Hopp til innhold

Ny regjering, gamle fjes

Det er første arbeidsdag for den nye egyptiske regjeringen, og Det muslimske brorskapet samler seg utenfor regjeringsbygget her i Kairo. Det er ingenting som tyder på at regjering vil få et lett arbeid framover.

Egypts nye regjering

Egypts nye regjering, med president Adly Mansour i midten, under tirsdagens innsettelsesseremoni i presidentpalasset i Kairo.

Foto: Egyptian Presidency / AP

Analyse av Sigurd Falkenberg Mikkelsen

Ikke bare er de innsatt som følge av militærets direkte inngripen i politikken, de overtar også et konkursbo.

Den nye statsministeren Hazem el-Beblawi har sagt at de har to hovedprioriteringer, økonomien og sikkerheten.

Regjeringen har allerede fått en god start. Deres regionale støttespillere i Gulfen, Kuwait, De forente arabiske emirater og Saudi-Arabia, har lovet å bidra med til sammen 12 milliarder dollar.

Det gjør at den akutte faren for valutareservene er over, og en av de nye ministrene, planleggingsminister Ashraf al-Arabi uttalte freidig at de ikke lenger trenger å forhandle med Det internasjonale pengefondet.

Det lånet, på 4,8 milliarder dollar, har det vært forhandlet om lenge og innebærer også endringer på den økonomiske politikken, særlig bensin- og brødsubsidiene som trekker enorme summer fra statsbudsjettet hvert år.

Selve IMF-lånets ulemper og fordeler kan diskuteres, men hvis Gulf-pengene bare brukes som en unnskyldning til ikke å gjøre endringer, risikerer denne regjeringen også å mislykkes og Egypt, den arabiske verdens mest folkerike stat, ender opp som en klientstat.

Hvis de siste årene i den arabiske verden har lært oss noe, er det at regimenes skjebne står og faller på hvordan det går med økonomien.

Hærens innflytelse

Men nå er ikke det at den regjeringen tiltenkt å vare så lenge, for deres viktigste oppgave er å lede landet fram til nye demokratiske valg, med en ny grunnlov attpåtil, og alt innen seks måneder.

Det hele er 2011 om igjen: Hæren griper inn etter folkelige protester, avsetter en president, gir seg selv i oppgave å lede landet, via også da flere overgangsregjeringer.

For den nye regjeringens kjerneproblem er at den er utpekt, ikke valgt og det under svært spesielle omstendigheter.

Og hvis noen skulle være i tvil om hvordan maktforholdene egentlig er, forsvarsminister og øverste general Abdul Fatah al-Sisi ga seg selv i siste liten tittelen visestatsminister, uten å spesifisere hva den ekstra tittelen ga ham av muligheter.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Abdel-Fattah el-Sissi

Generalstabssjef og forsvarsminister Abdul Fatah al-Sisi har også utnevnt seg selv til visestatsminister.

Foto: Jim Watson / AP

Skjev sammensetting

Resten av regjeringen er et omvendt speilbilde av dem som inntil 30. juni hadde

Adly Mansour (t.h.) og Hazem al-Beblawi

Egypts midlertidige president Adly Mansour (t.h.) håndhilser på Egypts midlertidige statsminister Hazem al-Beblawi under tirsdagens innsettelsesseremoni.

Foto: AFP

makten.

Islamistene vant over 70 prosent av stemmene i parlamentsvalget, men har ikke en eneste representant i regjeringen.

Statsminister Beblawi sier han kom med tilbud til Det muslimske brorskapet, som avslo. Brorskapet sier selv de ikke har fått noe tilbud, og kaller regjeringen illegitim og fortsetter sine gatedemonstrasjoner.

Heller ikke islamist-partiet Al- Nour, som opprinnelig støttet kuppet mot Mohammed Mursi, er med i regjering. Den består for det meste av liberale, teknokrater og folk fra det gamle regimet.

Det er også en regjering med indre motsetning, og muligheter for personkonflikter. Utenrikspolitikken skal for eksempel drives i tospann av visepresident Mohammed El Baradei og utenriksminister Khaled Fahmy, som var Egypts USA-ambassadør i ti år under Hosni Mubarak.

Der de derimot har lyktes å favne litt bredere enn tidligere, er ved å utnevne tre kvinnelige ministere og tre kristne.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Morsi-tilhengere

Tilhengere av avsatte president Morsi i et telt utenfor Rabaa al-Adawiya-moskeen i Kairo tirsdag.

Foto: MARWAN NAAMANI / AFP

Kvinnelig miljøvernminister

Det er også noen spennende og originale valg. Et av dem er at Laila Iskander er blitt miljøvernminister.

Laila Iskander

Laila Iskander er Egypts nye miljøvernminister.

Foto: Egyptian State Television / AP

Hun er kjent for å drive flere resirkuleringsprosjekt i Kairo og har jobbet med søppelinnsamlere.

Den tidligere fagforeningsmannen Kamal Abu Eitha har blitt ny arbeidsminister. Han var en sterk motstander av Mubarak-regimet og også uavhengig parlamentsmedlem med støtte fra brorskapet.

Han kjempet for uavhengige fagforeninger under Mubarak, noe heller ikke Morsi ønsket å tillate, men hvilket armslag han får i den nye regjeringen er uklart for den økonomiske politikken vil defineres av ministre rundt statsministeren med et liberalt syn på økonomien.

Junta eller demokrati?

Og det er spørsmålet som ligger i bunn her: Hvem kommer til å bestemme hva? Blir det hæren i samråd med gamle Mubarak-folk?

I så fall vil landet falle tilbake på politikk av den gamle sorten og da lite sannsynlig at de er i takt med kravene og forventningene til det egyptiske folk, i hvert fall ikke over tid.

Akkurat nå prøver hæren og de nye myndighetene å bruke nasjonalismen for alt den er verdt, og det med suksess, men hvis de ikke klarer å endre det deres forgjengere gjorde galt, risikerer også denne regjeringen å få et kort liv.

SISTE NYTT

Siste nytt