Torsdag kom Høyesterett fram til at det ikke er grunnlag for å varetektsfengsle Eivind Berge (34), som har vært siktet for å ha kommet med oppfordringer til politidrap på sin blogg. I kjølvannet av kjennelsen sier politiet at saken mot Berge sannsynligvis henlegges.
Begrunnelsen i Høyesteretts dom er at ting som skrives på en blogg ikke kan regnes som offentlig. Dette fordi dagens straffelov fra 1902, som forutsetter at oppfordringene er fremsatt i «trykt skrift».
I dissenskjennelsen fra Høyesterett kommer heter det også at «lovgiver ville ha ønsket å ramme også elektronisk formidling». Likevel kommer to av tre i ankeutvalget til at Berges ytringer faller utenfor ordlyden i loven.
- Les også:
- Les også:
– Ikke fritt fram
– Dagens straffebestemmelse når det gjelder oppfordring til vold, forutsetter at ytringen har skjedd offentlig. Dagens straffelov definerer ikke nett som offentlig, og dermed kan Berge heller ikke straffes, forklarer advokat Jon Wessel-Aas.
Wessel-Aas presiserer overfor NRK.no at dette ikke betyr at det er fritt fram for å skrive hva man vil på nettet. Dette fordi det ligger andre forutsetninger til grunn for å kunne straffe eksempelvis trusler og uttalelser som rammes av rasismeparagrafen.
Likevel vil ikke oppfordringer til vold framsatt på nett kunne straffes før den «nye» straffeloven trer i kraft.
Denne ble vedtatt for syv år siden - altså i 2005. Endringene i den gjør at ytringer på internett også vil defineres som offentlige. Den nye straffeloven skulle etter planen ha blitt innført i 2012, ifølge tidligere justisminister Knut Storberget (Ap).
Den tidsfristen kommer imidlertid til å ryke. Grunnen er blant annet at det trengs et IT-løft når det gjelder politiets datasystemer.
- Les også:
- Les også:
– Ikke til å leve med
Statssekretær Pål Lønseth i Justisdepartementet innrømmer at innføringen av det nye lovverket har tatt for lang tid.
– For regjeringens del er det nå viktig å sørge for at en ny straffebestemmelse kommer på plass, og at vi sørger for at disse handlingene rammes av straffeloven, sier Lønseth til NRK.
– Det er ikke til å leve med at slike handlinger kan gå straffritt, selv om de er fremsatt på internett, legger han til.
Lønseth presiserer at det er mulig å gjøre endringer i den eksisterende straffeloven, før den nye trer i kraft. Overfor NTB sier Lønseth at Stortinget vil få en lovproposisjon som gjør det mulig å straffe oppfordring til vold på internett «snarest mulig».
Grunnen til at innføringen av den nye straffeloven lar vente på seg, er problemer med politiets datasystemer.
– Før man iverksetter loven, må det en omfattende endring i IKT-systemene til i politiet. Endringen ta opp i seg at to straffelover skal kunne virke samtidig, det må de faktisk i en periode, sier Lønseth til NRK.
– Oppgaven har tatt for lang tid, og vil fortsatt ta noe tid, fastslår statssekretæren.
- Les også:
- Les også:
– Oldtidssystem
Han tør ikke å love noe tidspunkt for når den loven kan tre i kraft.
– Vi snakker nok om noen år til, uten at jeg ønsker å tidfeste det, sier Lønseth.
– Jeg er fristet til å si at det er litt merkelig at dette tar så lang tid «i verdens rikeste land», sier Wessel-Aas.
Han mener manglende økonomisk vilje ligger bak.
– Dette går bare på budsjettmessige prioriteringer. Men det er ingen hemmelighet at politiet sliter med gamle datasystemer, Windows fra 1997, og gammel IKT. Det er et oldtidssystem, sier Wessel-Aas, og legger til:
– Det er egentlig litt ironisk i denne saken, at det er gamle datasystemer som gjør at disse bloggytringene ikke kan straffes.
- Les også:
- Les også:
– Henger ikke på greip
Øyvind Strømmen er journalist, og har kartlagt ekstreme miljøer på nettet. Han mener dagens kjennelse fra Høyesterett peker på et åpenbart problem den gjeldende straffeloven.
– Her har man en person som har skrevet på sin blogg og på Facebook at det er etisk riktig og hensiktsmessig å drepe politifolk. Det henger ikke på greip at dette ikke er noe man kan straffes for, sier Strømmen til NRK.
Han legger til at han i utgangspunktet er for at ytringsfriheten skal ha vide rammer.
– Men hvis man ser på de juridiske vurderingene er også trykt skrift nevnt i lovverket. Jeg kan ikke se at det er noen praktisk forskjell på på en blogg og en «fanzine», eller annen trykt skrift, sier Strømmen.
Han mener det nå haster med å få innført den nye straffeloven. Han tror likevel ikke Høyesteretts kjennelse vil ha en stor praktisk betydnig for hva som ytres på nettet fremover.
– Det Berge har gjort er så spesielt, de som skriver slike ting under eget navn tenker generelt ikke på lovverk. Dessuten tror jeg ikke det er veldig mange som går rundt med så ekstreme meninger.
– Ingen følger for Krekar
Strømmen mener også dagens kjennelse fra Høyesterett gjør at det blir naturlig å se den ikke rettskraftige dommen mot mulla Krekar i et nytt lys. Krekar ble i mars dømt til fem års fengsel for drapstrusler mot Høyre-leder Erna Solberg.
7. august må Krekar møte i retten på nytt for å svare for nye trusler, blant annet mot tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik (KrF).
Lønseth avviser at Høyesteretts kjennelse også kan få følger for straffesaken mot mulla Krekar.
– Han er dømt for trusler og oppfordring til terror, sier Lønseth og viser til at paragrafene Krekar er dømt og tiltalt for favner videre enn straffelovens paragraf 140, som Berge ble tiltalt for brudd på, sier Lønseth til NTB.
- Les også:
- Les også: