Hopp til innhold

Med 10.000 underskrifter til Kongen

Under ankomsten til en stor konferanse om villaks tidligere i dag mottok Kong Harald et ti meter langt banner med 10.000 underskrifter om at Norge må bygge lukkede oppdrettsanlegg i British Columbia.

Intervju med Kurt Oddekalv i Alta

Kurt Oddekalv i ankomsthallen til laksekonferansen i dag. Foto/redigering: Nils John Porsanger

Et ti meter langt banner med 10.000 underskrifter var det som leder av Norges miljøvernforbund fikk gitt til Kong Harald i dag da Kongen ankom fagkonferansen «Villaksen i nord» i Alta.

Underskriftene, som leder i Norges Miljøvernforbund Kurt Oddekalv fikk levert fra seg, var fra beboere i British Columbia om at Norge må bygge lukkede anlegg der.

– Dette er underskrifter fra de lokale beboerne og fra indianerne der som som ser laksen deres forsvinne. Der hvor det før gikk millioner av fisk er det kanskje 30-40 fisk i dag. Så de har en større laksekatastrofe enn det vi har. Og disse menenskene lever av den fisken.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

John Rampanen

John Rampanen fra Ahousaht and Keltsmaht First Nations i Øya Vancouver i Canada holdt en appell utenfor lokalet der Kongen og flere norske ministere var samlet til laksekonferanse.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Vil legge press på norsk laksegigant

«Clayoquot Action» er navnet på en aksjonsgruppe fra Canada, som siden slutten av januar har vært i Norge for å sette press på den norske laksegiganten Cermaq.

Selskapet er en av tre norskeide lakseoppdrettsselskaper driver med lakseoppdrett i Øya Vancouver i British Columbia i Canada. De norske selskapene eier 90 prosent av de mer enn 100 anleggene ved øya.

Clayoquot Sound er av UNESCO erklært som naturreservat (Biosphere Reserve) i British Columbia, Canada. Til tross for dette finnes det nå 20 åpne oppdrettsanlegg, og 15 av disse eies av Cermaq.

John Rampanen fra Ahousaht and Keltsmaht First Nations hadde en klar beksjed til Cermaq.

– Kom dere bort fra de sårbare områdene Clayoquot Sound!

Beaska Niillas

NSR-leder Beaska Niillas støtter aksjonen. – Når våre brødre fra British Columbia i Canada kommer til Sápmi og ber om hjelp, så stiller vi opp, sier han.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

I fjor høst okkuperte medlemmer av Ahousaht First Nations in Clayoquot Sound en av lakseanleggene til Cermaq i Yaakswiis. De ble der til selskapet fikk dem tauet bort.

Flere høvdinger i området var med på aksjonen og de sier at det aldri mer vil være villaks der hvis det fortsatt skal være fiskeoppdrett i Yaakswiis.

– De driver med oppdrett av atlanterhavslaks der. Dette er en fremmed art i våre farvann, der vi til vanlig bare har stillehavslaks. Lakselus er det strøste problemet for villaksen vår, advarer Rampanen.

Kong Harald på laksekonferansen i Alta

SE VIDEO: Se Kurt Oddekalv i Norges Miljøvernforbund levere 10.000 underskrifter til Kong Harald V sin adjutant. - Foto/redigering: Nils John Porsanger

Fiskeriministeren tilstede

Fiskeriminister Per Sandberg (Frp), klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H), sametingspresident Aili Keskitalo og Venstre-leder Trine Skei Grande deltar også på konferansen.

Iskaldt kongebesøk i Alta

Oddekalv understreker at problemet med den ville stammen av villaks i er verre enn i Norge.

– Jeg har selv vært der borte og sett elver tomme for fisk. Det er ganske forferdelig. Det er snakk om det aboslutte villmark, i likhet med Norge –, bare ganget med ti. Dette er en underskift fra 10.000 canadiere og nordmenn, så det er ganske fredelige greier.

Bjørn fanger villaks i Canada

Det er ikke bare mennesker som er avhengige av villaksen. Også bjørner og andre dyr har laks på menyen.

Foto: Pressebilde / Clayoquot Action

Cermaq hadde ingen representanter tilstede under laksekonferansen i Alta, men Grieg Seafood var representert ved styreleder Per Grieg Jr. Selskapet har rundt 20 lakseanlegg i Øya Vancouver.

Grieg mener det ikke er noen grunn til bekymring.

– Vi har et godt samarbeid med First Nations. Vi har avtaler med dem og vår virksomhet gir mange arbeidsplasser til folk fra stammene, sier Grieg.

Reporter Dan Robert Larsen intervjuer styreleder Per Grieg Jr. om lakseoppdrett i Canada.

SE VIDEO: Styreleder Per Grieg Jr. i Grieg Seafood mener det ikke er noen grunn til bekymring. – Vi har et godt forhold til First Nations stammer i Canada, sier han. - Foto/redigering: Nils John Porsanger

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK