerhetskontroller.

Nærværet av militære og politi er betydelig høyere enn det man er vant med i Norge. De følger med på nyhetene på internett om det som skjer, og skjønner at de er «langt unna» Gaza.

– Vi har til nå vært i i Haifa, Netanya, Jerusalem og Tel Aviv, og alt har vært normalt og rolig, forteller Eira.

Diskusjonen om det som skjer i Ukraina eller i Gaza er rett og galt ønsker han ikke å si så mye om. Det er så mange nyanser og måter å se dette på at man nesten må bo der nede for å skjønne hele bildet.

På toppen av dette foregår det en propagandakrig i cyberspace og media for å samle støtte for egen sak, og skape distanse til den andre part.

Som kristen har jeg alltid støttet Israel, men skal jeg da forsvare drap på sivile og uskyldige? Eller kan jeg få lov til å ha flere meninger? Jeg bare spør.

Svein Erik Eira

På mange måter likt

Det de har sett i Israel og i Ukraina, er på mange måter likt. Folk fra forskjellige kulturer, ulike folkegrupper og religioner lever sammen side ved side uten store og alvorlige konflikter.

De menneskene paret har snakket med ønsker det samme som alle i Norge;, nemlig fred og stabilitet, sikkerhet for seg og sin familie, og lønnet arbeid.

De aller fleste er enige om at er det en liten gruppe ekstreme terrorister som ønsker å skape destabilitet og kaos, både i Ukraina og Israel.

De har ikke valgt å reise til Ukraina og Israel fordi det er konflikter der. Men Eiras kone er fra Ukraina, og derfor ønsket å besøke hennes familie og venner.

Turen til Israel ble bestilt lenge før konfliktene blusset opp igjen i Gaza. Men vi har snakket med familie, venner og søkte informasjon fra UD om situasjonen i begge land. Vi fikk inntrykk av at det var trygt å reise. Og hittil har alt vært trygt og fredelig.

Maidan

Maidan, sentrum av Kiev ser fortsatt ut som en krigssone etter urolighetene tidligere i år.

Foto: Svein Erik Eira

Korte nyheter

  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK
  • Odne ávvuduvvo kveanaid giellabeaivi

    Odne ávvuduvvo kveainaid giellabeaivi, kväänin kielipäivä, miehtá riikka.

    Beaivi dollo muitun dasa go kveanagiella almmolaččat dohkkehuvvui giellan cuoŋománu 26. beivve jagis 2005.

    Les på norsk

    Det kvenske flagget, kvenflagget
    Foto: Anders Fehn / NRK
  • Unnit ohcit oahpaheaddjiohppui - eambbosat háliidit buohccedivššárin

    9077 ohcci leat bidjan Romssa universitehta oahpuid bajimussii čavčča ohčamušain.

    Dan čájehit «Samordna opptak» logut.

    Áibmojohtalus, psykologiija, paramedisiidna, riektediehta ja medisiidna leat ain dat bivnnumus oahput.

    Ohcit buohccedivššárohppui leat lassánan 13,1 proseanttain.

    Ohciidlohku oahpaheaddjiohppui njiedjá. Romssa universitehtas lea njiedjan 14 proseanttain diimmá ektui.