«Han er den vi kan stole på»

Plakaten med det store bildet av Abdel Fattah al-Sisi møter meg hver dag når jeg går fra hotellet mitt langs Nilen til NRKs kontor her i Kairo.

Den 58 år gamle hærsjefen er første visepresident og forsvarsminister i overgangsregjeringen som han og hans medgeneraler satte inn etter å ha fjernet Mohammed Morsi som president etter de landsomfattende demonstrasjoner mot ham og Det muslimske brorskapet over hele Egypt i slutten av juni.

Det er al-Sisi som fremfor noen vil bestemme veien videre i denne splittede arabiske nasjonen med mer enn 85 millioner innbyggere.

• Les kronikken: Egypt på bristepunktet

Blodbad i vente?

I øyeblikket rir han på en bølge av popularitet blant den delen av befolkningen som jublet da Morsi ble sendt på dør og arrestert etter å ha fått prøvd seg som statsoverhode i nokså nøyaktig ett år.

• Les: Morsi avsatt som president - Egypts grunnlov satt til side

Frykten blant mange observatører er at al-Sisi skal tolke populariteten som et klarsignal til å rette et avgjørende slag mot Brorskapet og den avsatte presidentens tilhengere i dagene som kommer.

Siden muslimenes hellige fastemåned Ramadan er over, og feiringen av Eid al-Fitr har tatt slutt, kan politi og sikkerhetsstyrker bli satt i bevegelse mot Brorskapets to store protestleirer i Kairo.

• Les: Stille før stormingen?

Der har titusener av Morsis tilhengere barrikadert seg med brostein og sandsekker i snart seks uker og sagt at de ikke fjerner seg før han er løslatt og gjeninnsatt som president.

Svaret fra innenriksminister, Mohammed Ibrahim – også han general – har vært at overgangsregjeringens tålmodighet snart er slutt, og at politiet og sikkerhetsstyrkene har fått de nødvendige ordre om å rydde de to protestleirene foran Kairo-universitetet og i Nasr City.

• Les: Presidenten kaller meglingsforsøkene en farse
• Les: Gir Morsi-tilhengerne 48 timer

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Vold i stedet for demokrati?

Al-Sisis veivalg kan bli skjebnesvangert. En rydding av protestleirene i Kairo med makt vil lett kunne bli svært blodig.

Og den vil fullstendig frata mange av Brorskapets medlemmer troen på og viljen til å være med på et nytt demokratisk eksperiment når de ser hva som er skjedd med deres egen lovlig valgte president, og hvor lite de er blitt lyttet til med sine fredelige demonstrasjoner.

• Les: EU-sjef: Morsi har det etter forholdene bra

De sier allerede nei til å være med på veikartet som al-Sisi og generalene la på bordet etter at de tok makten, et opplegg som forutsetter folkeavstemning om en revidert grunnlov i løpet av høsten og valg på president og ny nasjonalforsamling neste år.

Faren, og den er økende, er at ytterliggående krefter i brorskapet, som har millioner av tilhengere, i stedet vil velge vold som uttrykksmiddel i tiden fremover.

Det kan lett bli en realitet om bevegelsen igjen marginaliseres og undertrykkes, slik den ble i de 30 årene president Hosni Mubarak regjerte til han ble styrtet i det massive opprøret for to og et halvt år siden.

Ny president - gamle problemer

Det er uklart om Abdel Fattah el-Sisi vil prøve å bli president når det blir nyvalg i Egypt neste år. Han har verken stengt eller åpnet døren for det.

Uansett vil en ny president og en ny regjering møte mange av de samme problemene som førte til Mohammed Morsis fall.

• Les: Ny regjering, gamle fjes

Økonomien og det daglige brød teller som regel mer enn ideologi og religion for den jevne egypter, og det ser dårlig ut for de fleste av dem.

Arbeidsløsheten stiger raskt, landets eksportinntekter synker, inflasjonen er økende og produktiviteten i næringslivet minker, viser statistikkene.

Ny politisk uro og usikkerhet gjør ikke saken bedre. Turistene svikter i hopetall, utenlandske investeringer holdes tilbake.

Morsis regjering ble holdt flytende med en pengehjelp fra Qatar på oppunder 50 milliarder kroner. Nå er det i første rekke Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater som trår til for å hjelpe al-Sisi og overgangsregjeringen med kreditter, olje og annen hjelp på til sammen mer enn 70 milliarder kroner.

Tilførselen hindrer sammenbrudd i Egypts økonomi, men varer ikke evig. Uten økende økonomisk vekst vil landets nye militære makthavere raskt miste populariteten de oppnådde da de fjernet Morsi.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Generalenes lange armer

Men ekspertene sier det kan bli svært krevende å få til de nødvendige reformer i næringslivet.

En stor del av det drives i militær regi uten at noen har full oversikt over hvor omfattende generalenes eierinteresser er – i alt fra fabrikker som lager fjernsynsapparater og pasta til kjøleskap og biler.

De eier hoteller og restauranter, bensinstasjoner og boligkomplekser, og store eiendommer over hele Egypt.

Anslagene varierer, men det antas at fra 15 til 40 prosent av Egypts brutto nasjonalprodukt hører hjemme i hærens forretningsimperium.

Å få endret dette, kan raskt bli uoverkommelig. Selv for Abdel Fattah al-Sisi om han skulle bli Egypts nye president neste år.