– Dette er ikke et motetilbehør

Nylig gikk den canadiske festivalen «Bass Coast Festival» ut med at de forbyr publikum å bruke uramerikansk hodeplagg, krigsmaling og fjær. Festivalen arrangeres i byen Merritt i British Columbia i Canada fra 1. til 4. august.

Journalisten Gillian Orr er blitt kjent for sine artikler og kommentarer om kunst og kultur i den seriøse britiske avisen The Independent.

I sin nyeste kommentar spør Orr om det ikke er på tide at moteindustrien snart innser at noen ting faktisk er hellige for noen.

«Uramerikanske hodeplagg er blitt brukt av noen av de mest innflytelsesrike (og kan det virke som, de med minst peiling) folk i underholdningsindustrien, blant annet Pharrell Williams, Drew Barrymore og supermodellen Alessandra Ambrosio», skriver Gillian Orr.

Men nå er det endelig noen som sier at nok er nok, og prøver å sette en stopper for trenden med å bruke uramerikanske hodeplagg som motetilbehør.

• Les også: – Vi er støtt og fornærmet

– Endelig tatt et oppgjør

«På musikkfestivaler er dette spesielle kulturfenomenet dessverre like vanlig som blomsterpannebånd og ultrakorte shorts som viser rumpeballene til jentene (underbutt shorts), og derfor er det bra at det endelig taes et oppgjør med dette», skriver Orr.

Kulturskribenten skriver at hun er lei av de stadig flere respektløse partyløvene som anser det hensiktsmessig å dolle seg opp og drikke øl ikledd fjær og krigsmaling.

Bass Coast festival er en musikkfestival for elektronisk musikk i Canadas British Columbia.

Musikkanalen MTV har spurt flere sentrale uramerikanere hvorfor det ses på som et hån mot dem hvis ikke-uramerikanere bruker deres ørnefjærpryd.

– Dette hodeplagget er reservert for våre mest aktede eldre, som gjennom sin uselviskhet og ledelse har opptjent rett til å ha en. Det er en åndelig drakt, ikke bare kulturelt; det er ikke bare et tillegg til ens antrekk. Iført en, selv en etterligning av hodeplagget, nedvurderer hva våre eldste har brukt et helt liv til å tjene, forklarer Simon Moya-Smith, medlem av Oglala Lakota Nation og journalist.

– Både fjærpryden og ansiktsmaling har et formål og har ofte åndelig betydning, avhengig av stammens tradisjoner og individuell tolkning. I urfolkskulturer er både fjær og ansiktsmaling noe man må gjøre seg fortjent til gjennom handlinger og gjerninger, som bringer ære til både stammen og nasjonen. Enkeltpersoner utenfor samfunnet, som bærer fjær eller ansiktsmaling, blir ikke gitt rettigheter eller tillatelser til å bære dem. Dette kan sammenlignes med om noen bærer «Purple Heart» eller «Medal of Honor» som ikke var fortjent, forklarer Dennis Zotigh, kulturspesialist ved National Museum of the American Indian.

Hodepryden brukes bare av 12 av USAs 562 føderalt anerkjente stammer.

Dette har stjerner som Kesha, Outkast og Harry Styles nå forhåpentligvis lært, nemlig at dette hodeplagget ikke bare en morsom lue.