Først okker jeg meg over den konvensjonelle oppbygningen av Jan Olav Gatlands biografi om Ola Raknes. Han ble født på Osterøy, han hadde besteforeldre, han studerte filologi, skrev ordbøker og deltok i den hete språkdebatten i samtiden.
Alt dette er vel og bra, men fordelen med litteratur jamført med livet, er nå en gang at hendelsene ikke må komme i kronologisk rekkefølge.
Mye mot slutten
Ord og orgasme - ein biografi om Ola Raknes Samlaget, 2010
Foto: SamlagetAll den kontroversielle terapien med vaginal- og brystmassasjen, orogonskapet, det selebre besøket av Sean Connery i 1972, og cloudbustingen til kollegaen og mentoren Wilhelm Reich kommer først mot slutten av boken.
Når det først kommer virker det som om biografen har bestemt seg for at Raknes terapimetoder var helt uproblematiske for pasientene, og baserer dette på samtaler med tidligere pasienter som bekrefter dette inntrykket. Dermed får vi heller ikke en helt balansert fremstilling.
De gjentatte beskyldningene fra ikke minst legehold om at Raknes var en kvakksalver mister kraft og interesse når biografen så til de grader har tatt stilling for sitt objekt.
God veiviser
Dermed mister også boken noe av sin troverdighet, og det er synd, for Gatland er en god guide inn i Raknes sin tankeverden. En biografi vil alltid måtte velge mellom liv og verk.
Bibliotekaren Gatland velger seg verket. Mennesket Ola Raknes holder biografen på en armlengdes avstand. Men også selvbildet til Raknes, slik det kommer fram i bøkene han skrev og intervjuene han gav hadde hatt godt av litt mer distanse - et litt tydeligere kritisk perspektiv.
